Alles øyne på Kina

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

NTB_EYV0FpVpyzs_
Noe å klappe for? Kinas nye klimaplaner følger opp president Xi Jinpings uttalelser ord for ord. (Foto: Andy Wong/AP/NTB)

Mandag 1. november starter COP26 i Glasgow med toppmøte mellom verdens ledere. Denne utgaven av nyhetsbrevet oppsummerer de viktigste sakene rett i forkant av møtet. Vi kommer med nye utgaver underveis i COP26, som varer til 12. november.

Kina med tunge klimaplaner på løpende bånd

Abonner på #COP26

I nyhetsbrevet #COP26 får du de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i Glasgow.

Abonner på #COP26:

Det er hva Kina gjør som teller mest for den globale klimautviklingen. Og rett før klimatoppmøtet kommer det store klimanyheter fra Beijing. De siste dagene har kommunistpartiet og statsrådet lagt frem to høynivå-dokumenter som kan sammenlignes med EUs grønne giv og “Fit for 55”-pakken.

Energi og Klimas Lars Ursin har intervjuet to eksperter på Kinas energisystem og klimapolitikk om den siste utviklingen og forventningene til hva Kina stiller opp med på COP26.

  • Kinas utslippstopp kan komme sent i dette tiåret: Yan Qin i Refinitiv kommenterer og fortolker hovedpunktene i de nye planene. Kina legger ganske mye i COP26, så det er ikke tilfeldig at dokumentene kommer nå, sier hun. Vi bør ikke vente at Kina endrer hovedmålene sine under toppmøtet, men det kan komme nye utspill på enkeltområder, som metanutslipp, mener Yan.
  • Kina, kullet og COP26: Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air går i dybden på de tunge spørsmålene: Hvordan vil Kinas kullforbruk utvikle seg, hvordan spiller den aktuelle energikrisen inn, hvorfor vil ikke Xi Jinping personlig reise til Glasgow, og er det mulige positive sider ved rivaliseringen mellom USA og Kina?

Hva står på dagsordenen i Glasgow?

Det er rundt 100 temaer på den formelle dagsordenen under COP26, men alt er ikke like viktig. I en podkast-samtale med Energi og Klima peker forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero på tre saksfelt:

  • Kina og India: Under Paris-avtalen skulle alle land melde inn oppdaterte nasjonale bidrag (en såkalt NDC) før møtet. USA, EU og mange andre land har levert, men vi venter ennå på Kina og India, verdens største og tredje største utslippsland.
  • Klimafinansiering: Start av forhandlingsprosessen frem mot et nytt og forsterket mål for finansiering av klimatiltak i fattige land. Dagens mål er 100 milliarder dollar i året (se nedenfor). Enighet om et nytt mål skal nås i 2024.
  • Markedsmekanismer: En ny kvoteordning som åpner for at et land kan finansiere utslippskutt i andre land, og i tillegg regler for bilaterale avtaler mellom land. Landene har mislyktes to ganger med å komme til enighet om dette vanskelige punktet i Paris-avtalen (artikkel 6). Særlig Brasil er en bremsekloss ved at landet ønsker en form for dobbelttelling av utslippskutt, noe andre ikke kan godta. Norge ved klima- og miljøminister Espen Barth Eide leder sammen med Singapore forhandlingene om markedsmekanismene.

Klimafinansiering: Fremgang, men målet nås ikke

Verdens rike land klarer ikke å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land før 2023. Det er konklusjonen på en ny “leveringsplan” fra det britiske COP26-formannskapet. Dermed nås ikke løftet fra klimatoppmøtet i 2009 om 100 milliarder innen 2020.

Men det meldes også om fremgang: Målet vil være i sikte i 2022, og i 2024-25 ligger det an til at over 100 milliarder kan mobiliseres.

Klimafinans knyttes ofte til spørsmålet om rettferdighet – at rike land har et ansvar for å hjelpe fattige land til å håndtere klimaendringer. Pengene skal gå både til klimatilpasning og til omstilling av fattigere lands økonomi.

Det er land som var medlem i OECD tidlig på 90-tallet som er forpliktet til å stille opp. Men andre land og organisasjoner kan også bidra.

En aktuell analyse av Carbon Brief fremhever at det er flere problemer og konflikter enn nivået på pengebruken. Det er også uklart hvordan klimafinansiering skal defineres og hvordan forholdet mellom tilskudd og lån skal være.

