Å endre oljepolitikk i et valgår er vanskelig. Men Aps interne debatt om letingen etter mer olje og gass er et signal om nye tider.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil ikke sette et eget mål for utslippskutt innen Norges grenser og sende det til FN. Både Miljødirektoratet og Klimaråd 2025 anbefaler at det settes et slikt nasjonalt mål – som del av et bredere mål som inkluderer samarbeidet med EU.

Senterpartiets kamp mot Frp kan avgjøre høstens stortingsvalg. Kampens kjerne er hvem som er mest imot klimatiltak og EU.

Kjernekraft i Norge: Forskningssjef Martin Smedstad Foss ved Institutt for Energiteknikk (IFE) og direktør Jonny Hesthammer i Norsk kjernekraft er enige om ganske mye, men har veldig ulike syn på når et kjernekraftverk tidligst kan stå klart i Norge.

Alle i partidebatten ville forlenge den klimapolitiske samarbeidsavtalen med EU. Men debatten om kvotekjøp vs. kutt hjemme fortsetter som før.

Energiminister Terje Aasland foreslår at det settes tak for subsidiene folk med høyt strømforbruk skal få gjennom ordningen med Norgespris på strøm. Det er et fornuftig grep, men flat støtte til alle ville vært å foretrekke.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret fortjener applaus for forslaget om å møte boligmangel med ombygging av eneboliger til flere enheter. Slik ombruk sparer utslipp og ressurser.

Med Jens Stoltenberg får Norge en finansminister med sterkt engasjement og stor kunnskap om klima- og energipolitikk.

Alternativet til Norgespris på strøm er en Norgesbonus – der vi alle får utbetalt vår andel av pengene staten drar inn på høye strømpriser.

Jonas Gahr Støre og Terje Aasland ser ut til å få bred politisk støtte til grepet som skal gi fastpris på 40 øre/kWh til strømkunder i hytter og hus. Men det kan dukke opp mange djevler når detaljene skal utformes.

Senterpartiets exit fra Støre-regjeringen vil gjøre det lettere å få til en solid og langsiktig ramme rundt Norges klimapolitikk. Ap kan nå få støtte fra Stortingets EØS-flertall når klimamålene for 2035 skal fastsettes.

Den neste store klimasaken på regjeringens bord vil også handle om forholdet til EU. Overlever Støre/Vedum-regjeringen nå, kommer det en ny sak med stor sprengkraft når Norges klimamål mot 2035 skal fastsettes.

Skal vi ta sentrale Sp-politikere på ordet, så styrer Norge nå mot regjeringskrise på EUs fjerde energimarkedspakke. Slik stortingsrepresentantene Sandra Borch og Alexander Øren Heen uttaler seg, er det ikke mye rom for tilbaketog.

Fremskrittspartiets klima- og energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen synes ikke det er så nøye om Norge bryter Parisavtalen og mener EU begår energipolitisk harakiri.

Frps Terje Halleland ba finansminister Trygve Slagsvold Vedum om å regne ut hvor mye staten drar inn på høye strømpriser. Svaret viser at det trengs reformer som tilbakefører mye mer penger fra staten til folk flest enn tilfellet er i dag.

At regjeringen inngår avtaler om mulig kvotekjøp fra Benin, Jordan, Senegal og Zambia er en god nyhet. Men vi må huske at slike kvotekjøp ikke er et alternativ til utslippskutt i Norge og i EU. Det er et tillegg.

Støre/Vedum-regjeringen vil utsette beslutninger om det fremtidige klimasamarbeidet med EU. Dette vil svekke rammeverket rundt Norges klimapolitikk og frata næringslivet forutsigbarhet.