Det årlige hovedmøtet i FNs klimaforhandlinger var i år lagt til Belém i brasiliansk Amazonas.

Beslutningene landene klarte å bli enige om, var en skuffelse for mange.

– Det er ikke den avtalen EU kom for å få. Vi må konstatere at det var laget en meget sterk allianse mellom oljelandene og de store utviklingslandene som gjorde at vi ikke kunne få til mer, sa Danmarks klimaminister Lars Aagaard til avisen Børsen. Han ledet EUs delegasjon under forhandlingene sammen med klimakommissær Wopke Hoekstra.

I denne artikkelen går vi gjennom hovedpunktene fra COP30, både fra de formelle beslutningene som ble tatt, og fra initiativer og utspill som ble lansert på siden av den offisielle møte-dagsordenen.

• Podkast: Etter COP30: Saudi-Arabia og Russland har mest grunn til å være fornøyde

Klimamål og utslippsgap

En hovedsak på COP30 var oppfølgingen av det store gapet mellom landenes klimamål for 2035 og utslippskuttene som må til for å holde liv i Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C over førindustriell tid.

Her inneholdt hovedbeslutningen kalt «Global Mutirão» (dugnad) lite forpliktende formuleringer og to nye, men vagt definerte og frivillige initiativer. Norge var blant landene som hadde håpet på langt mer.

Dette er de to nye initiativene:

• Raskere iverksetting: En «Global Implementation Accelerator» skal hjelpe landene med å iverksette klimamålene.
• Belém Mission to 1,5: Et initiativ som skal hjelpe landene til økt ambisjon på utslippskutt og tilpasning.

119 land hadde levert klimamål for 2035 (NDC) før møtet var over, men 78 land hadde ikke gjort det. Blant disse var India, som har de tredje største utslippene av CO₂.

Beslutningen inneholder flere bekreftelser av grunnlaget for Parisavtalen og den globale klimapolitikken. Blant annet anerkjenner landene behovet for rask handling og støtte til «dype, hurtige og varige reduksjoner i klimagassutslipp i tråd med utslippsbaner til 1,5 °C».

Veikart for utfasing av fossil energi

Et tema som ikke var på dagsordenen da møtet begynte, skulle prege forhandlingene sterkt likevel. En hurtig voksende gruppe land krevde at et «veikart» for «omstilling vekk fra fossil energi» måtte tas inn i hovedbeslutningen. Formuleringen om «omstilling vekk fra» er hentet fra beslutningen under COP28 i Dubai i 2023.

Norge sluttet seg til gruppen, men tok forbehold om klokskapen i å kjøre saken frem så hardt i forhandlingene, gitt den store motstanden som måtte forventes.

Den fikk EU og Danmarks Lars Aagaard merke: Han sier det var EU og noen få øystater som satt sammen i nattlige forhandlinger med 10-12 store land på den andre siden av bordet. Alliansen av oljeproduserende land som Russland og Saudi-Arabia fikk med seg India, Kina og Sør-Afrika.

– De er fullstendig koordinert i hva de sier og hva de gjør. Vi satt der alene natten gjennom og sa at vi ville ha noe tydeligere på «det grønne», sier Aagaard.

Enden på visa ble at ingen formulering om veikart kom med i beslutningen. Det er imidlertid en henvisning til beslutningen som ble tatt i Dubai, uten at fossil energi eller omstilling nevnes. Flere av de store landene som i COP-sammenheng er definert som utviklingsland, mener at utfasing av fossil energi vil legge begrensninger på deres mulighet til økonomisk utvikling.

Møtelederen, COP-president André Corrêa do Lago, kunngjorde under det avsluttende plenumsmøtet at han vil starte en prosess for å utforme to veikart likevel – om omstilling vekk fra fossil energi og for å stoppe og reversere avskoging. Til dette vil han bruke rollen han har som COP-president, et verv han beholder frem til neste klimatoppmøte høsten 2026. Der vil han legge frem en rapport om arbeidet (se også avsnitt nedenfor om initiativer utenom forhandlingene).

• Les også: Fra fossil elefant i rommet til hovedsak – kommentar av Svein Tveitdal.

