Vi ønsker å energieffektivisere norske boliger, men lite skjer. Her er fem funn fra artikler og rapporter i 2024 som gir større forståelse for problemene som må løses for å nå målet, skriver Carsten H. Pihl i Huseierne.

Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen, skriver Nils A. Røkke.

Norge har verdens høyeste energiforbruk. Vi må nå slå fast at «nok er nok» og utnytte energien bedre – først og fremst gjennom energieffektivisering og -sparing, skriver økonomiprofessor Anders Skonhoft.

EU har lykkes i å kutte klimagassutslipp. Utfordringen fremover blir å unngå at høye energi- og CO₂-priser avindustrialiserer Europa, og dermed øker de globale utslippene, skriver Bjørn Kjetil Mauritzen i Hydro.

Kritikken fra Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet må møtes med en klimapolitikk som både bedrifter og velgere opplever som lønnsom og fordelaktig, skriver Terje Osmundsen.

Nå har vi kommet dit at vi kan fase ut subsidiene for elbiler i Norge. Drømmen for enhver klimabevisst velger og politiker bør være at den grønne teknologien kan stå på egne bein, skriver Andreas Halse.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 satser på biodrivstoff og utslippskutt i utlandet. Det er uheldig ikke bare for norske utslippsmål, men også for innovasjon og grønn næringsomstilling, skriver forskere fra SINTEF og NIFU.

Småkraft har minimale naturinngrep, blir bygd utan subsidier, kan raskt koma i produksjon og bidreg sterkt til lokal verdiskaping, skriv styreleiar Lars Emil Berge i Småkraftforeninga.

Politikeres lovnader om nye, lokale arbeidsplasser fra havvind og andre grønne industrier er lite verdt når løftene er frakoblet de rettslige rammebetingelsene, skriver Torgeir Overøye i Deloitte.

Å bruke fotballbaner som argument mot solparker trekker oppmerksomheten bort fra andre viktige deler av debatten, skriver Gaute Stokkan i Sintef.

Et oljeforlik vil innebære kompromisser både på miljøets og oljenæringens vegne, men er nødvendig for å omstille norsk økonomi. Et første steg bør være å lete mindre, skriver Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Poenget med å sende ut et farevarsel er at lokale myndigheter og infrastruktureiere skal få tid til å redusere skadeomfanget, skriver værvarslingsdirektør Bård Fjukstad.

Kritisk og undersøkende journalistikk er også viktig.
Men denne gangen har Alf Ole Ask sett skumle hensikter som ikke finnes.

Det er korttenkt når kommuner avviser vindkraft uten at det er gjort ordentlige utredninger, skriver energiforskerne Magnus Korpås og Audun Botterud.

Miljøbevegelsen er først og fremst god på å være mot ting. Nå trenger vi å snakke høyt om hva vi er for, skriver Eivind Trædal i WWF.

Fire år etter lanseringen av karbonfangst på Klemetsrud i Oslo venter Hafslund Celsio fortsatt på staten. Imens ruller nabolandene ut nye satsinger på CO₂-håndtering i høyt tempo, skriver Martine Mørk fra ZERO.

12,5 millioner kroner i timen året rundt (8 760 timer). Det koster forsvaret oss. Naturrestaurering får 2 timer og 24 minutter med samme beløp, skriver Pål Mugaas i Norske Lakseelver.