Klimaforhandlingene under COP30 i Belém ble avsluttet lørdag ettermiddag, et døgn på overtid. Dette er noen av hovedpunktene i beslutningene som ble tatt på klimatoppmøtet:

• Uten veikart: Fossil energi nevnes ikke i hovedbeslutningen, ei heller et veikart for omstilling. Brasil vil som COP-president likevel lansere veikart utenom den formelle prosessen.
• Utslippsgap: To nye initiativer ble vedtatt som skal bidra til å tette gapet mellom landenes klimamål og utslippskutt som trengs for å klare målene i Parisavtalen. Norge hadde håpet på et sterkere budskap om klimamål og handling.
• Klimatilpasning: Landene bes om å tredoble finansiering av klimatilpasning i utviklingsland innen 2035. Indikatorer for å måle fremgang i tilpasning ble vedtatt.
• 1,5 °C: Landene bekrefter at de vil anstrenge seg for å begrense global oppvarming til 1,5 °C over førindustriell tid, og anerkjenner at den globale omstillingen til lavutslipp er irreversibel.

Blokkert – «fossil energi» ut av beslutningen

Hovedbeslutningen, som den brasilianske møteledelsen kalte «Global Mutirão» (dugnad), er en politisk pakke som blant annet tar opp utslippskutt, klimatilpasning og gapet mellom landenes ambisjoner og målene i Parisavtalen.

Det var i denne teksten at en rekke land forsøkte å få inn formuleringer om veikart for «omstilling vekk fra fossil energi», som en oppfølging av beslutningen fra COP28 i Dubai i 2023. EU truet på et tidspunkt med å forlate møtet hvis veikartet ikke ble tatt inn. Flere medier melder at blant andre Saudi-Arabia, Russland og andre produsenter av fossil energi blokkerte veikartet. India og Kina skal også ha vært imot.

Fossil energi nevnes ikke eksplisitt i beslutningen om en «Global Mutirão».

Heller ikke et veikart for stopp og reversering av avskoging innen 2030 ble tatt inn i beslutningen. Men behovet for stopp i avskoging nevnes i innledningen.

– EU, øystatene og verdens fattigste land har hele tiden vært positive til å få innarbeidet CO₂-reduksjoner i avtalen, men oljestatene har konsekvent motarbeidet ethvert fremskritt. COP30 har vært kalt «sannhetens COP», men sannheten er dessverre at det er krefter i verden som nekter å være ambisiøse nok på CO₂-reduksjoner, sier Danmarks klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard i en pressemelding.

Aagaard var med på å lede forhandlingene for unionen, siden Danmark har formannskapet i EU dette halvåret.

Veikart uten vedtak

Det var Brasils president Lula da Silva som satte fart på ideen om veikartene i en tale før forhandlingene begynte, og han vendte tilbake til Belém i den siste uken for å forsøke å påvirke prosessen.

Tross dette nederlaget kunngjorde møtelederen, COP-president André Corrêa do Lago under plenumsmøtet at han vil starte en prosess for å utforme to veikart likevel – om omstilling vekk fra fossil energi og for å stoppe og reversere avskoging. Til dette vil han bruke rollen han har som COP-president, et verv han beholder frem til neste klimatoppmøte høsten 2026.

I arbeidet med veikartene vil do Lago invitere med regjeringer, sentrale internasjonale organisasjoner, land som produserer og forbruker fossil energi og sivilsamfunnet, og rapportere tilbake til klimatoppmøtet. Han viste også til at Colombia og Nederland til neste år skal arrangere den første internasjonale konferansen om en «rettferdig omstilling vekk fra fossil energi.»

• Brasils initiativ for et nytt fond for å beskytte regnskogen var ikke på den formelle agendaen for COP30. Norge ga tilsagn om et lån på 30 milliarder kroner til fondet over ti år.

Klimamål og utslippsgap

Landene skulle i år levere nye klimamål for 2035 under Parisavtalen, noe 118 land har gjort til nå.

COP30 skulle gjøre opp status og vise vei til hvordan gapet mellom målene og behovet for utslippskutt kan tettes. Det var Norges hovedprioritet i forhandlingene å få klare formuleringer om å følge opp gapet og lukke det. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen oppsummerer slik:

– Norge har ønsket oss flere ting fra dette møtet som vi ikke lyktes i å få på plass. Vi ønsket oss langt tydeligere budskap om at vi trenger å gjøre mer, og en vei videre for å tette utslippsgapet, men det klarte ikke landene her på klimatoppmøtet å bli enige om, sier Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Beslutningen ber landene sette klimamålene ut i livet og anstrenge seg for å styrke innsatsen. Det lanseres to nye initiativer:

• Raskere iverksetting: En «Global Implementation Accelerator» skal hjelpe landene med å iverksette klimamålene. Erfaringer skal utveksles på et høynivå-møte i 2026.
• Belém Mission to 1,5: Et initiativ som skal hjelpe landene til økt ambisjon på utslippskutt og tilpasning.

Kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs ved Cicero Senter for klimaforskning har fulgt forhandlingene i Belém. Han peker på at Parisavtalen allerede er et veikart for omstilling, med mekanismer, regler og rutiner som skal sørge for at land hvert femte år tar lærdom av sine erfaringer og øker ambisjonsnivået.

– Allikevel ligger vi ikke an til å nå Parismålene. Landenes løfter er ikke ambisiøse nok og mange klarer heller ikke å innfri løftene de gir. En stor gruppe stater, bestående av både rike og fattige land, har de siste årene jobbet hardt for at det skal finnes et fast spor i forhandlingene hvor man systematisk kan diskutere nettopp dette. Det lykkes de ikke med denne gangen heller. «Global Implementation Accelerator» er frivillig og kortvarig, «Belém Mission to 1.5» er diffus og kortvarig, sier Bjørnæs i en epost til Energi og Klima.

– Store oljeproduserende og fremvoksende land har systematisk jobbet for å redusere, marginalisere og blokkere alle slike forsøk siden behovet første gang ble fremsatt i 2021 i Glasgow som et «siste forsøk på å holde liv i 1,5-gradersmålet», legger han til.

Klimatilpasning: Finansiering og indikatorer

COP-presidenten banket også gjennom viktige vedtak i arbeidet med tilpasning til klimaendringene.

• Finansieringsmål: Landene bes om å anstrenge seg for minst å tredoble finansieringen av tiltak for klimatilpasning i utviklingsland innen 2035. Det betyr om lag 120 milliarder dollar i årlig finansiering. Rike land blir sterkt oppfordret til å øke finansieringen. Penger til klimatilpasningstiltak inngår i det overordnede målet om 300 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2035, som ble vedtatt på COP29 i fjor.
• Indikatorer: I en egen beslutning ble resultatet av et langvarig arbeid med å definere indikatorer for klimatilpasning vedtatt. Indikatorene skal hjelpe til med å måle fremgang mot målet i Parisavtalen om å styrke landenes evne til å tilpasse seg klimaendringene.

Disse vedtakene førte til protester fra flere delegater, som mente de hadde blitt oversett da de ville ha ordet. Etter en pause ble det bekreftet at vedtakene står.

1,5 °C, omstilling og vitenskap

Hovedbeslutningen om en «Global Mutirão» inneholder flere bekreftelser av grunnlaget for Parisavtalen og den globale klimapolitikken.

Det bekreftes at den «beste tilgjengelige vitenskapen» formidlet av FNs klimapanel står sentralt i klimapolitikken.

Gjennom beslutningen anerkjenner landene behovet for rask handling og støtte til «dype, hurtige og varige reduksjoner i klimagassutslipp i tråd med utslippsbaner til 1,5 °C».

Landene anerkjenner også at målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C krever at klimagassutslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019, og med 60 prosent innen 2035.

Landene anerkjenner i beslutningen videre at «den globale omstillingen mot lave utslipp av klimagasser og en klimarobust utvikling er irreversibel og fremtidens trend.»

– Det vi tross alt har blitt enige om i Belem er viktig for å ta arbeidet med å gjennomføre Parisavtalen videre. Selv om det er en krevende geopolitisk kontekst, og USA har forlatt Parisavtalen, står resten av verdens land samlet om å bruke og styrke det internasjonale klimasamarbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Her holdes de neste klimatoppmøtene

Sted og dato for de to neste partsmøtene (COP) under FNs klimakonvensjon ble besluttet. Møtene går på rundgang mellom fem verdensregioner.

COP31: Antalya i Tyrkia 9. november til 20. november 2026. Australia vil lede forhandlingene. Denne varianten var resultat av kompromiss mellom Tyrkia og Australia, som begge ønsket å være vert for forhandlingene.

COP32: Addis Abeba i Etiopia 8. november til 19. november 2027.

COP33: 6. november til 17. november 2028. Vertskapet skal komme fra gruppen av land i Asia og stillehavsregionen. India har tidligere meldt sin interesse.