LO-sekretær Are Tomasgard mener Norge bør slutte seg til EUs sosiale klimafond. Det vil gi Norge penger tilbake, i tillegg vil vi få mer kunnskap om de sosiale virkningene av det grønne skiftet.

EU innleder omfattende dialog for å skape et mer klimavennlig og bærekraftig landbruk. Slik håper den å dempe konfliktene om reformer av landbrukspolitikken. De første signalene om hvordan dette vil se ut, kommer 19. februar.

Mer sikkerhet og konkurransekraft og mindre oppmerksomhet mot grønn omstilling. Det er de klare prioriteringene til de tre neste EU-formannskapene.

Norge har sagt ja til å delta i EU-kommisjonens ekspertgruppe som skal se nærmere på hvordan man i praksis skal forenkle behandling av konsesjoner for fornybar energi, slik som vindkraft. Dette skjer før de nye EU-reglene er blitt en del av EØS.

LO og NHO er ikke på talefot for tiden, men de står samlet om en viktig beskjed til regjeringen. Norge må oppdatere klimaavtalen med EU nå. I tillegg mener LO og NHO at Norge må redusere etterslepet av klima- og energilover som ennå ikke er innarbeidet i EØS-avtalen.

EUs energibyrå Acer sier den ikke har noen direkte beslutningsmyndighet overfor Norge eller norske parter i spørsmålet om forlengelse av konsesjonen for kablene til Danmark.

De administrative byrdene på næringslivet i det grønne skiftet må reduseres. Ting må gjøres mindre byråkratisk, var en av konklusjonene i en debatt om klimamålene i EU frem mot 2040. Det var oppsummeringen fra statssekretær Anikó Raisz fra det ungarske formannskapet.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik sier Norge starter forhandlinger om tilpasninger for den omstridte LULUCF-forordningen. Den handler om skogens opptak av CO₂.

Teknologi fra den omstridte utvinningen av skifergass, kan gi verden en ny betydelig ressurs av fornybar og ren energi. EUs energiministre ber nå om en plan for å bygge ut mer geotermisk energi.

Eftas overvåkingsorgan Esa sitter rolig og følger debatten om eventuelt kutt av strømkablene til Danmark. Men import av høye strømpriser fra Tyskland er et hett tema på mandagens energiministermøte i EU. Det sørger den svenske energiminister Ebba Busch for.

EU sliter med å gjennomføre den vedtatte klimapolitikken. Økt internasjonal spenning med krig i Ukraina og Midtøsten fører til usikkerhet om hvor raskt medlemslandene vil fase ut bruken av gass.

Energiprisene i Europa vil falle, spørsmålet er hvor mye. Men prisen på gass vil ikke bli like lav som den var før energikrisen. Og Europa vil i flere år ha betydelig høyere energipriser enn USA.

Passasjerer skal få styrket sine rettigheter når de reiser på turer som kombinerer flere transportmidler. Denne uken ble EU-landenes transportministre enige om dette. Nå gjenstår forhandlinger med Europaparlamentet før loven endelig er vedtatt.

På EU-kommisjonens bord ligger forslag om å inngå avtaler med Norge om langsiktige gassavtaler til fast pris. Fordelen for Norge er at dette skal sikre at så lenge EU-landene trenger gass, vil den komme fra Norge.

EU-kommisjonen sier nei til at klima- og miljøorganisasjoner kan bruke EU-penger til å drive lobbyvirksomhet mot EU. Dette er en klar innstramming av EUs regler for økonomisk støtte.

23 EU-lover står på listen som Norge og EU er enige om at det haster med å innføre i EØS.  Den eldste er vel 20 år gammel. Ti av de 23 gjelder energiområdet. Flere av dem er i den omstridte Ren energipakken. Men så langt går det sakte med innføringen, fordi det stanser opp i Norge.

EU-kommisjonen vil la næringslivet slippe unna med mindre klimarapportering for å bedre industriens konkurransevilkår. Utenriksminister Espen Barth Eide tror ikke dette betyr at EU vil slakke på klimapolitikken, men han er bekymret for utviklingen av lovgivning for å ta vare på natur.