En varmere klode

Utviklingen i global temperatur.

+1,25
 
°C
Over førind. tid

De syv siste årene – fra og med 2015 – er de varmeste på de 170 årene menneskeheten har målt jordens overflatetemperatur systematisk. Det viser data fra flere forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

2021 er det sjette varmeste året som er målt, ifølge både NASA, NOAA, Met Office Hadley-senteret og Berkeley Earth. EUs Copernicus-data avviker noe, og plasserer 2021 på en femteplass. 2016 er det varmeste året, men 2020 var omtrent like varmt.

Andre halvdelen av 2021 var preget av La Niña-episoder, som spesielt ga kjøligere vær på den sørlige halvkule i årets siste måneder. Likevel ble det altså mer enn varmt nok: Den globale snittemperaturen lå 1,25 °C høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid (se figur).

Denne statistikken gjelder kombinert temperatur over land og ved havoverflaten. Verdien er beregnet ut fra millioner av enkeltmålinger.

I figuren over er global oppvarming siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene (lineær trend i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved UiB og Bjerknessenteret, basert bl.a. på et oppdatert datasett fra Met Office Hadley-senteret.

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 °C sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Stigende temperatur

Flere forskningsmiljøer arbeider med å studere temperaturutviklingen. De opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Ifølge NOAAs temperaturdata var 2021 altså det sjette varmeste året som er målt, 0,84 grader over snittet for 1901–2000 (se figur under). De syv varmeste årene har kommet siden 2015, og de ti varmeste siden 2005. Det siste tiåret er det varmeste som har vært målt.

Global gjennomsnittstemperatur har økt med 0,08 grader per tiår siden 1880. Siden 1981 har temperaturen økt i mer enn dobbelt så høy takt (0,18 grader per tiår).

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Fra dagens klima til en 4°C-verden

FNs klimapanel oppsummerer noen av de viktigste, ventede konsekvensene av global oppvarming i rapporten om de fysiske klimaendringene, utgitt i 2021.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO2 og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av oppvarmingen blir stadig tydeligere – flom, tørke, hetebølger, havstigning og utfordringer knyttet til tilgang på vann og mat.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se tekstboks).

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 °C med oppvarming på 2 °C. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved to grader.