2023 satte en oppsiktsvekkende rekord, men den ble slått med klar margin ved første mulighet. 2024 ble det varmeste året verden har opplevd siden målingene begynte i 1850.

Hva sier forskningsgruppene om temperaturen i 2024, hvilke deler av verden var mest berørt, hva var årsakene til rekorden?

Energi og Klima har sammenstilt konklusjoner fra forskningsmiljøer og bedt professor Helge Drange ved Bjerknessenteret og UiB om å kommentere hovedpunktene.

Hvor varmt var 2024?

De fem forskningsgruppene som måler global gjennomsnittstemperatur, er samstemte: 2024 er det varmeste året siden menneskeheten begynte med systematiske målinger av jordens overflatetemperatur i 1850. Både NASA, NOAA, Berkeley Earth (alle USA), Copernicus (EU) og Met Office (Storbritannia) slår fast dette.

De ti siste årene – fra og med 2015 – er også de ti varmeste.

Variasjoner i metodevalg gjør at forskningsgruppene kommer frem til noe varierende tall for temperaturen i 2024, målt mot førindustriell tid. NASA: 1,47 grader Celsius. NOAA: 1,46. Berkeley Earth: 1,62. Copernicus: 1,6. Met Office: 1,53.

Berkeley Earth redegjør for metodeforskjellene i sin årsoppsummering.

Vel så interessant som å se på enkeltår, er det å følge den langsiktige trenden i global oppvarming. Naturlige variasjoner gjør at global temperatur vil variere fra år til år. En beregning som Helge Drange har gjort for Energi og Klima, viser at global oppvarming nådde 1,35 grader i 2024 (se figur). Her kan du lese mer om grunnlaget for beregningen og hvordan forskere måler og beregner global temperatur.

Dette er i tråd med flere andre estimater, som peker mot at nivået på global oppvarming nå er på 1,3 grader, skriver Met Office.

Hvilke utviklingstrekk fremhever klimaforskerne?

Økningen i global temperatur i de to årene 2023 og 2024 er den største økningen som er målt siden 1870-tallet, ifølge Berkeley Earth. Det ble satt månedlige temperaturrekorder i 15 måneder på rad fra juni 2023 til og med august 2024, den lengste rekordperioden som er registrert, melder NASA.

Ser en på verdensdeler og regioner, hadde Afrika, Europa, Nord-Amerika, Oseania og Sør-Amerika (likt med 2023) sitt varmeste år noensinne i 2024. Asia og Arktis hadde det nest varmeste året, melder NOAA.

Både i 2023 og 2024 har temperaturen i havet vært rekordhøy. Varmeinnholdet i de øvre vannmassene (de 2000 øverste meterne) satte rekord i 2023, og 2024 ble enda varmere, melder NOAA. Varmeinnholdet i havet er en viktig klimaindikator fordi havet lagrer 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet.

Også overflatetemperaturen i havet satte ny rekord både i 2023 og 2024, skriver Berkeley Earth. Økningen i de to årene er også den største som er målt.

Maksimumsutbredelsen av sjøis i Antarktis var i 2024 den nest laveste som er målt, etter 2023. I Arktis ble den sjuende laveste utbredelsen av sjøis målt.

Hva er årsakene til at 2024 var så varmt?

Forskningsmiljøene peker på flere og sammensatte årsaker.

– Vi kan ikke gi et entydig svar på dette ennå. Jeg tenker det går noen år før de ulike bidragene er (bedre) tallfestet. Det er alltid flere faktorer som spiller inn; noen ganger kan disse faktorene motvirke hverandre, andre ganger forsterker de hverandre, sier Helge Drange til Energi og Klima.

Drange oppsummerer de ulike faktorene slik:

