Norges klimamål for 2035: Styringssignalene til forvaltning og næringsliv ville vært klarere med et nasjonalt delmål – i tillegg til EU-samarbeid og kvotekjøp.

Å endre oljepolitikk i et valgår er vanskelig. Men Aps interne debatt om letingen etter mer olje og gass er et signal om nye tider.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil ikke sette et eget mål for utslippskutt innen Norges grenser og sende det til FN. Både Miljødirektoratet og Klimaråd 2025 anbefaler at det settes et slikt nasjonalt mål – som del av et bredere mål som inkluderer samarbeidet med EU.

Det regjeringsoppnevnte Folkepanelet anbefaler at regjeringen tar grep for å begrense overforbruk. Lykkes vi med det, kan vi doble effekten av norsk klimainnsats, skriver Tonje Orsten Kristiansen i Framtiden i våre hender.

Det trengs et taktskifte i den norske klimapolitikken. Vi håper «Klimaråd 2025» kan være et bidrag.

Dagens strømstøtte og Aps Norgespris har store svakheter. En strømbonus som baserer seg på å fordele verdiskapningen fra vår felles naturressurs, vil være dynamisk, rettferdig og robust, skriver Anders Karlberg.

Senterpartiets kamp mot Frp kan avgjøre høstens stortingsvalg. Kampens kjerne er hvem som er mest imot klimatiltak og EU.

EUs handelsavtale med Mercosur, som omfatter Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, undergraver EUs egen lov mot avskoging, skriver Tørris Jæger i Regnskogfondet.

Det blir spennende å se om Høyre og Arbeiderpartiet nå i vår kan samles om de viktigste spørsmålene i klimapolitikken; et ambisiøst og troverdig mål for utslippskutt i 2035, videreføring av samarbeidet med EU og en forutsigbar økning i CO₂-avgiften.

Europa og Norge står i en kritisk sikkerhetspolitisk situasjon etter USAs nyorientering. Konsekvensene er betydelige, også i klima- og energipolitikken, skriver tre rådgivere i Kruse Larsen.

Når sokkelen elektrifiseres, får Europa mer energi tilgjengelig for de samme klimagassutslippene. Gassen brukes mye mer effektivt i industri og boligoppvarming enn på sokkelen, skriver Tore Killingland.

Det er ikke WWF som har funnet på at det som er bra for naturen, ofte også er bra for klimaet, skriver Jon Bjartnes i sluttreplikk til Norskog.

Av de nær 12 milliardene Enova gir i støtte til klimaomstilling, går forsvinnende lite til sirkulære tiltak, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.

Når bruken av strøm subsidieres, må investeringene i strømsparetiltak få mer støtte dersom målet om 10 TWh energisparing skal nås. Er samfunnet tjent med denne dobbelt-subsidieringen, spør Karen Byskov Lindberg.

Kjernekraft i Norge: Forskningssjef Martin Smedstad Foss ved Institutt for Energiteknikk (IFE) og direktør Jonny Hesthammer i Norsk kjernekraft er enige om ganske mye, men har veldig ulike syn på når et kjernekraftverk tidligst kan stå klart i Norge.

Alle i partidebatten ville forlenge den klimapolitiske samarbeidsavtalen med EU. Men debatten om kvotekjøp vs. kutt hjemme fortsetter som før.

WWF har misforstått både hvilken klimapolitikk vi argumenterer for og hva EUs regelverk om skog og areal handler om, skriver Anne G. Delphin fra Norskog i en replikk til Jon Bjartnes.