Velkommen til første utgave av nyhetsbrevet COP29, hvor vi vil følge utviklingen frem til klimatoppmøtet i november.

Hovedsaker denne gang:

• Klimafinans: Om det nye, kvantitative målet som må vedtas i høst – og om alt det andre som må skje for å mobilisere nok penger til klimaomstillingen.
• Klimaplaner: Om under et år skal landene levere nye klimaplaner med oppjekkede ambisjoner – og dette henger også sammen med finans.
• Klimadata: IEA tar en større rolle i å kontrollere oppfølgingen av klimaavtalene – og Verdensbanken gir oversikt over karbonprising.

Klima og finans: – Vi må se på hele rammeverket

Nyheten: Årets klimatoppmøte har én hovedsak – tallfeste et nytt mål for finansiering av utslippskutt og tilpasning. Men agendaen for beslutningstakerne er i realiteten enda mer omfattende: Hvordan finansiere selve den globale omstillingen?

Bakgrunn: – Vi trenger en helt annen debatt om klimafinans i år. Vi må se på hele det finansielle rammeverket, sa Jennifer Morgan, statssekretær og klimautsending i det tyske utenriksdepartementet under et nettmøte hos Table Media denne uken.

Torsdag og fredag inviterer Tyskland til Petersberg-dialogen i Berlin, et årlig uformelt klimapolitisk møte der rundt 40 ministre stiller, blant dem klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. USA og Kinas ferske klimautsendinger John Podesta og Liu Zhenmin vil være på plass. Dette er første gang de to møtes. På møtet diskuteres ofte ideer som blir sentrale på årets klimatoppmøte.

Fra milliarder til billioner

På COP-møtene og i de globale klimaforhandlingene dreier «klimafinans» seg om støtte fra de rike landene til klimatiltak i utviklingsland. Under COP29 i Baku i november går hovedsaken under det kranglete akronymet NCQG – «new collective quantified goal for climate finance». Dette målet skal avløse det beryktede målet om 100 milliarder dollar årlig, et løfte som ble gitt av de rike landene under toppmøtet i København i 2009, men ennå ikke er formelt innfridd.

Det er fortsatt åpent hvordan NCQG blir skrudd sammen. Sentrale spørsmål er uavklarte, som hvem som skal være givere og mottakere av penger, og ikke minst hvor stort målet blir. Danmarks minister for bistand og global klimapolitikk, Dan Jørgensen, sier det slik:

– Til nå har vi snakket om milliarder, men det vi har bruk for, er billioner.

Han tar ikke munnen for full. Ifølge en studie fra en FN-ekspertgruppe trenger utviklingsland (ikke inkludert Kina) 2,4 billioner dollar i året innen 2030 til investeringer i klima- og energiomstilling. Globalt er det behov for 9 billioner dollar.

Idédugnad: Fra nye finansinstrumenter til milliardær-skatt

Med slike summer i spill, mener sentrale aktører som Morgan at debatten under møtet i Berlin og senere må dreie seg om mer enn den tradisjonelle tilnærmingen til klimafinansiering.

– Kostnadene ved klimakrisen er rett og slett ekstreme. Vi ser det av alle de ulike studiene som kommer, sier Morgan.

Ressurssterke utviklingsland (les: Kina, Saudi-Arabia, Brasil og flere) må bidra, utviklingsbanker som Verdensbanken må låne ut mer til klimatiltak, og ikke minst må privat kapital mobiliseres. Jørgensen sier at et nytt globalt mål må omfatte penger fra både offentlige og private kilder samt subsidierte lån fra utviklingsbanker.

Morgan er oppmuntret av at det pågår mer sofistikerte og detaljerte samtaler om finans og investeringer enn tidligere, for eksempel på G20-møtene.

– Det du trenger for å få fart på fornybar energi rundt om i verden, er annerledes enn det du trenger for å få fart på restaurering av skog, eller tilpasning, eller tap og skade. Vi er landene som vil avgjøre om 1,5 grader fortsatt vil være der som en mulig grense for planeten eller ikke, og det er ekstremt viktig å ha disse samfunnsdebattene. Vi må tenke gjennom alle de ulike alternativene, sier hun.

Konkrete tiltak, forhandlingsspor og debatter om klima og finans går nå i mange retninger, både innenfor og utenfor den formelle COP-prosessen. Her er en liste – som sikkert er ufullstendig:

• Verdensbanken: 11 land, blant dem Norge, stilte sist uke med 11 milliarder dollar til nye finansinstrumenter. De skal gjøre Verdensbanken i stand til å låne ut 70 milliarder dollar i løpet av tiåret til blant annet klimaformål. Samtidig pågår mange diskusjoner om å gjøre også andre multilaterale finansinstitusjoner i stand til å yte mye mer støtte til klimainvesteringer.

