Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

PODKAST: Etter koronakrisen har EU fått en ny krise i fanget: Energikrisen. Den er det ingen umiddelbar løsning på. – Situasjonen er veldig alvorlig i veldig mange EU-land, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

Den kraftkrevende industrien i Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder CO₂-kompensasjon. I de ti neste årene må staten ut med 70 milliarder kroner til de norske selskapene, viser forsiktig anslag fra Miljødirektoratet.

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Kjøpere i kø for EUs nye grønne obligasjoner. Les også: Utfordringer knyttet til grønnvasking av fond, EU-regler er uklare og halvferdige, mener kritikere. Og: Mange børsnoterte selskaper med store utslipp slurver grovt med rapporteringen av klimarisiko.

Hvilke aksjefond er bærekraftige? Nye EU-regler kritiseres for å være uklare og halvferdige, men bransjefolk tror på bedring på sikt: Både selskaper og fond kan vente seg mer detaljerte krav.

Økt CO₂-avgift gir dyrere bensin og diesel, innstramming for ladbare hybridbiler, nytt milliardfond for klimabistand opprettes. Det er noen av budsjettnyhetene.

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

Etter lange forhandlingar har ein politisk storkoalisjon blitt einig om ein klimaplan for dansk landbruk. Les også: Klimaendringane utslettar korallrev og hedgefond støvsuger marknaden for oljeaksjar.

Gjødselgiganten Yara mener Norge må vurdere å innføre en egen karbontoll og ikke følge EUs opplegg. Statkraft er bekymret for fremtidig hydrogenproduksjon og kraftverkene i Albania. Kraftkrevende industri er ikke tilfreds med EUs forslag til karbontoll.

En flertallsregjering av Ap, Sp og SV kunne staket ut en ny og modernisert kurs i oljepolitikken, men den muligheten glapp da Audun Lysbakken forlot Hurdal.

PODKAST: For ZERO-leder Sigrun Aasland er det en selvfølge at en rettferdig klimapolitikk også må være en effektiv klimapolitikk.

Over 100 milliarder kroner ekstra til fornybar årlig hvis Kina omdirigerer pengestrømmen. Også om: Australsk gigaeksport av solkraft, bitcoins søppelproblem.

EUs energiministre skulle onsdag starte arbeidet med deler av den store klimalovpakken. Men møtet endte i en debatt om energikrisen i Europa.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

Kina dropper kull og vil støtte utbygging av fornybar energi i u-land, sier president Xi Jinping i FN-tale. Joe Biden lover dobling av USAs støtte til klimatiltak i fattige land, men har mye å ta igjen.

Hvordan skal vi tolke de spesielle begrepene i klimarapportene? Hvordan virker Klimapanelets atlas? Har noe gått under radaraen i mediedekningen av rapporten? Vi spør nestlederen i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Etter valget og en sommer med høye strømpriser tegner det seg et behov for å gjøre noe med fordelingen av byrdene med elektrifiseringen av Europa, skriver Andreas Thorsheim.

Sosialdemokratene «ser ingen rolle for det», for De Grønne er det et «fantasifoster». Men de konservative og liberale partiene vil satse på karbonfangst og -lagring (CCS), viser en kartlegging.

PODKAST: En ny Støre-ledet regjering kommer til å bli målt på hvor godt den klarer å lede Norge gjennom en grønn omstilling.

Jonas Gahr Støre skal lede landet med Ap i rollen som kompromissmaskin. Han må levere politiske løsninger som kombinerer store klimakutt med mindre sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Norske selskaper er med i EUs hydrogen-initiativ som utløser milliarder i statsstøtte, men var for sent ute for EUs batteripakke. Nå lover Nærings- og fiskeridepartementet en mer aktiv holdning.

MDG stiller i en annen klasse enn mange av de andre partiene, men kan vi stole på at MDGs politikk fører oss til målet, spør Pål W. Lorentzen.