Norge bør ikke delta i EUs handelskriger, men vi kan opptre solidariske med EU ved å sende handelssoldater til Brussel. Kreativ solidaritet med Brussel kan spare oss for mye dyrere løsninger, skriver Espen Emil Thygesen i Tankesmien Agenda.

Hjertø og Brooks konkluderer med at Norge bør føre en strengere klimapolitikk uten å ha regnet på hva klimatiltakene vil koste, skriver Frps Tor Mikkel Wara.

Er det mulig å nå FNs naturmål innen 2030? Det spørsmålet står sentralt når tusenvis av utsendinger samles til FNs naturtoppmøte (COP17) i Jerevan i Armenia denne uken. Og noe går faktisk i riktig retning.

Ap-regjeringen mislyktes i forsøket på å få EU til å støtte sine planer om å gjøre Barentshavet til en stor petroleumsregion. Når Norge fortsetter på sin fossile kurs, blir det på eget ansvar.

Regjeringen og Statens vegvesen driver pekelek etter at etaten har droppet klimakrav til stål og sement. Samtidig undergraves markedet for norsk industri som satser på å produsere mer klimavennlige materialer, skriver Martin Melvær i Bellona.

16 organisasjoner ber i et felles brev partiene på Stortinget om å samle seg om fem tiltak for solkraft og energieffektivisering i høstens behandling av statsbudsjettet.

Jonas Nøland vil utvide regnestykket for kraftproduksjon. Men flere kostnadsposter er ikke nødvendigvis løsningen, argumenterer NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold. Han mener energipolitikken trenger beslutningsformer som også tar hensyn til verdier som ikke kan måles i kroner.

De ulike faktorene som påvirker vinterværet, drar nå i forskjellig retning. Jeg endrer min foreløpige prognose fra en kald til en normal vinter, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

Sikkerhetsrisikoen har økt, nye store funn uteblir, og EU er fortsatt kritisk til ny olje og gass fra Arktis. EU-kommissær Dan Jørgensen vil helst ha «hjemmelaget energi», skriver Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse.

Det er bred enighet om at dagens system for utbygging av ny vindkraft ikke fungerer etter hensikten. Fylkesvise energiplaner, der kommunene får plikt til å delta, kan være en av løsningene vi trenger, skriver Truls Gulowsen.

Skjølsvold og jeg er enige om at regnestykket må utvides. La oss videreutvikle begrepet fullkostnad, skriver NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland.

Det er uten tvil en stor jobb å erstatte fossile energikilder med fornybare. Men den er mye mindre enn norske politikere gir inntrykk av, skriver Zero-leder Stig Schjølset.

Fullstendige regnestykker for klimaskader og -tiltak peker mot at Norge bør omstille seg raskere, ikke saktere, skriver Karoline Bakka Hjertø og Melanie Brooks.

Kritikken av regjeringens Grønn bok handler nesten utelukkende om mangel på kutt av klimagassutslipp. Dermed går kritikerne i den samme fellen som regjeringen: De overser dramatikken i det å halvere støtten til kommunale tiltak for klimatilpasning, skriver seniorforsker Carlo Aall.

Selv om Equinor har redusert innsatsen med innvesteringer i fornybar, har de også mer enn kompensert for dette ved teknologiske tiltak som er lite synlige, skriver Tore Killingland.

Vi ser det i økende forsikringskostnader, pressede boligmarkeder, høyere matpriser og stadig større regninger for infrastruktur, skriver porteføljeforvalter Philip Ripman i Storebrand.

En mye omtalt rapport fra Jonas Nøland hevder at kjernekraft har lavere «fullkostnad» enn vindkraft til havs og på land. Fornybar Norge har avfeid rapporten som et bestillingsverk, mens kraftsystemeksperter har kritisert rapportens metode. Men rapporten åpner for et interessant spørsmål, skriver NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold.

I statsbudsjettet 2027 kutter regjeringen i miljøtiltak og forventer at næringslivet skal drive frem sirkulær omstilling på dugnad. Det er ikke slik vi når klimamålene, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.