• Redusere risiko: For u-land er et velkjent problem at kapitalkostnadene er mye høyere enn i de rike landene. Det bremser investeringer i f.eks. fornybar energi. Prosjekter er i gang for å bøte på dette, med løsninger som «Green Guarantee Company». Målet er å utløse 1 milliard dollar i klimafinansiering til utviklingsland. Investeringsfondet Norfund, eid av den norske stat, er en av investorene i dette selskapet.

• Milliardær-skatt: Brasil forsøker som formannskap i G20-gruppen å skape oppslutning om et forslag om en egen skatt på de superrike. En 2 prosent skatt kan gi inntekter på 250 milliarder dollar årlig, skriver FT.

• Globale skatter: Kenya, Barbados og Frankrike leder en internasjonal arbeidsgruppe som ble lansert under COP28 i Dubai. Oppgaven er intet mindre enn å foreslå nye skatter og avgifter der inntektene skal brukes til klimatiltak og bærekraftig utvikling. Forslagene skal være klare innen neste års klimatoppmøte, COP30 i Brasil. Blant mulighetene: Flyskatt, skatt på skipsfart, på utvinning av fossil energi, på finanstransaksjoner. En skatt på 5 dollar per tonn CO₂-utslipp ville generere 210 milliarder dollar i året, skriver Laurence Tubiana fra European Climate Foundation. En skatt på 0,1 prosent på finanstransaksjoner kan gi 418 milliarder dollar. Slike løsninger blir ikke lett å få gjennomslag for, men Tubiana ser oppmuntrende tegn. For eksempel ble skatt nevnt som en av flere «innovative kilder til finans» i teksten fra klimatoppmøtet i Dubai.

Skipsfarten styrer mot global karbonpris? Parallelt med COP-prosessene følger Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) kursen den har holdt en stund. På et møte i mars ble medlemslandene enige om neste skritt i arbeidet med utslippskutt. IMO-sjef Arsenio Dominguez sier til New York Times at han er sikker på at organisasjonen vil ha på plass en mekanisme for prising av utslipp neste år. Avisen sier IMO med vedtaket i realiteten har «forpliktet seg til å skape verdens første globale karbonpris». Detaljene gjenstår – hva slags prising av utslipp, hvordan pengene skal brukes, og så videre – men i vedtaket er alternativer konkretisert.

«Her snakker vi om noe som virkelig kan ta klimafinans til et høyere nivå,» sier Dominik Englert, økonom som jobber med grønn skipsfart i Verdensbanken.

Nasjonale klimaplaner på tegnebrettet

Nyheten: Under Parisavtalen må landene levere nye nasjonale klimaplaner innen februar 2025. Fremskritt på finans kan påvirke ambisjonsnivået.

Bakgrunn: De nasjonalt fastsatte bidragene (NDC), som planene heter, er en hjørnestein i Parisavtalen. Minst hvert femte år skal landene levere nye planer som skal være mer ambisiøse enn de forrige. De skal vise hvordan landet skal kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene.

De nåværende planene gjelder frem til 2030, mens de nye NDC-ene gjelder for perioden fra 2030 til 2035. Målet for utslippskutt skal dekke hele økonomien, altså alle sektorer og alle klimagasser. Det må betydelig skjerping av planene til for at verden skal nærme seg målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Graden av suksess eller fiasko på finansiering ved COP29 kan påvirke hvor ambisiøse planene blir. Utviklingsland kan gjøre en ambisiøs NDC avhengig av betydelig økning i finansieringen som rike land stiller opp med.

En velkjent konfliktlinje under klimaforhandlingene går mellom de «gamle» industrilandene og ulike grupperinger av utviklingsland, der også ressurssterke land som Kina, Saudi-Arabia og Brasil inngår. De «gamle» rike landene er i stigende grad opptatt av at u-landene med solide ressurser må bidra mer til klimafinansiering.

• Går COP-troikaen foran? En nyvinning under COP28 var at vertskapet derfra (De forente arabiske emirater) gikk sammen med vertskapet for COP29 (Aserbajdsjan) og COP30 (Brasil) i en troika som sammen skal drive frem ambisjonsnivået i NDC-ene. Nylig lovet de tre i et felles brev at de selv vil sende inn NDC-er som er i tråd med en utvikling mot 1,5 grader.

