Tross intense forhandlinger ble det ingen global, juridisk bindende plastavtale denne gangen. Hva skjedde, hvorfor sviktet prosessen – og hvilken vei går vi videre? Vi spør NIVA-forsker Emmy Nøklebye.

Under COP29 i Baku ble det enighet om rammene for karbonmarkeder under Parisavtalen. Hæge Fjellheim i Veyt forklarer hvorfor det var viktig.

Spesielt i Asia vil å installere karbonfangst på eksisterende anlegg være den mest kostnadseffektive måten å komme til netto null på, sier Claire Curry i BloombergNEF.

Skal karbonfangst og -lagring bidra til å holde oppvarmingen under 2°C, må det målrettet politikk og mer investeringer til. Vi snakker med hovedforfatter Tsimafei Kazlou.

– Vi trenger handling, ikke flere utredninger, sier forskerne i oppropet, som i ukene siden stortingsmeldingen om natur ble lagt frem har samlet 765 underskrifter.

Kinas raske vekst har skapt en maktforskyvning verden knapt har sett maken til. Professor Øystein Tunsjø forklarer hva supermaktrivaliseringen mellom Kina og USA betyr for klimakrisen.

Direktefangst og annen teknologisk karbonfjerning er en del av klimaløsningen. Men vi må prioritere å fange karbon fra store punktutslipp, sier Mona Mølnvik.

Vi kan bremse global oppvarming uten karbonfangst og -lagring. Men vi når ikke klimamålene uten, forklarer professor Martin Fernø.

Kontrastene mellom katastrofen i Valencia og ekstremværet Jakob er voldsomme. Vi spør klimatilpasningsekspert Carlo Aall om vi likevel kan dra lærdom fra dem begge.

Opptaket av CO₂ i skogen vår er ikke lenger som det bør være, og vi er ikke alene i Norge om det. Vi spør klimaforsker Glen Peters hva som foregår.

En marin hetebølge har skapt en eksplosjonsartet vekst av lakselus i Nord-Norge. Vi spør eksperter fra Havforskningsinstituttet hva klimaendringene betyr for havbruket i nord.

Over halvparten av oss er positive til kjernekraft, ifølge en ny survey. Men hva om det blir planlagt et kjernekraftverk i vårt eget nabolag? Vi har spurt professor Endre Tvinnereim.

Hvis Norge ikke innlemmer den nye NZIA-forordningen i EØS-avtalen, kan det raskt få konkrete konsekvenser for blant annet karbonlagring og fornybar energi, advarer jussprofessor Catherine Banet.

Klimaloven bør styrkes på flere punkter, mener jurist og rådgiver Hannah Brænden. Av hensyn til neste generasjon bør vi også få fortgang på nasjonale utslippskutt.

Norge trenger mer energi. Kan kjernekraft være en løsning? I så fall, når, og hva slags? Vi spør Chris Gadomski, sjef for kjernekraftanalyse i BloombergNEF.

Overgangen til et utslippsfritt samfunn blir dyr. Men prisen for å la være å handle er mye, mye høyere, advarer klimaøkonom Marshall Burke.

Når offentlige etater planlegger arealbruk, havner ofte økologiske hensyn langt bak i køen. Vi spør forsker Katja Malmborg om det er nødt til å være slik.