Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million (engelsk: parts per million – ppm). Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er nå den høyeste på millioner av år. En viktig forskjell sammenlignet med tidligere tider er at mengden CO₂ nå endres i en fart man aldri tidligere har sett.

CO₂-innholdet i atmosfæren øker til nye rekordnivåer år for år. Det globale gjennomsnittet nådde 420 ppm i 2023, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon. CO₂-innholdet økte med 2,3 ppm fra 2022 til 2023. Dette er omtrent på nivå med økningen de senere årene. Det siste tiåret (2014–23) har CO₂-innholdet økt med 2,4 ppm hvert år i gjennomsnitt. Dette er den største veksten over et tiår som er registrert. Takten i økningen av CO₂-innholdet har akselerert de siste tiårene.

Ifølge forskningsprosjektet Global Carbon Project ventes det en større økning i CO₂-innhold i 2024 som følge av en sterk El Niño-episode i Stillehavet (les mer om El Niño og La Niña). Forholdene under en El Niño gir tørke i tropiske skogsområder, noe som svekker skogens evne til å absorbere CO₂, skriver Met Office i Storbritannia i en prognose for utviklingen av CO₂-innholdet i 2024.

Utviklingen første halvår 2024 var som forventet: Det amerikanske forskningsinstituttet NOAA melder at CO₂-innholdet i atmosfæren de to siste årene har økt raskere enn noensinne.

Sikker årsakssammenheng

Klimaforskerne er sikre på at menneskeskapte utslipp av CO₂ er årsaken til økningen i global temperatur. I FNs klimapanels rapport om fysiske klimaendringer fra 2021 slås det fast at det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslippene av CO₂ og den globale oppvarmingen.

I løpet av et år lagres snaut halvparten (47 prosent) av de menneskeskapte CO₂-utslippene i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Resten blir tatt opp i havet (26 prosent av utslippene) og på land (31 prosent). Tallene gjelder for perioden 2013–22 og er beregnet av Global Carbon Project.

Keeling-kurven

Tallene i hovedfiguren over viser den månedlige utviklingen i CO₂-innholdet og er hentet fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. Siden 1958 har Charles D. Keeling og hans etterfølgere kontinuerlig målt konsentrasjonen av CO₂ der, og grafens karakteristiske form er blitt kjent som Keeling-kurven.

• Les intervju med Ralph Keeling: Historien bak Keeling-kurven

På grunn av størst plantevekst når det er sommer på den nordlige halvkule, er nivået av CO₂ høyest om våren og lavest om høsten. I figuren viser linjen «Trend (sesongkorrigert)» data korrigert for gjennomsnittlig årsvariasjon grunnet opptak og frigjøring av CO₂ i naturen.

Scripps Institution of Oceanography har laget en animasjon som setter utviklingen i CO₂-innholdet siden målingene på Hawaii begynte inn i et klimahistorisk perspektiv:

Høyeste nivå på millioner år

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er nå 51 prosent høyere enn i 1750 (førindustriell tid). Førindustrielt nivå er satt til 277 ppm.

Forskere har rekonstruert CO₂-innholdet hundretusener av år tilbake i tid ut fra analyse av bl.a. iskjerner. I figuren nedenfor er flere datakilder fra NOAA/ESRL Global Monitoring Division sammenstilt av Our World in Data. Vi ser at CO₂-innholdet øker og avtar i sykluser, og dette sammenfaller i tid med perioder med istid (lav CO₂) og mildere perioder kalt interstadialer (høy CO₂). Industrialiseringen med økende CO₂-utslipp har medført at CO₂-nivået i atmosfæren øker over 250 ganger hurtigere enn det gjorde etter siste istid for 11700 år siden.

Ifølge Klimapanelets rapport fra 2021 kan vi slå fast med høy grad av sikkerhet at CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren nå er på det høyeste nivået på minst to millioner år.

Faktisk må vi helt tilbake til den geologiske epoken pliocen, for 5,3–2,6 millioner år siden, for å finne CO₂-nivåer som tilsvarer det vi er på vei mot. Da var temperaturen 2–3 °C over dagens nivå og havnivået 10–20 meter høyere enn i dag. I den epoken kunne CO₂-konsentrasjonen være opp mot 450 ppm, et nivå vi når rundt 2040 hvis økningen fortsetter i dagens tempo.

• Les mer om CO₂-nivå og temperaturer i fortidsklima i en artikkel av klimaforsker Eystein Jansen og ekspertintervju med forskningsleder Nele Meckler.

Vi kan fortsatt snu

Den klare sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og den globale oppvarmingen betyr også at dersom vi klarer å stanse utslippene, vil oppvarmingen etter hvert stoppe opp. Det er imidlertid foreløpig lite som tyder på at vi klarer det på kort sikt.

Animasjonen nedenfor viser hvordan CO₂-innholdet i atmosfæren vil utvikle seg dersom verden klarer å følge opp Paris-avtalen og kutte utslippene raskt nok. Tallene for perioden 2024–2060 er basert på et scenario fra FNs klimapanel der det lykkes å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Les mer om behovet for å kutte utslipp i artikkelen om karbonbudsjettet, og om behovet for energiomstilling av økonomien i artikkelen om fossilavhengigheten.