Nye statusrapporter om gapet mellom utslipp, løfter og 1,5 grader

To tunge FN-rapporter om den globale utslippsutviklingen er sluppet denne uken. Begge fokuserer på gapet mellom løfter og målet i Paris-avtalen – altså hva som skal til for å begrense global oppvarming til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid:

  • Status for klimaløfter: En oppdatert synteserapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) gjør opp status for løftene landene har gitt i sine NDC-er – de nasjonalt fastsatte bidragene som de sender til FN som del av Paris-avtalen (last ned hele rapporten). 143 land hadde per 12. oktober levert nye eller oppdaterte NDC-er. Disse landene sett isolert vil – hvis de oppfyller løftene – redusere sine utslipp med 9 prosent i 2030 sammenlignet med 2010. Men når alle 192 land under Paris-avtalen regnes med, vil de globale utslippene øke med 16 prosent i 2030 sett mot 2010-nivået. I så fall vil verden styre mot en global oppvarming på 2,7 grader ved slutten av århundret.
  • Utslippsgapet: FNs miljøprogram (UNEP) presenterte onsdag 2021-utgaven av den årlige “Emissions Gap”-rapporten, i år kalt “The Heat Is On”. Konklusjonen er samstemt med synteserapporten: Vi styrer mot 2,7 grader temperaturøkning (med 67 prosents sannsynlighet). For å holde temperaturen under 1,5 grader, må klimagassutslippene halveres i løpet av de neste åtte årene. De mange løftene om netto nullutslipp i 2050-60 som er kommet det siste året, kan begrense oppvarmingen til rundt 2,2 grader dersom de implementeres på en effektiv måte, lyder en annen sentral konklusjon. Dessverre utsetter mange land utslippskutt til etter 2030. Reduksjon av metanutslipp fra fossil energi, avfall og landbruk kan bidra til å redusere utslippsgapet på kort sikt. Hovedforfatter Joeri Rogelj har en Twitter-tråd om hovedpunktene.

Netto null-mål med store spørsmålstegn

Australia og Saudi-Arabia er hver på sin måte tungvektere i fossil energi, og har ikke akkurat gått i front i klimapolitikken. De siste dagene har begge landene lansert nye langsiktige netto null-mål (over 100 land har nå et slikt mål).

Australia vil nå netto nullutslipp innen 2050. Planen fra statsminister Scott Morrisons regjering er uvanlig: Mye av utslippskuttene skal komme som følge av uspesifiserte teknologiske gjennombrudd. Fossil energiproduksjon skal ikke fases ut. Regjeringen vil ikke offentliggjøre modelleringen som ligger til grunn for planen. Den vil heller ikke oppdatere det offisielle 2030-målet på 26-28 prosent utslippskutt sammenlignet med 2005. Samtidig sier regjeringen at landet ligger an til et kutt på 30-35 prosent.

Saudi-Arabia vil også nå netto nullutslipp, men ti år senere – innen 2060. I likhet med visse andre oljeland vil kongeriket fortsette å produsere olje i tiår fremover. Saudi-Arabia fremhever karbonfangst fra luften for å nå målet. Tidligere i år har landet lovet store investeringer i fornybar energi og treplanting. Netto null-planen innebærer investeringer på 180 milliarder dollar.

Fine målsettinger er én ting, iverksetting som kjent en annen. Storbritannias regjering får nå gode skussmål for klimastrategien sin fra landets eget uavhengige klimaråd, CCC. Britene skal kutte 78 prosent av utslippene innen 2035 (mot 1990-nivå) og nå netto null i 2050. Strategien er et stort skritt videre, mener CCC: Den er oppnåelig, landet har råd til den, og den vil skape jobber og tiltrekke nye investeringer.

Faktagrunnlaget i orden til COP26

I mediedekningen av klimatoppmøtet kommer det til å vrimle av tall, prosenter og andre mer eller mindre velfunderte fakta. Energi og Klimas faktasider Klimavakten kan hjelpe – her finner du det viktigste om utslipp og klimaendringer, godt oppdatert. Et utvalg:

På dagsordenen fremover

31. oktober: Formell åpning av COP26 i Glasgow.

1.-2. november: Verdens politiske ledere møtes til toppmøte i Glasgow.

3.-12. november: Klimaforhandlinger i Glasgow.

3. november: SSB legger frem endelige utslippstall for Norge i 2020.

4. november: Global Carbon Budget 2021 legges frem – tall på globale utslipp av CO2.

4. november: IEA: Tracking Clean Energy Progress – rapport om fornybar energi.

5. november: Greta Thunberg deltar på klimademonstrasjon i Glasgow.