Klimatoppmøtet i Glasgow begynte med stats- og regjeringssjefenes møter 1. og 2. november.

Modi overrasket med netto null-løfte

India vil nå netto nullutslipp innen 2070, lovet statsminister Narendra Modi. Han fulgte opp med konkrete 2030-løfter som skal bekrefte Indias nye retning.

India er nummer tre på listen over landene som slipper ut mest CO₂, bak Kina og USA. Landets utslipp har økt kraftig det siste tiåret, og tidligere analyser har spådd at India ville følge Kina og stå for stadig mer av verdens utslipp de neste to tiårene.

India har mye å «ta igjen»: Der USA slapp ut over 14 tonn CO₂ per innbygger i 2020 og Kina over 7 tonn, var inderne bare ansvarlig for utslipp av 1,8 tonn CO₂ per innbygger.

Men med Modis utspill i Glasgow er det mulig at Indias utslipp når toppen innen 2030, ifølge forsker Nicholas Stern ved London School of Economics. Dette var Modis fem løfter:

• Øke kapasiteten innen ikke-fossil kraft til 500 GW i 2030 (134 GW i dag).
• 50 prosent av Indias energibehov (trolig menes kraftbehov) skal dekkes av fornybar energi i 2030.
• Redusere utslipp i forhold til forventet utvikling med 1 milliard tonn fra nå og til 2030.
• Redusere økonomiens karbonintensitet med 45 prosent innen 2030.
• Bli karbonnøytralt og nå netto nullutslipp innen 2070 (umiddelbart uklart om målet gjelder CO₂ eller alle klimagasser).

2070 er kanskje sent, men bedre enn det høres ut til, ifølge flere kommentatorer.

– For et år siden ville ingen ha ventet at India ville kunngjøre et netto null-mål på COP26, sier Thomas Hale ved universitetet i Oxford til New Scientist.

India må mobilisere billioner av dollar i investeringer for å klare omstillingen. I Glasgow sa Modi at verdens rike land må tidoble støtten til fattige land til 1000 milliarder dollar årlig.

Skogvern, metan, skipsfart: Allianser av villige går foran

Det ser ut til å være en trend: Istedenfor å vente på å få alle etternølere med, går allianser av land foran med sektor-initiativer, og satser på at flere slutter seg til etter hvert. Høynivå-delen av klimamøtet bød på flere slike satsinger – her er en oversikt.

Avskoging: Mer enn 100 land, deriblant Norge, vil gjøre slutt på avskoging innen 2030. Brasil, Russland, Kina, USA, Canada, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo signerte alle på initiativet. 19 milliarder dollar i offentlige og private penger skal stilles til rådighet. Eksperter minner om at et lignende løfte som ble gitt i 2014, ikke har hatt noen effekt. Avskogingen av tropisk regnskog økte med 12 prosent i 2020.

Metanutslipp: USA og EU startet tidligere i høst «Global Methane Pledge», et initiativ for å kutte utslipp av metan med minst 30 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 2020. Ved den formelle lanseringen i Glasgow tirsdag hadde over 100 land sluttet seg til. Metan (CH4) er en over 80 ganger sterkere klimagass enn karbondioksid (CO₂) i de første 20 årene etter at den er sluppet ut, og raske kutt i metanutslippene er et av de mest effektive tiltakene mot global oppvarming på kort sikt.

USA i høyambisjons-gruppe: USA har vendt tilbake til koalisjonen av land med høye klimaambisjoner. I en uttalelse peker gruppen, der Norge er med, på betydningen av nye tiltak for å holde liv i målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

«Gjennombrudd» i grønn teknologi: En pakke med initiativer kalt «Breakthrough Agenda» skal få mer fart på overgangen til lav- eller nullutslippsløsninger. Målet er å senke kostnadene ved ren strøm, elbiler, grønt stål, hydrogen og bærekraftig landbruk. Næringslivet og private investorer er med på mange av satsingene.

Tung støtte til Sør-Afrika: USA, EU og Storbritannia skal hjelpe Sør-Afrika med å få fart på avkarboniseringen av økonomien i et «partnerskap for rettferdig energiomstilling». I den første fasen skal 8,5 milliarder dollar stilles til rådighet. Pengene skal blant annet rettes inn mot å støtte utsatte grupper som gruvearbeidere.

Nullutslipp i skipsfart: Danmark lanserte et initiativ for nullutslipp i skipsfart innen 2050, støttet av USA, Norge og 11 andre land. Et viktig mål er å presse Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) til å øke klima-ambisjonene.

Hvilke signaler sender Norge i Glasgow?

Statsminister Jonas Gahr Støre talte også til klimatoppmøtet tirsdag. Ansvarlig redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima kommenterer: «Hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?»

Nye (og ikke fullt så nye) utslippsløfter

Flere land enn India har benyttet anledningen til å lansere eller bekrefte nye utslippsmål under COP26.

Sør-Korea: Vil kutte utslipp med 40 prosent innen 2030 (mot 2018-nivået). Det tidligere målet var på 26,3 prosent. Landet må øke sin andel fornybar i strøm-miksen fra 7 til 30 prosent på under ti år.

New Zealand: Skjerper sitt utslippsmål for 2030. Målet på 50 prosent (mot 2005-nivået) er imidlertid vanskelig å sammenligne med mange andre lands klimamål, og New Zealand blir kritisert for regnskapstriksing. Blant annet skal mye av kuttene tas ved å kjøpe kutt i utlandet. New Zealands utslipp økte med hele 57 prosent mellom 1990 og 2018.

Kina: Har bekreftet de tidligere annonserte målene. Et hovedmål er at landets utslipp skal nå toppen innen 2030. Kina sendte inn sitt oppdaterte nasjonale bidrag (NDC) til FN rett før COP26. Se utførlig omtale av Kinas klimapolitikk i forrige utgave av nyhetsbrevet.

Thailand og Vietnam vil begge nå netto nullutslipp innen 2050.

• På FNs sider finner du listen over alle landenes innsendte nasjonale bidrag.

På dagsordenen fremover

Topplederne reiser, men COP26 fortsetter med forhandlingsmøter frem til 12. november.

3. november: SSB legger frem endelige utslippstall for Norge i 2020.

4. november: Global Carbon Budget 2021 legges frem – tall på globale utslipp av CO₂.

4. november: IEA: Tracking Clean Energy Progress – rapport om fornybar energi.

5. november: Greta Thunberg deltar på klimademonstrasjon i Glasgow.