Spørsmålet om bygging av gassrør til Barentshavet peker seg ut som den viktigste enkeltbeslutningen i norsk petroleumspolitikk.

Gasskraft i Norge er et fossilt luftslott. Frps energipolitikk trenger en realitetsorientering.

Bruk av grå arealer kan øke kraftproduksjon uten å bygge ned mer natur. Men hvor stort er potensialet? Og hva skal til for at slike prosjekter blir lønnsomme? To masteroppgaver ved NMBU har sett nærmere på dette.

På ti år har én elektrisk lastebil blitt til over 3000 – fordi klimapolitikken har fått lov til å virke. Høyre sikrer dette videre når avgiftskuttet på fossilt drivstoff ikke videreføres, skriver Anne Marit Post-Melbye i Zero.

Frps Tor Mikkel Wara er hverken «klimafornekter» eller «klimapolitikkfornekter». Men hvilke konkrete endringer Frp ønsker i den norske klimapolitikken er ikke så lett å få tak på.

Mer ansvar til kommunene skulle legge grunnlag for mer vindkraft og lavere konfliktnivå. Det motsatte skjedde. Nå vil de samme politikerne avvikle ordningen – med samme begrunnelse, skriver Jan-Andre Åsmoen.

DEBATT: Norge merker konsekvensene av et endret klima. For å unngå større skader og høyere kostnader trenger vi et tettere samarbeid mellom byer, kommuner, staten og private aktører om klimatilpasning av den bygde byen.

Aled Dilwyn Fisher i Oil Change International avviser karbonfangst som en sentral klimaløsning. Men han sier lite om hvilke tiltak som i stedet skal kutte utslippene fra europeisk prosessindustri, skriver innleggsforfatteren.

Klimaendringene er i gang, og det skal bli verre. Men de fleste virker handlingslammet. Manipuleres vi til å til å tvile eller gi opp?

EUs klimarevers viser at vi ikke kan la klimapolitikken styres av de som tjener mest på status quo. Det krever en mer skeptisk tilnærming til karbonfangst.

Den kraftige El Niño-episoden antyder økt sannsynlighet for nedbør i kontinental-Europa kommende høst. Normalt betyr dette mindre nedbør i Norge, men prognosene gir ikke noe klart signal om dette nå.

Etiopia plantet over 800 millioner planter på én dag. Det burde vært en verdensnyhet.

Den norske energidebatten preges av enkelthistorier og manglende forståelse for hvordan kraftsystemet faktisk virker.

Klimakrisen er blitt lettere å se. Klimapolitikken er blitt vanskeligere å forklare.

Den globale verdensordenen er i endring. Stormaktsrivalisering og krig gjør internasjonalt samarbeid vanskeligere, samtidig som klima- og naturkrisen haster. Hva bør Norge gjøre når verden ikke lenger blir enige?

EU gir industrien flere år før klimakravene strammes inn. Norge bør bruke tida til å bygge opp karbonfangst og -lagring, skriver Ådne Naper.

Du får ikke sove, for sommernatten er så altfor varm. Andre har det verre, skriver Torbjørn Færøvik.

Den største utfordringen er ikke lenger teknologien, men evnen til å balansere hensyn, lære underveis og samle aktører om felles løsninger, skriver artikkelforfatterne.