Det var i en NRK-sak, Sp-høvding saknar partiet sitt, at Sundsbø nylig kritiserte partiledelsen for å ikke promotere partiprogrammets grønne formuleringer. Sundsbø er ingen hvemsomhelst i Senterpartiet. Han var blant annet landbruksminister i Willoch-regjeringen og statssekretær for olje- og energiminister Ola Borten Moe i Stoltenberg 2-regjeringen. I det sivile liv har han vært alt fra toppsjef i Norges forskningsråd til konsernsjef for energi i Elkem.

Sundsbø har rett i at partiets grønne politikk holdes godt skjult. Til gjengjeld mangler det ikke på utspill som kan få grønne medlemmer til å se rødt.

Et eksempel er Geir Pollestads polariserende utspill i februar:  – Vi må bygge ned enda mer norsk natur! 

I fjor la regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 etter to års arbeid fram sine anbefalinger om hvordan Norge kan nå målene i klimaloven. En god anledning for partiene til å invitere til en åpen og fordomsfri diskusjon. Men kun en drøy halvtime etter at rapporten var lagt fram, slo Sps Gro Anita Mykjåland fast at partiet er kritisk til noen av utvalgets aller viktigste forslag. Uten å ha vurdert helheten og begrunnelsene for anbefalingene. Slikt blir for grunt. 

En gjenganger er Ola Borten Moe. Det grønne skiftet er galskap satt i system, sa han nylig. Et av poengene hans var at Norge ikke har nok fornybar kraft som kan erstatte den fossile. Men Borten Moe nevnte ikke egen historikk når det gjelder for eksempel havvind. Under overskriften Grønn svada i 2020 spurte han: Hva skal vi med svært kostbar havvind vi ikke trenger? I 2011 tok han liv av Sps havvindinitiativ da han ble olje- og energiminister etter partifelle Terje Riis-Johansen. – Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs, sa Borten Moe.

Våren 2020 kjempet Sp for en mer lukrativ oljeskattepakke enn den regjeringen Solberg foreslo. Nationen og mange andre aktører tok til motmæle, uten hell. Oljeskattepakken må stanses, skrev Nationen også to år etter. Sp valgte heller å innføre mer skatt for vind- og vannkraft.  

Sps grønne konfliktsaker var tema for en gjennomgang jeg skrev i Klimastiftelsens nettavis Energi og Klima i 2020: Senterpartiets klimapolitikk: Stor intern uenighet om viktige saker. Artikkelen ble en av våre mest delte i 2020. Fordi jeg var aktiv i Sp fram til 1991 da jeg meldte meg ut for å bli journalist, kjenner jeg mange i partiet i hele Norge. Etter hvert som artikkelen ble delt fikk jeg meldinger fra det som best kan karakteriseres som fortvilte medlemmer som hadde meldt seg inn den gangen Sp var det grønneste partiet.

Vårt Land-journalist Per Anders Hoel fulgte opp med sak om Sps klimaregnskap. I 2020 hadde partiet vært i opposisjon siden 2013. Opposisjonstilværelsen gir stortingspartier mange anledninger til å foreslå saker man brenner for, uten å ta de hensynene man må i regjering med andre. Hoels kartlegging viste at Sp fra 2017 til 2020 hadde fremmet 143 egne representantforslag. Bare tre av disse med formål å kutte klimautslipp, de handlet om mer bruk av norsk skog. Ingen av de 337 spørsmålene Sp-representantene stilte i Spørretimen, handlet om å kutte utslipp.

Så hva kan Sp gjøre for å bli et parti som bidrar til at klimamålene nås heller enn å stadig så tvil om dem? Her er noen eksempler:

• Benytte Klimautvalgets grundige arbeid til å lage en helhetlig plan for hvordan oljealderen kan avrundes velorganisert og i tide til å nå klimamålene, kombinert med å incentivere miljøvennlig næringsutvikling i hele landet.
• Droppe nye konsesjoner for leting etter mer fossil energi og kreve at oljesektoren selv bekoster utbygging av flytende havvind for elektrifisering av egne installasjoner.  
• Innrette skattereglene slik at det blir gunstigere for kraftselskapene å investere i mer fornybar kraft.
• Innrette tilskuddsordningene slik at kommuner, næringsliv og husholdninger investerer betydelig mer i sol på taket, varmepumper og energieffektivisering.
• Bidra med kunnskap om at noe høyere strømpris enn vi tradisjonelt er vant til er en av sidene ved det grønne skiftet. Foreslå reformer som gjør at den økte profitten kraftselskapene derfor får, omfordeles til folk flest slik at vi «også reduserer grunnlaget for vedvarende konflikter rundt klima- og energipolitikken», som min kollega Anders Bjartnes skriver her på Energi og Klima.

Jeg vet ikke om dette er noe Svein Sundsbø stiller seg bak, men denne politikken vil gjøre Sp grønnere. Men viktigst: kutte utslipp og få fart på energiomstillingen.  

(Innlegget har stått på trykk i Nationen 23. mars 2024.)