Fra fossil elefant i rommet til hovedsak
Oljelobbyen vant igjen på COP30, men det er skapt et enormt moment for utfasing av fossil energi. Når verden samles til COP31 i 2026, vil forventningene være høyere enn noen gang, skriver Svein Tveitdal.

Ingen utfasing, takk: Saudi-Arabia ber om ordet under det avsluttende plenumsmøtet på COP30 i Belém. (Foto: Mike Muzurakis/IISD/ENB)
Kortversjonen:
Fossile utslipp: 70 prosent av globale klimagassutslipp kommer fra produksjon og bruk av fossil energi. Dette må reduseres raskt om verden skal unngå katastrofale klimaendringer.
Historien om utfasing: Artikkelen beskriver historien om utfasing av kull, olje og gass i de internasjonale klimaforhandlingene.
Utfasing på COP30 – og de neste møtene: Hvordan omstilling bort fra fossil energi ble et hovedtema på COP30 i Belém, og hva vi kan forvente oss på de neste klimatoppmøtene.
Historikk: En langvarig strid
Begrensning i produksjon av kull, olje og gass var lenge en problemstilling ingen ville snakke om. Vedtak på klimatoppmøtene må være enstemmige. Representanter for «petrostatene» anført av Saudi-Arabia har siden det første møtet i Berlin i 1995 motsatt seg enhver diskusjon om å begrense produksjon av fossil energi. Lenge var derfor dette elefanten i rommet som aldri kom på den formelle dagsorden.
På COP20 i Paris i 2015 ble landene enige om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C. Dette var grensen et samlet forskningsmiljø satte for å unngå farlige følger av klimaendringer for kommende generasjoner. Det ble umiddelbart tydelig at produksjon og bruk av fossil energi måtte reduseres raskt for å nå målet. Parisavtalen satte derfor fart i diskusjonene om fossil utfasing, kombinert med en rask utbygging av fornybar energi for å dekke energibehovet.
På COP26 i Glasgow i 2021 ble det vedtatt en formulering om å «fase ned kullkraft uten karbonfangst (CCS)». Forsøk på å utvide dette til all fossil energi strandet på klimatoppmøtet året etter. På COP28 i Dubai i 2023 ble det enighet om en formulering om «transition away from fossil fuels», men uten tidsplan.
Formuleringene har vært uforpliktende nok til at petrostatene har signert, og har i praksis ikke ført til nedgang i produksjon av fossil energi eller nedgang i utslipp. På COP29 i Baku i fjor var det ingen fremgang.
Konflikten er tydelig illustrert i figuren nedenfor. Der vises gapet mellom OPECs siste prognoser om etterspørselen etter olje og gass i 2050 og en utslippsbane som begrenser oppvarmingen til 1,5 °C.
Petrostatene ønsker at markedet skal bestemme produksjonen. Men konsekvensene av å ikke regulere markedet vil bli katastrofale. Har vi høyere forbruk av fossil energi i 2050 enn nå, sier FN at temperaturen kan stige opp mot 3 grader ved århundreskiftet. Da vil vi passere irreversible vippepunkter som setter framtidas klode i et farlig spill.
Dette var bakteppet da landene møttes til klimaforhandlinger på COP30 i Belem i Brasil. Her ble diskusjonen om utfasing av produksjon av fossil energi en hovedsak.

Flertall for utfasingsplan, men oljelobbyen vant igjen
På møtet i Brasil preget utfasing av fossile brensler forhandlingene. President Lula da Silva sa i åpningstalen at «planeten kan ikke lenger tåle intensiv bruk av fossile energikilder». Han gjorde vedtak om et veikart for utfasing av fossil energi til et hovedpunkt på konferansen. Riktignok sukret med at de enkelte landene i første omgang selv skulle bestemme tempoet.
Flere land sluttet seg til og slo ring rundt ideen: 82 land stilte seg bak kravet om et veikart som skal lede verdens overgang bort fra kull, olje og gass. Norge var blant få oljeproduserende land som stilte seg bak. Fullstendig liste over landene finnes i denne artikkelen. Landene oppfordret COP30-presidentskapet til å sikre at et slikt veikart ble en del av sluttavtalen, og advarte om at de ellers ikke kunne støtte teksten.
Saudi-Arabia og deres allierte nektet å støtte forslaget. Også flere utviklingsland med fossil-intensive økonomier er redde for at en streng global utfasing vil skade utvikling og økonomisk vekst. De forlanger garantier for økonomisk støtte til en rettferdig overgang før de kan forplikte seg.
Temperaturen økte da en koalisjon på 29 land anført av Colombia og Nederland skrev brev til presidentskapet. De gjorde det klart at de ikke kunne støtte en sluttavtale uten et konkret veikart for en rettferdig og ordnet utfasing av fossile brensler. Norge signerte ikke brevet, som de oppfattet som et ultimatum som de var imot å stille.

Debatten førte til at møtet ble forlenget med et døgn. Tilhengerne av veikart som representerte et flertall av land, måtte til slutt gi opp. Dermed endte COP30 uten en slutterklæring som nevner utfasing av fossile brensler. I sum var det altså bred støtte fra en historisk stor koalisjon av land for dette, men fortsatt uten et sluttresultat som mange hadde håpet på.
- Les mer: Alle saker om COP30
Enormt moment for utfasing
Når verden samles til COP31 i 2026, er forventningene høyere enn noen gang om at forhandlerne endelig skal lande en tydelig og forpliktende plan for utfasing av kull, olje og gass.
Møtet skal arrangeres i Tyrkia, men Australia skal lede forhandlingene. «Til tross for mangelen på et formelt COP30-resultat om fossilt brensel, ble det bygget et enormt moment for en plan for utfasing av fossilt brensel i Belém», sa Denise Cauchi, administrerende direktør i Climate Action Network Australia som organiserer 150 frivillige organisasjoner i landet.
En demokratisk president tilbake i Det hvite hus vil selvfølgelig styrke momentet ytterligere. «Å inkludere veikartet i den endelige avgjørelsen ville ha sendt et signal om at verden mener alvor med å avslutte bruken av fossilt brensel», sa Sue Biniaz, tidligere viseklimautsending under president Joe Biden, i en kommentar. «Jeg hadde håpet at det var der vi nå ville være.»
Arbeidet fortsetter også utenfor FNs rammeverk. «Veikartet tilhører nå 80 land og sivilsamfunnet, og president Lula tar ideen med til G20», sa Brasils miljøminister Marina Silva i sluttdebatten. Colombia og Nederland har tatt initiativ til en første internasjonal konferanse om en rettferdig utfasing av fossil energi. Møtet holdes utenfor FNs rammeverk i Santa Marta i Colombia i april neste år.
Norge bør ta en aktiv rolle
Brasil og Colombia viser hvordan også oljeproduserende land kan bidra. Brasil er en av verdens største oljeprodusenter, og i Colombia står oljeproduksjon for over 50 prosent av landets eksportinntekter. Norge sto på podiet for å støtte å inkludere et veikart i slutterklæringen.
Norge bør derfor delta på møtet i Colombia 2026 og ta en mer aktiv rolle i utfasingen av fossil energi i de internasjonale forhandlingene. Et forslag om Norge som megler mellom produksjonsland og de som krever raskere utfasing, og mulighetene dette innebærer, er tidligere lansert her.
Momentet for utfasing av fossil energi blir stadig sterkere. En fortsatt fossilavhengighet gjør Norge økonomisk sårbart – for prisfall, politisk press og strandede verdier.
