De åtte siste årene – fra og med 2015 – er de varmeste på de 170 årene menneskeheten har målt jordens overflatetemperatur systematisk. Det viser data fra flere forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

2022 er likt med 2015 som det femte varmeste året som er målt, ifølge NASA og Berkeley Earth. EUs Copernicus-senter har også 2022 som det femte varmeste, mens NOAA og Met Office Hadley-senteret måler 2022 som det sjette varmeste.

2016 er det varmeste året, men 2020 var omtrent like varmt. Det er stor grad av samsvar mellom forskningsmiljøene.

28 land fordelt på flere regioner i verden hadde sitt varmeste år noensinne i 2022, melder Berkeley Earth. Det inkluderte store deler av Vest-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og Kina, Sør-Korea, New Zealand, Nordvest-Afrika og Afrikas Horn, viser data fra Copernicus.

2022 bød også på en eksepsjonelt sterk hetebølge i Antarktis, med de høyeste temperaturene over normalnivå som er målt noe sted i verden. Tørkeperioder rammet både Europa, Kina og det sørvestlige USA, og Pakistan led under en enorm flomkatastrofe.

Oppvarmingen har nådd 1,25 °C

Den globale snittemperaturen lå i 2022 1,25 grader høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid (se figur).

Denne statistikken gjelder kombinert temperatur over land og ved havoverflaten. Verdien er beregnet ut fra millioner av enkeltmålinger.

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene (lineær trend i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Varmt til tross for La Niña

2022 var det tredje året på rad med La Niña-episode i Stillehavet. Under La Niña-episoder blir havoverflaten kaldere enn normalt. Det sørger for lavere gjennomsnittstemperatur globalt. Likevel har altså disse årene vært blant de varmeste noensinne. I 2022 førte La Niña til at global temperatur var 0,06 grader lavere enn den ellers ville vært, ifølge NASA.

• Les mer om La Niña og El Niño.

Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som fører til høyere global temperatur.

Det hittil varmeste året, 2016, bød på en markant El Niño-hendelse. Forskere ser tegn til at en ny El Niño kan dannes i løpet av 2023. Ifølge en prognose fra Met Office-senteret ligger 2023 an til å bli varmere enn 2022.

Raskere temperaturstigning

Forskningsmiljøene som arbeider med å studere temperaturutviklingen, opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen, ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Ifølge NOAAs temperaturdata var 2022 altså det sjette varmeste året som er målt, 0,86 grader over snittet for 1901–2000 (se figur under). De åtte varmeste årene har kommet siden 2015. Det siste tiåret er det varmeste som har vært målt.

Global gjennomsnittstemperatur har økt med 0,08 grader per tiår siden 1880. Siden 1981 har temperaturen økt i mer enn dobbelt så høy takt (0,18 grader per tiår).

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO₂ og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming blir stadig tydeligere.

Klimaforskere er sikre på at det har vært en økning i hyppighet og intensitet av ekstremvær og ekstremt klima, konkluderer FNs klimapanel i en rapport fra 2022 om virkninger av klimaendringer.

Dette inkluderer: Ekstremvarme på land og i havet, ekstremnedbør, tørke og værforhold som legger til rette for branner. Klimaendringer har ført til betydelig skade og i økende grad irreversible tap av økosystemer på land, i ferskvannsområder, på kysten og i åpent hav. Mat- og vannsikkerhet er blitt redusert, og klimaendringene har påvirket global folkehelse negativt. Klimaendringene bidrar til humanitære kriser der hvor klimarelaterte hendelser rammer spesielt utsatte grupper.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se illustrasjon).

• Les også om: Oppvarming og issmelting i Arktis og havstigningens årsaker.

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 grader med oppvarming på 2 grader. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved to grader.