Nye data: IEA måler fremdriften

Følger vi opp COP? Det internasjonale energibyrået (IEA) har «oversatt» enigheten fra COP28 i Dubai til et sett indikatorer. Mandag lanserte byrået en egen side der fremdriften måles. Blant tiltakene og målene som fant veien inn i teksten i Dubai, var: En tredobling av fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030, akselerere utfasingen av kullkraft, nå netto nullutslipp av CO₂ innen 2050, en omstilling vekk fra fossil energi. Prosjektet er en del av et utvidet samarbeid mellom IEA og FNs klimakonvensjon (UNFCCC).

• Behov for en COP-friskning? Da bør du oppsøke vår store oppsummering av COP28.

Karbonprising – alt på ett sted: Verdensbankens Carbon Pricing Dashboard gir god oversikt over status for prising av klimagassutslipp (kvotemarkeder og skatter) verden over.

Alt om kvotemarkeder: Hvis du vil gå dypere inn i utviklingen i kvotemarkeder, er ICAPs årsrapport stedet. Ved begynnelsen av 2024 var 36 systemer for handel med utslippsretter i drift, og de dekket til sammen 18 prosent av verdens klimagassutslipp.

Klimastatus Europa: I 2023 var gjennomsnittstemperaturen i Europa 2,6 °C over førindustriell tid, en tangering av rekorden fra 2020. Rapporten European State of the Climate ser spesielt på ekstremvarme og hetebølger på vårt kontinent – les vår artikkel.

Global oppvarming: I mars ble den tiende månedsrekorden på rad satt for global temperatur. De ekstremt høye havtemperaturene er spesielt bekymringsfullt. Les ekspertintervju: Hva er det som skjer med havet?

Status & hva må gjøres – altomfattende infografikk: Organisasjonen Energy and Climate Intelligence Unit har i en tiltalende infografikk-form laget en nærmest fulldekkende oversikt over klimastatus fra FNs klimapanel siste rapporter samt hva som må gjøres.

Norge vil kutte i utlandet

Klima- og miljødepartementet (KLD) inngikk i fjor høst tre intensjonsavtaler med land – Senegal, Marokko og Indonesia – om samarbeid om utslippskutt. Ingen avtaler om kvotekjøp er signert ennå, får vi opplyst i KLD. Eventuelle avtaler vil bli gjennomført i henhold til Parisavtalens artikkel 6.2 om bilaterale avtaler. KLD arbeider også med programmer for kvotekjøp gjennom Verdensbanken. Som del av dette opplegget ble en avtale om kjøp av kvoter inngått med Usbekistan i fjor.

Norge vil få godskrevet utslippskutt i eget klimaregnskap, mens landet vi samarbeider med, må plusse på tilsvarende i sitt regnskap for å unngå dobbeltelling. Frem mot 2030 er slike avtaler mest relevante for å innfri stortingsvedtaket om at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Se vår oversikt over Norges klimamål.

Verdensbankens Carbon Pricing Dashboard inneholder fakta om de bilaterale samarbeidsavtalene under artikkel 6.2. Sveits er til nå det mest aktive landet, og har inngått avtaler med Thailand, Ghana og Vanuatu.

Kalender: På dagsordenen fremover

25.-26. april: Berlin: Petersberg klimadialog, konferanse på ministernivå arrangert av den tyske regjeringen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er blant de rundt 40 ministrene som deltar, sammen med COP-«troikaen» – lederne for COP28, COP29 og COP30.

28.-30. april: Torino: Energi- og klimaministre fra G7-landene møtes.

14. mai: Paris: Toppmøte om ren energi til matlaging (Clean Cooking) i Afrika. Statsminister Jonas Gahr Støre leder konferansen sammen med Tanzanias president og lederne for IEA og Den afrikanske utviklingsbanken.

3.-13. juni: Bonn: Forhandlingsmøte under Parisavtalen som fungerer som opptakt til COP29. Underkomiteer forbereder beslutninger som skal treffes under COP29.

13.-15. juni: Puglia: G7-toppmøte.

22.-23. september: New York: Summit of the Future, FN-toppmøte som skal drøfte en global «Pact for the Future».

5. november: Presidentvalg i USA.

11.-22. november: Baku: COP29.

18.-19. november: Rio: G20-toppmøte.

Innen februar 2025: Landene skal levere nye planer for nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

November 2025: Belém: COP30.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 24. april 2024. Oppdatert 25. april med Norfunds engasjement i Green Guarantee Company, og med flere detaljer om Petersberg-dialogen).