Overdøvet av sakene om Epstein-dokumentene og Trumps ønske om å ta Grønland finner vi i årets første uker mange oppløftende store og små nyheter om den omfattende energiomstillingen som foregår – her og nå.

Hadde norske politikere de siste ti årene hørt på rådet fra samfunnsøkonomer, er det lite trolig at man hadde klart å få til den omleggingen av bilparken som vi har fått til i Norge, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

Er det de grønne eller energiminister Terje Aasland (Ap) som utgjør den største trusselen for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, spør professor Erling Moxnes.

Nye datasentre bør inngå i integrerte energiklynger. Det er en av flere endringer som må til for å forberede kraftsystemet vårt på veksten i kunstig intelligens og datasentre, skriver teknolog Silvija Seres.

Byggsektoren mangler innsyn i hvilke typer avfall som faktisk brennes i norske forbrenningsanlegg. Det undergraver tilliten til fjernvarme, konkurranse og kunnskapsutvikling, skriver fire forskere og rådgivere.

I disse dager treffer Epstein-filene de involverte med sine usminkete sannheter. På samme måte vil miljøarkivene kunne treffe folk om 50 år, mener arkitekt og professor emeritus Harald N. Røstvik.

Når Sintef-forskerne avviser legitim kritikk med merkelapper som «kirsebærplukking» og «stråmenn», bidrar de ikke til å ta en viktig debatt videre, mener Aled Dilwyn Fisher i Oil Change International.

Sosial aksept blir ofte trekt fram som viktig i omstillingsprosessar der nye teknologiar vert teke i bruk. Men den typiske forståinga av sosial aksept er mangelfull, skriv forskarane Bård T. Haugland og Arild Ohren.

Melkøya-prosjektet er igjen gjenstand for et uansvarlig spill. Frps alternativ – gasskraft uten rensing – er et (forurensende) luftslott.

Ja til gassrør fra Barentshavet, mest mulig oljeleting i nord, et lunkent tja til havvind i Nordsjøen – og nei til ny kraftkabel til Danmark. Energiminister Terje Aasland viser fram «annerledeslandet» Norge i et Europa som – av mange grunner – vil frigjøre seg fra fossil energi.

Dette er en anmodning fra 31 organisasjoner til statsbudsjettet for 2027, hvor vi ber om en styrket satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygninger.

Donald Trump skaper ustabilitet, akutte konflikter og kriser. Strategier for å møte de langsiktige krisene – klimaendringer og risikoen for økologiske sammenbrudd – blir avgjørende når Europa nå bygger allianser med andre enn USA.

Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

Dagen etter at energiminister Terje Aasland tilbød 57 nye utvinningstillatelser, tildelte den britiske regjeringen støttekontrakter til 8,4 gigawatt havvind. En av Norges største gasskunder kan dermed være på vei mot nullutslipp i kraftsektoren i 2030.

Stråmannsargumentasjon og kirsebærplukking om karbonfangst og -lagring (CCS) tar oss ikke videre i den livsviktige innsatsen mot global oppvarming, skriver fire Sintef-medarbeidere i replikk til Aled Fisher.

Donald Trump vil dominere verden gjennom fossil energi. At USA forlater FNs klimaorganisasjoner og tar Venezuelas olje er to sider av samme sak.

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

Ap og Høyre framstiller norsk olje og gass som innenfor Parisavtalen. Det bør de slutte med.