Klimapanelet: Dette er de store og effektive utslippskuttene – og de kan gjøres nå
Det er den mest løfterike grafen fra FNs klimapanel: Effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt er tilgjengelig i dag.
Enorm varmtvannsbereder: I Berlin har Vattenfall bygd denne tanken, som skal forsyne byens fjernvarmenett. Vannet varmes opp med strøm, og anlegget skal slik bidra til å utnytte mer av overskuddskraften som produseres i perioder med mye sol og/eller vind. Samtidig reduseres utslippene fra produksjonen av fjernvarme. (Foto: Michael Sohn/AP/NTB)
Våren 2023 oppsummerte FNs klimapanel kunnskapen som det har samlet og systematisert i den såkalte sjette hovedrapporten (se faktaboks nederst i artikkelen).
I den aller første setningen i oppsummeringsrapporten er panelet klarere i ordbruken enn det har vært tidligere: «Menneskelige aktiviteter, hovedsakelig gjennom utslipp av drivhusgasser, har uten tvil forårsaket global oppvarming.»
Panelets hovedkonklusjoner:
- Konsekvensene er allerede dypt alvorlige, med dødelige følger for mennesker og irreversible tap av økosystemer.
- Oppvarmingen kan bare stoppes ved at klimagassutslippene reduseres til netto null, og nedgangen må begynne på 2020-tallet.
- Det er en lang liste av kjente klimatiltak som kan iverksettes for å kutte utslipp og tilpasse samfunn til klimaendringene som uunngåelig vil komme.
Temanotatet Klimastatus 2023 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.
Les hele notatet eller last ned pdf.
Dette må gjøres – helst allerede på 2020-tallet
Paris-avtalen definerte de globale klimamålene: Begrense oppvarmingen til godt under 2 grader over førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense den til 1,5 grader.
I oppsummeringsrapporten slår Klimapanelet fast: «Å begrense menneskeskapt global oppvarming krever netto nullutslipp av CO₂.» I tillegg må det oppnås store reduksjoner i utslipp av de øvrige klimagassene metan, lystgass og fluorgasser.
Tidsperspektivet er også viktig. Klimascenarioer der det lykkes å begrense oppvarming til 1,5 eller 2 grader, forutsetter dype kutt i globale klimagassutslipp allerede dette tiåret.
Rask handling på 20-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.
De globale CO₂-utslippene må kuttes med 48 prosent – nær halveres – innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019, dersom verden skal holde kursen mot 1,5 grader. Innen 2040 må de være redusert med 80 prosent, og nå null rundt 2050.
Men slik ser det ikke ut i 2023. I 2022 nådde de globale utslippene et nytt rekordnivå, og tidlige anslag for 2023 tyder på fortsatt økning.
Det er et «implementeringsgap» når landenes klimaløfter sammenlignes med hva som faktisk er iverksatt av politiske tiltak. Dersom klimapolitikken ikke skjerpes, styrer verden mot 3,2 grader i 2100. Derfor hviler ansvaret tungt på 2020-tallets beslutningstakere.
Det vi gjør i dette tiåret, vil ha konsekvenser nå og i tusener av år fremover, konkluderer Klimapanelet.
Oppskriften: Effektive, gjennomførbare og rimelige utslippstiltak
Utslippene må kuttes i alle sektorer. Det må kuttes mye, og i de fleste sektorer må man begynne umiddelbart.
Men hvordan? Oppgaven kan virke uoverkommelig. Men en studie gjengitt i Klimapanelets rapporter viser til at effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt allerede er tilgjengelig (se figur med detaljert beskrivelse nedenfor).
Noen tiltak peker seg ut som særlig effektive. Professor Kornelis Blok ved det tekniske universitetet i nederlandske Delft ledet studien. Overfor The Guardian peker han på de fem tiltakene som monner mest:
- Utbygging av sol- og vindkraft
- Energieffektivisering
- Reduksjon av avskoging
- Kutt i utslipp av metan
Utbygging av vind- og solkraft kan kutte så mye som 8 milliarder tonn av verdens CO₂-utslipp innen 2030 – et imponerende høyt tall, like mye som USAs og EUs samlede utslipp i 2022. Kostnaden ved å bygge ut sol og vind er også lavere enn å fortsette med dagens utslippsintensive kraftproduksjon.
Å la mer skog (og andre økosystemer) stå istedenfor å fjerne den permanent, kan kutte nye 4 milliarder tonn CO₂. Restaurering av skogsområder kan bidra med ytterligere 3 milliarder tonn.
Mer energieffektive bygninger (inkludert belysning og elektrisk utstyr) og industri kan levere 4,5 milliarder tonn, mens 3 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter kan hentes fra lavere utslipp av metan i ulike sektorer.
Mange av tiltakene har også andre, store fordeler, skriver Klimapanelet. En bieffekt av utslippskutt er mindre luftforurensning. Den økonomiske nytten ved renere luft for folkehelse er like stor som kostnadene ved utslippskutt, og potensielt enda større.
En portefølje av utslippstiltak
Mange tiltak for utslippskutt er tilgjengelige i alle sektorer. De har et betydelig potensial for å redusere klimagassutslipp innen 2030. Det relative potensialet og kostnadene vil variere mellom land og på lengre sikt.
(Liten tekst i figuren? Du kan også laste ned pdf-utgave av figuren på side 17 i Klimastatus 2023).
FNs klimapanel og rapportene
FNs klimapanel (IPCC) er et uavhengig, bredt sammensatt panel som først og fremst består av forskere. Det ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) for å gå gjennom forskningen på klimaendringer.
Klimapanelet forsker ikke selv, men setter sammen rapporter basert på hovedlinjene i klimaforskning. De viktigste er hovedrapportene, som kommer omtrent hvert sjuende år. I 2023 sluttførte panelet arbeidet med den sjette hovedrapporten i rekken.
Rapportene regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – har deltatt i arbeidet med sjette hovedrapport.
Det er ikke bestemt når Klimapanelet skal levere neste hovedrapport, men det blir sannsynligvis ikke før mot slutten av dette tiåret.