Siden 2021 har EU vedtatt store endringer i klima- og energipolitikken som gjør at deler av «Ren energipakke», som også kalles fjerde energimarkedspakke, har gått ut på dato. Dette har særlig skjedd gjennom de to lovpakkene som kalles «Fit for 55» og «Repower EU.»

Nesten all denne lovgivningen er merket EØS-relevant, men den endelige vurderingen av dette gjøres når regelverket trer i kraft i EU.

Fornybar Norge mener Norge må ta de nye lovendringene samtidig med at regjeringen behandler «Ren energipakke», som regjeringen nå har samtaler med EU om.

– Dersom Norge ikke gjør det, vil det skape store problemer for norske bedrifter, sier lederen for Fornybar Norges Brussel-kontor, Niklas Kalvø Tessem til Energi og Klima.

Acer fortsatt en nøtt

Det er i «Ren energipakke» at det omstridte direktivet om utvidelsen av Acers virkeområde ligger. Det er ikke revidert siden det ble vedtatt for seks år siden og må i sin helhet tas inn i EØS. Skjer ikke det, risikerer Efta-landene at EU setter deler av avtalen som er til fordel for dem, til side. Konkret kan EU for eksempel kaste Norge ut av ordninger som EUs hydrogenbank.

De nye lovpakkene trer i kraft i EU fra sommeren av og frem til 2026. Det betyr at dersom Norge og Efta-partnerne velger å gå direkte på de siste direktivene, kan de kjøpe seg noe ekstra tid.

Resultatet vil være at Norge raskere kommer a jour med EU, slik blant annet fornybarnæringen ønsker. Rett og slett fordi de nye direktivene tas inn i norsk lov mye hurtigere enn normalt.

Energi og Klima er kjent med at det å prioritere å ta inn de nyeste direktivene er drøftet med de andre Efta-landene. Island og Liechtenstein må si ja for at dette skal skje.

Men dette er en følsom sak internt i regjeringen, fordi EU-reglene blant annet vil gripe inn i konsesjonsreglene for vindkraft der norske kommuner i praksis har vetorett. I tillegg vil dette knytte Norge enda tettere til EUs energipolitikk.

Avviser ikke

– Vurderer Norge å gå direkte på de siste versjonene der ren energi-pakkens direktiver og forordninger er oppdatert?

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet skriver i et svar at departementet vurderer «hvordan vi best mulig kan jobbe med å redusere etterslepet, samtidig som vi skal ivareta norske interesser og egenskaper i det norske kraftsystemet.»

«Jeg må komme tilbake til spørsmålet om det fra norsk side vil være ønskelig å innta regelverket etappevis i EØS-avtalen, eller om vi skal prioritere de siste versjonene av regelverket,» svarer Sæther (Ap) via departementets kommunikasjonsavdeling.

«Ren energipakke» som EU vedtok i 2018, inneholder åtte EU-lover; fire direktiver og fire forordninger. Det er forordningen som gir Acer utvidede fullmakter, som er den mest kontroversielle. Sp har satt foten ned.

Med de nye reglene som EU har vedtatt siden 2021, kommer det nye betydelige utfordringer.

Nye stridstema

Fornybardirektivets siste versjon innfører et nytt system med kartlegging og prioritering av utbygging av fornybar energi. Medlemslandene skal kartlegge og rapportere på tilgjengelig areal til havs og på land som kan brukes til fornybar energiproduksjon. Det skal videre utpekes såkalte «akselerasjonsområder» for raskere saksgang ved utbygging og her vil allmenheten og kommunenes muligheter til å stanse for eksempel en vindkraftutbygging være begrenset.

I sin høringsuttalelse i forbindelse med revideringen av fornybardirektivet har Fornybar Norge understreket at det er viktig at Norge innfører EU-reglene. Utbygging av vindkraft på land er stanset helt opp i Norge.

Energiminister Terje Aasland har vært uttalt skeptisk til EU-reglene. Norge kan håpe på visse former for tilpasninger, men situasjonen er den at EU i økende grad er lite villig til å gi slike.

Fornybar energi til besvær

I dag er bare fornybardirektivet fra 2008 innarbeidet i EØS. Regjeringen har samtaler med EU om å innarbeide de endringene som ble vedtatt i 2018 i «Ren energipakke.»

I 2018-versjonen er kravet til andel fornybar energi 32 prosent i 2030. Dette er i 2023-versjonen skjerpet til 45 prosent, hvor 2,5 prosent er frivillig. I tillegg inneholder direktivet definisjoner av grønt hydrogen. Så lenge Norge ikke innfører siste versjonen, får ikke norske bedrifter sertifisert hydrogen som fornybart. De risikerer å miste kunder som vil ta i bruk hydrogen. Dette kan blant annet få konsekvenser for eksport av hydrogen til EU, ifølge Fornybar Norge.

Norsk flybransje får også problemer, dersom Norge ikke skynder på og tar siste versjon av fornybardirektivet. Kort sagt vil den ikke få de samme gratiskvotene som deres EU-konkurrenter om Norge ikke tar inn det siste fornybardirektivet, for å nevne et annet eksempel.

Like regler

EØS-avtalen har som forutsetning at det skal være like regler i det indre markedet i Efta-EØS som i EU. Men om Norge og de to andre Efta-landene bare tar ren energipakken nå, vil de likevel ligge flere år bak utviklingen i EU når de nye lovene i pakkene «Fit for 55» og «Repower EU» trer i kraft.

I dag er det 478 EU-lover i kø i EØS. Kommisjonen presser på for å få ned etterslepet som skaper dårlig stemning mellom særlig Norge og EU. 

Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič som har ansvaret for EØS, sier at han synes Norge nå jobber seriøst med å kutte i etterslepet i EØS. Han kommenterte dette da han og næringsminister Jan Christian Vestre torsdag kveld undertegnet en batteri- og industriavtale i Brussel.