Klimatilpasning: Indikatorer og finansiering

Klimatilpasning var et annet hovedtema for forhandlingene. Tilpasning er et særlig viktig tema for fattige utviklingsland som er mest berørt av konsekvensene av klimaendringene.

Her lyktes det å få vedtatt et sett av indikatorer som skal brukes av landene til å måle fremgang i arbeidet med klimatilpasning. Arbeidet med indikatorene har pågått i flere år. Flere land var imidlertid misfornøyd med utvalget av indikatorer. Latinamerikanske land, EU og Canada ga uttrykk for dette under plenumsmøtet.

Det var også mye debatt om et nytt globalt mål for finansiering av tilpasningstiltak i utviklingsland. Behovet er langt større enn tilgjengelig støtte i dag. I hovedbeslutningen om «Global Mutirão» blir landene «bedt om» å tredoble støtten innen 2035.

Vedtaket definerer ikke klart fra hvilket nivå tredoblingen skal skje. Dersom utgangspunktet er et tidligere bestemt mål om 40 milliarder dollar i året i 2025, blir altså det nye målet 120 milliarder dollar.

Penger til klimatilpasningstiltak inngår i det overordnede målet om 300 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2035, som ble vedtatt på COP29 i fjor.

Kina og EU: Laber stemning

På forhånd var det visse forventninger til at Kina og EU sammen kunne ta initiativet og ledelsen i klimaforhandlingene i USAs fravær, men dette håpet ble raskt gjort til skamme.

Kinesiske klima-topper avviste at landet burde ta en lederrolle, og ville ikke diskutere klimamål og utslippsgap under COP30.

Spørsmål om handelspolitikk forsuret også forholdet mellom EU og Kina. EUs karbontoll eller grensejusteringsmekanisme for karbon (CBAM) er upopulær blant en rekke utviklingsland. Handelsspørsmål var et av konfliktspørsmålene det brasilianske formannskapet meglet om gjennom hele COP30.

I hovedbeslutningen er det tatt inn en formulering om at klimatiltak ikke skal fungere som skjulte restriksjoner på internasjonal handel. Dette er første gang handelstiltak nevnes i en hovedbeslutning, ifølge Carbon Brief.

Flere beslutninger – et utvalg

Her er et utvalg av de øvrige beslutningene som ble fremforhandlet i Belém.

Klimafinansiering: Et nytt arbeidsprogram der landene kan diskutere klimafinansiering, var del av hovedbeslutningen. Det var også «Veikartet Baku til Belém», som er en oppfølging av fjorårets vedtak om et nytt globalt mål for klimafinansiering i 2035. Dette veikartet viser hvordan klimafinansiering kan økes fra 300 milliarder dollar til 1300 milliarder årlig innen 2035. En studie fra en uavhengig forskergruppe som var en del av arbeidet bak veikartet, konkluderer at dette målet er mulig å klare.

Rettferdig omstilling: En ny «mekanisme» for rettferdig omstilling ble vedtatt. Frivillige organisasjoner hilste beslutningen velkommen. Mekanismen skal styrke internasjonalt samarbeid, teknisk assistanse og kunnskapsdeling, for å legge til rette for en inkluderende, rettferdig omstilling.

Kjønn: COP30 vedtok en ny «Gender Action Plan» for perioden 2026-34. Planen skal legge likestilling og kjønnsspørsmål til grunn for klimaomstillingen.

Karbonmarkeder: Det går mot slutten for Den grønne utviklingsmekanismen (CDM), bedre kjent som FN-kvotene under Kyotoavtalen. Ordningen har de siste årene eksistert ved siden av FNs nye kvotesystem under Parisavtalen. Nå er det klart at CDM skal avsluttes ved utgangen av 2026.

På siden av de formelle forhandlingene tok Brasil initiativet til et samarbeid om å koordinere reglene for karbonmarkeder. EU, Kina og flere andre land sluttet seg til.

