Det eksisterer en misoppfatning om at nedbygget natur er prisen vi må betale for å sikre næringsutvikling og ny energiproduksjon.

Tap av natur innebærer en alvorlig risiko for økonomisk virksomhet. Naturkrisen påvirker verdi- og forsyningskjeder verden over negativt, noe som selvfølgelig også berører norske bedrifter. Et samlet internasjonalt forskningsmiljø tegner et alvorlig bilde av situasjonen verden befinner seg i. Klimautvalget 2050 og Naturrisikoutvalget peker på det samme.

Vi må forbruke mindre areal

Som i resten av verden forringes økosystemer også her til lands av fragmentering, nedbygging og for intensiv bruk. Utviklingen peker i feil retning, og det handler om langt mer enn turstier og lekeområder i skogen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har dokumentert at norske kommuner har arealplaner som åpner for storstilt nedbygging av skog, myr og jordbruksarealer. Tap av produksjonsarealer for skogsdrift og matproduksjon er alvorlig for primærnæringene.

• Les også: Det bør koste å bygge ned natur

Skal vi klare å snu utviklingen, må vi stramme inn arealforbruket. Det kan ikke lenger være en naturlov at næringsutvikling bare kan skje i naturen. Det bør heller tilrettelegges for å gjenbruke grå arealer – områder som allerede er sterkt påvirket av oss mennesker.

Store muligheter på grå arealer

Grå arealer kan være så mangt. De fleste vil kanskje tenke på grustak eller flatsprengte tomter som er klargjort for utbygging. Men når vi tar med nedlagte industritomter og deponier, blir mulighetene straks flere og mer allsidige.

Det vi derimot mangler, er en oversikt over hvor store områder det er snakk om, hvor de ligger og ikke minst hva en definisjon av grå arealer skal inkludere og ikke.

Her kan nye metoder for å analysere satellittfoto og kartdata ved bruk av kunstig inteligens bidra. Ny bruk av teknologi gjør det mulig å se for seg en mer eller mindre kontinuerlig oppdatert oversikt over hvilke arealer som egner seg for gjenbruk. Det betyr at vi i langt større grad burde kunne styre arealutviklingen aktivt.

Oversikt og kunnskap på kommunenivå

En oversikt over grå arealer i hver enkelt kommune vil gjøre det lettere å unngå å bygge ned natur unødig. Et kommunestyre som vet hvilke ubrukte grå arealer de sitter på, kan lettere peke på alternativene og stille krav om arealgjenbruk.

Det trengs samtidig en styrking av fagmiljøene som kan gi lokalpolitikerne godt beslutningsgrunnlag, både på statlig og kommunalt nivå. Skal kommunene legge sterkere føringer på hvor næringsutvikling skal foregå, må de kunne jobbe proaktivt med kommunestyret og ikke kun respondere på utbyggernes planer.

Vi må unngå at forslag utarbeides av utbyggere og grunneiere på bakrommet, for så å bli presentert gryteklart med fine skisser og velvalgte ord. Prosesser hvor lokalpolitikerne egentlig ikke får eller gis innsikt i hvilke tap for friluftsliv, naturmangfold og kulturlandskap illustrasjonene skjuler.

Gjenbruk ofte dyrere enn å bygge ned urørt natur

Regjeringen har uttalt at den skal utvikle og innføre et naturregnskap i 2026. Det er et godt steg i riktig retning. Men arealpolitikken må også utformes slik at den evner å håndtere den bedriftsøkonomiske logikken som driver frem deler av dagens naturtap. Det er i mange tilfeller dyrere å gjenbruke arealer enn det er å bygge ned urørt natur. Det er en utfordring vi bør kunne løse.

Naturviterne har bedt klima- og miljøministeren og kommunalministeren om en oversikt og plan for gjenbruk av grå arealer. Så langt har Kommunaldepartementet kun bekreftet at det mangler statistikk.

Det at vi mangler en oversikt, vanskeliggjør den kunnskapsbaserte forvaltningen vi ønsker å legge til rette for i Norge.