• Menneskeskapte klimagassutslipp: Gir høyere temperatur; ca. +0,20 grader Celsius per tiår.
• El Niño/La Niña: Naturlig forekommende variasjoner i havtemperaturen i det tropiske Stillehavet (varm El Niño og kald La Niña). Det var en middels kraftig El Niño i 2023, denne forsvant i 2024, men både 2023 og 2024 har hatt et oppvarmende bidrag fra El Niño (rundt 0,07 grader C).
• Solen: Høy solflekkaktivitet har også bidratt til noe økt temperatur i 2023 og 2024, kanskje 0,03 grader C.
• Renere luft: Redusert partikkelutslipp fra skipsfart har ført til klarere luft (slik at mer solvarme har varmet opp hav- og landområder), og sannsynligvis endret skydekket. Reduserte partikkelutslipp fra Kina kan også ha bidratt.
• Vulkanutbrudd? Det er spekulasjoner om utbruddet fra vulkanen Hunga Tonga i Stillehavet i 2022 har bidratt, men her er usikkerheten stor (og evt. oppvarmende bidrag, fra økt tilførsel av vanndamp høyt opp i atmosfæren, for lite til å forklare temperaturen i 2023 og 2024).
• Saharastøv: Svakere vinder og med det mindre støv fra Sahara over Nord-Atlanteren, og da spesielt for 2023, har sannsynligvis bidratt til at Nord-Atlanteren var rekordvarm i 2023 (og fremdeles varm i 2024).
• Antarktis: Her har utbredelsen av sjøis vært rekordlav sommerstid. Dette gjør at mer sollys absorberes av havet (kjent som albedo-effekt), og virker oppvarmende.
• Hav-variasjoner: Og endelig: Naturlig forekommende variasjoner i (spesielt) global havtemperatur kan være et viktig bidrag.

Både Berkeley Earth og Copernicus drøfter årsaker til rekordtemperaturen i sine årsoppsummeringer.

En oversikt fra Berkeley Earth viser påvirkningen på temperatur fra ulike faktorer over de siste ti årene.

• Vil du vite mer om sammenhengen mellom partikkelutslipp og klima? Les ekspertintervju: Renere luft gir varmere klima.

Hvor varmt blir 2025?

Met Office og Berkeley Earth har laget tidlige estimater på global temperatur i 2025. Begge anslår at 2025 også blir varmt, men at det trolig ikke blir satt ny rekord i år. Mest sannsynlig vil 2025 bli det tredje varmeste året som er målt, etter 2024 og 2023, ifølge de to forskningsinstitusjonene.

• Met Offices estimat for 2025: 1,41 grader over førindustriell tid, med et spenn fra 1,29 til 1,53 grader.
• Berkeley Earth: Gir 63 prosent sannsynlighet for at 2025 blir det tredje varmeste året. 19 prosent sannsynlighet for nest varmest, 11 prosent for fjerde til sjette varmest, 6 prosent for varmest. Det er altså mulig at 2025 blir både varmere eller kaldere enn det forskerne kan anslå i januar.

– Det ligger an til en svak La Niña i 2025, så negativt temperaturbidrag vil i så fall være beskjedent. Dette, sammen med allerede høy havtemperatur og fortsatt reduserte partikkelutslipp, gjør at global temperatur for 2025 forventes å forbli høy, om enn ikke rekordhøy, sier Drange.

Må vi gi opp 1,5 grader?

I Parisavtalen ble landene enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

I 2024 var oppvarmingen over 1,5 grader i tre av de fem datasettene. Dette betyr likevel ikke et brudd med Parisavtalen. Oppvarmingen må være over 1,5 grader i gjennomsnitt over en lengre tidsperiode før målet vil være passert.

Men er det fortsatt realistisk å stoppe ved 1,5 grader? 2024 viser at vi har en syltynn margin igjen for å unngå å overskride 1,5 grader over en vedvarende periode, sier Colin Morice ved Met Office.

Berkeley Earth tar ikke noe forbehold i sin analyse: Det er nå klart at det er uunngåelig at vi vil krysse terskelen til 1,5 grader. Det langsiktige gjennomsnittet vil sannsynligvis gå over 1,5 grader i løpet av fem til ti år, skriver de.

– Akkumulerte klimagassutslipp frem til nå har gjort at vi i praksis har passert 1,5 graders oppvarming. Det er bare snakk om et fåtalls år, kanskje fem år, før global temperatur bekrefter dette, sier Helge Drange.

Han viser til at FNs klimapanel i sin rapport fra 2021 slo det fast som sannsynlig at oppvarmingen vil overskride 1,5 grader i løpet av det 21. århundret. Klimapanelet refererte til forventede utslipp i 2030, basert på det som var meldt inn av planlagte utslippskutt fra landene under Parisavtalen i 2021.

Betydningen av raske og store utslippskutt på 2020-tallet ble understreket i beslutningen fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023. Skal 1,5 grader være innen rekkevidde, må klimagassutslippene kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019.

Sekretariatet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) gjorde opp status i en rapport høsten 2024. Den viser at tiltakene som landene hadde lovet til da, bare vil føre til utslippskutt på i underkant av 3 prosent i 2030 sammenlignet med 2019-nivået. I 2025 skal landene levere nye nasjonale planer under Parisavtalen.