Klimatoppmøtet i Glasgow ble avsluttet lørdag 13. november. Landene klarte først å bli enige om en slutterklæring ett døgn på overtid.

• Glasgow Climate Pact: Teksten i slutterklæringen.

Hovedpunktene: 1,5 grader så vidt i live

For det britiske formannskapet var et hovedmål med COP26 å holde liv i ambisjonen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Ved avslutningen lørdag kveld sa møteleder Alok Sharma at det lyktes, men “pulsen er svak” og 1,5 °C vil bare overleve dersom landene holder løftene sine og omsetter forpliktelser til hurtig handling.

Her er en foreløpig liste over det viktigste som ble oppnådd i Glasgow. Punktene er hentet fra utfallet av de formelle forhandlingene, men også fra initiativer som ble presentert under COP26 for øvrig. Vi i Energi og Klima vil gå dypere inn i resultatene i løpet av de neste dagene.

Må gjøre store kutt mot 2030: Erkjennelse av at 1,5 grader vil kreve store og hurtige reduksjoner i klimagassutslipp, inkludert å kutte globale CO₂-utslipp med 45 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2010-nivået) og nå netto nullutslipp rundt midten av århundret, samt store kutt i utslippene av andre klimagasser.

Budsjettet tømmes: Erkjennelse av at utslippsbudsjettet verden har til rådighet, er lite og i ferd med å brukes opp.

Oppdatering om ett år: Innen utgangen av 2022 skal landene oppdatere og styrke sine klimamål for 2030 slik at Paris-målene om økning i temperatur kan overholdes (godt under 2 grader, tilstrebe å begrense til 1,5 grader).

Kullkraft og fossil-subsidier: Kullkraft uten karbonfangst skal “fases ned” (trappes ned), mens “ineffektive subsidier av fossil energi” skal fases ut. Dette er første gang disse tiltakene nevnes i en slutterklæring. India insisterte på formuleringen “phasedown” istedenfor “phase-out” om kullkraft, til mange lands store misnøye. Kina og USA brukte imidlertid samme formulering først, skriver Bloomberg.

Finansiering av tiltak i fattige land: Rike land skal minst doble beløpet de gir til klimatilpasning i fattige land innen 2025 (sammenlignet med nivået i 2019). Vektlegging av at den samlede finansieringen av klimatiltak i fattige land må økes “betydelig” og passere 100 milliarder dollar i året.

Kvotesystem etableres: Enighet om den omstridte artikkel 6 i Paris-avtalen som regulerer kjøp og salg av utslippskutt – bilateralt mellom land og på en markedsplass regulert av FN. Reglene skal hindre dobbelttelling av utslippskutt. Enigheten åpner for at land kan få godskrevet utslippskutt som foretas i andre land. Også åpning for at selskaper kan investere i utslippskutt i utviklingsland, der kostnadene ofte er lavere.

Mer kontroll: Enighet om nye regler som skal øke kontrollen av rapportering av utslipp. Dette skal gjøre det mulig å sammenligne klimamål.

Tap og skade: Erkjennelse av at klimaendringene allerede har forårsaket skade og økonomiske tap, og at dette vil bli verre. Men det ble ikke enighet om noen ny ordning for finansiering av skader som skyldes klimaendringene. Rike land frykter erstatningskrav fra fattige land.

Kina og USA: Ble enige om en samarbeidsavtale om kutt i klimagassutslipp utover 2020-tallet. Toppmøtets største overraskelse.

Metan: Over 100 land med på initiativ der de samlet skal kutte 30 prosent av utslippene av metan innen 2030 (sammenlignet med 2020). USA og EU står bak.

Avskoging: Mer enn 100 land, deriblant Norge, vil gjøre slutt på avskoging innen 2030. Brasil, Russland, Kina, USA, Canada, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo signerte alle på initiativet. 19 milliarder dollar i offentlige og private penger skal stilles til rådighet.

Nullutslipp i skipsfart: Danmark lanserte et initiativ for nullutslipp i skipsfart innen 2050, støttet av USA, Norge og 11 andre land.

Nye kutt-løfter: India annonserte at de vil nå netto nullutslipp innen 2070. Flere andre land, som Sør-Korea, Thailand og Vietnam, presenterte nye mål om utslippskutt.

Finanssektoren: Banker, forsikringsselskaper og investorer som til sammen forvalter 130 billioner dollar forplikter seg til å nå netto nullutslipp innen 2050 og ta sin del av de nødvendige utslippskuttene mot 2030.

Kilder: FN (sluttdokumenter), Bloomberg, Washington Post, Information, Aftenposten.