Vitenskapens rolle: Hovedbeslutningen om en «Global Mutirão» bekrefter at den «beste tilgjengelige vitenskapen» formidlet av FNs klimapanel står sentralt i klimapolitikken. Men i egne forhandlinger om forskningens rolle var land som Storbritannia, EU, Australia og Bangladesh skuffet over mangel på referanser til FNs klimapanel og den beste tilgjengelige vitenskapen, og at klimahendelser det siste året ikke ble nevnt. En henvisning til behovet for å motarbeide feilaktig informasjon om klimaendringer ble også strøket fra konklusjonene.

Klimaforhandlingene i 2026 og 2027: Sted og dato for de to neste partsmøtene (COP) under FNs klimakonvensjon ble besluttet. Møtene går på rundgang mellom fem verdensregioner.

• COP31: Antalya i Tyrkia 9. november til 20. november 2026. Australia vil lede forhandlingene. Denne varianten var resultat av kompromiss mellom Tyrkia og Australia, som begge ønsket å være vert for forhandlingene.
• COP32: Addis Abeba i Etiopia 8. november til 19. november 2027.
• COP33: 6. november til 17. november 2028. Vertskapet skal komme fra gruppen av land i Asia og stillehavsregionen. India har tidligere meldt sin interesse.

Les om flere beslutninger i referatene til Carbon Brief og IISD/Earth Negotiations Bulletin.

Initiativer utenom forhandlingene

I forbindelse med klimatoppmøtene benytter stater, organisasjoner og private aktører anledningen til å lansere ulike initiativer, prosjekter og løfter, ofte fokusert på sektorer. Noen av disse initiativene går under betegnelsen handlingsagenda og er ikke del av selve forhandlingene, men bidrar også potensielt til utslippskutt, tilpasning og finansiering.

Under COP30 la vertskapet Brasil stor vekt på handlingsagendaen og initiativene utenom forhandlingene. Ikke mindre enn 117 «planer for å akselerere handling» ble lagt frem.

Her er noe av det som ble presentert:

Regnskog: Brasil lanserte sitt nye fond «Tropical Forests Forever Facility» (TFFF). Det skal betale regnskogland for å bevare skogen. Målet er å hente inn 25 milliarder dollar fra «sponsorland» og filantropiske organisasjoner, og så bruke dette til å mobilisere 100 milliarder fra private investorer. Det lyktes Brasil å få tilsagn om rundt 6,6 milliarder dollar i første omgang. Norge bidro mest med et lån på 30 milliarder kroner over ti år.

Sammen med andre land sto Norge også bak et løfte om å bidra til å bevare regnskog i Kongobassenget. Dette er en bekreftelse av et løfte gitt under COP26 i 2021, skriver Carbon Brief. Landene lovet å mobilisere over 2,5 milliarder dollar til saken over de neste fem årene.

1,8 milliarder dollar ble lovet fra 35 regjeringer og organisasjoner for å sikre landrettigheter for urbefolkninger, lokalsamfunn og samfunn med afrikansk bakgrunn.

Mat og klima: 43 land (blant dem Norge) samt EU sluttet seg til en erklæring om sult, fattigdom og klimatiltak. Målet er å ta tak i hvordan konsekvensene av klimaendringer rammer ulikt. Et av tiltakene er støtte til klimatilpasning for småbønder.

Videre lanserte FNs miljøprogram et initiativ om å halvere matsvinn innen 2030 og redusere metanutslipp med opptil 7 prosent.

Helse og klima: En handlingsplan for helse og klima ble lagt frem, med mål om blant annet å bedre kartleggingen av sårbare grupper. Flere stiftelser og organisasjoner gikk også sammen om å bevilge 300 millioner dollar til løsninger, innovasjon og forskning på ekstremvarme, luftforurensning og smittsomme sykdommer.

Biodrivstoff: Brasil lanserte et løfte om å firedoble produksjonen av «bærekraftig drivstoff» (som hydrogen og biodrivstoff) innen 2035, sammenlignet med nivået i 2024. Italia og Japan støttet lanseringen, og til nå har 23 land stilt seg bak initiativet.

Kilder:

Carbon Brief, IISD/Earth Negotiations Bulletin, UNFCCC, Cicero, internasjonale medier.