Donald Trumps overbevisende seier i det amerikanske valget er et alvorlig tilbakeslag i klimakampen.

Hvor er Jonas? Regjeringen han leder, ber nå om innspill til et klimamål for 2035 som er så lavt at det vil være brudd med Parisavtalen og i strid med klimaloven.

EUs viktige Draghi-rapport fremmer ønske om norsk rørgass på lange kontrakter til Europas industri og forbrukere. Men EU vil ha den billig. Equinor dropper planer om hydrogenrør til Tyskland, og Shell legger vekk planer om fabrikk for blått hydrogen på Nyhamna-anlegget.

Hva hvis Kamala Harris vinner presidentvalget i USA, Kina passerer utslippstoppen, og Putin presses på defensiven?

Denne #Klimalederen er en jakt på lyspunkter i en tid med mange nyheter om at tiltak mot klimaendringene kommer for sent og at tempoet i omstillingen er altfor svakt.

Kanskje Equinors forhandlingsutspill om subsidier til flytende havvind kan føre til et resultat som faktisk sikrer gode og stabile rammer for utbygging? Men politikerne må sørge for at regningen går dit den skal, nemlig til oljeselskapene.

Rikelig tilgang på rimelig strøm har vært noe vi har tatt for gitt i Norge. Nå må vi venne oss til at dette tar slutt.

Vil statsminister Jonas Gahr Støre følge opp anbefalingene fra EØS-utvalget? I så fall – går Senterpartiet ut av regjeringen?

Vi er på vei inn i knapphetens tidsalder. Ny teknologi hjelper, men vi må også bruke alle slags ressurser mye smartere enn før.

Det trengs nyskapende politikk og reformer som møter fordelingseffektene av klima- og energipolitikken på en mye bedre måte enn nå.

Det blir nye omganger om Norges forhold til EU når EU-kommisjonen nå foreslår å kutte utslippene med 90 prosent til 2040.

Forbruksbaserte utslipp: Vi setter store CO₂-avtrykk utenfor egne grenser. Skal vi få til atferdsendringer som monner, må politikken og næringslivet ta ledelsen.

Mer av alt – raskere? Dessverre. Det bygges svært lite ny fornybar energi i Norge. Diesel- og bensinsalget er også overraskende standhaftig – i lys av at det er solgt over 300 000 elbiler de tre siste årene.

Folk flest bør få CO₂-kompensasjon – akkurat som industrien. Klimapolitikken flytter milliarder. Da kan man ikke lukke øynene for fordelingseffektene som oppstår.

Klimautvalget 2050 leverer mange konkrete forslag, men også en metode som kan brukes på tvers. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig dyp og bred.

Statsbudsjettet for 2024 gir svar på en del store spørsmål i klima- og energipolitikken, men mye står fortsatt åpent. Sjekk også hvor de store pengene går: CO₂-kompensasjon for industrien sluker 6,4 milliarder kroner neste år.