De største utslippslandeneCO2-utslipp i Kina, USA, EU og India. 30 %Kinas andel av globale CO2-utslipp8 %EUs andel av globale CO2-utslipp Kinas betydning for de globale utslippene av CO2 er iøynefallende. Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO2 fra fossil energi og industri i 2006. I 2020 sto Kina med 10,4 milliarder tonn CO2 for 30 prosent av utslippene i verden, ifølge foreløpige estimater fra forskere tilknyttet Global Carbon Project (se figur). Endelige tall for 2020 blir tilgjengelig høsten 2021 Les temanotat fra Norsk klimastiftelse: Hvert tonn teller – en oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1). USA sto for 14 prosent, EU 8 prosent og India 7 prosent. Til sammen sørget de fire største utslippslandene/regionene for 58 prosent av de globale fossile CO2-utslippene i 2020. Les mer i egen artikkel: Koronakrisen i 2020 førte til nedgang i de globale utslippene. Kina Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste 30 årene, i takt med landets ekstreme økonomiske vekst. CO2-utslippene fra kull, olje, gass og sement i Kina økte med 1,2 prosent i snitt per år i tiåret 2010–19. Utslippene nådde et nytt rekordnivå i 2020. Forbruk av kull i kraftproduksjon og industriprosesser er den viktigste enkeltfaktoren. Tidlige prognoser for Kinas utslipp i 2020 tydet på en beskjeden nedgang, men estimater publisert i mars 2021 viser at utslippene likevel økte i forhold til 2019 med om lag 1,3 prosent. Dette henger trolig sammen med at tiltakene mot koronaviruset ble innført tidligere på året enn i andre land, og at nedstengingen av samfunnet varte kortere. Analyser av økonomiske data viser at utslippene økte kraftig i andre halvår 2020. USA USAs CO2-utslipp har vist en nedadgående trend siden 2007. I tiåret 2010–19 falt utslippene med 0,7 prosent i snitt per år. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm fra gass, sol og vind. I 2019 var utslippene fra kull redusert med 46 prosent sammenlignet med 2010. CO2-utslippene, med et stort bidrag gjennom mindre kullforbruk, falt bratt i 2020. De foreløpige estimatene fra Global Carbon Project tyder på at utslippene ble redusert med hele 11 prosent til 4,7 milliarder tonn i 2020. Utslippene fra kull falt med 19 prosent, mens olje falt med 14,4 prosent. Utslippskuttene fra gass var langt mer beskjedne – der er estimatet på -2,1 prosent. EU CO2-utslippene falt i gjennomsnitt med 1,4 prosent per år i EU i tiåret 2010–19 (tall for 27 medlemsland, uten Storbritannia). Mer om utslipp i koronakrisen «Utslipp og opptak av CO2» presenterer forskningsdata fra Global Carbon Budget 2020. Utgitt av Norsk klimastiftelse i samarbeid med Bjerknes Centre for Climate Research og CICERO. Kraftsektoren har bidratt mest til utslippskuttene. I 2019 bidro et fall i utslipp fra kullkraft på hele 18 prosent mest til at unionens utslipp ble redusert med 4,5 prosent i forhold til året før. Utfasingen av kull fortsatte i stort tempo under koronakrisen i 2020. EUs samlede utslipp falt ifølge de foreløpige estimatene med 10,5 prosent til 2,6 milliarder tonn. Det utgjorde snaut 8 prosent av de globale utslippene. CO2-utslippene fra kullforbruk falt med 20,1 prosent i 2020. Utslippene fra olje gikk ned 10,4 prosent. Også i EU var utslippskuttene fra gass langt lavere med en nedgang på 3,3 prosent. India Indias CO2-utslipp økte svært sterkt i tiåret 2010–19 med 5,1 prosent per år i snitt. Økningen i utslipp fra kull har vært særlig sterk. I 2019 førte imidlertid lavere økonomisk vekst til at CO2-utslippene bare økte med 1 prosent sammenlignet med året før. Koronapandemien sørget så for en nedgang i utslippene i 2020 på rundt 7 prosent, til 2,4 milliarder tonn Det utgjør 7 prosent av verdens utslipp. CO2-utslippene fra kull falt med 5,4 prosent, viser estimatene. Utslipp fra olje gikk ned med 10,8 prosent, mens gass-utslippene falt med 1,6 prosent. Eksport og import av utslipp Utslippstallene i figuren over refererer til territorielle utslipp, altså utslippene som måles i landet selv. Da tar en ikke hensyn til at verdenshandelen medfører eksport og import av utslipp. Mange av varene som produseres Kina, blir brukt i andre land. Da bør vel landet som importerer produktet også ta noe av «ansvaret» for utslippene produksjonen forårsaker? Forskjellen kommer frem ved å sammenligne territorielle utslipp og forbruks-utslipp – det vil si utslipp fra produkter som blir eksportert fra landet. Figuren under illustrerer differansen. USA, og i enda større grad EU, «sparer» utslipp hjemme gjennom import av varer fra andre land. Kina og India er netto eksportører av utslipp. For Kina var forskjellen ifølge Global Carbon Project i 2017 på 1,29 milliarder tonn. Territorielle utslipp sammenlignet med utslipp knyttet til eksport og import (forbruksutslipp – consumption), i milliarder tonn (Gt) CO2. (Figur: Global Carbon Project. CC: by) Historiske utslipp: Skiftende andeler Et vanlig argument i internasjonal klimadebatt er at landene som har bidratt mest til utslipp av fossilt CO2 til atmosfæren, og dermed til global oppvarming, også må ta det største ansvaret for å gjøre noe med problemet. Utviklingsland har fremmet dette synspunktet i klimaforhandlinger. I grafen over er globale fossile CO2-utslipp fordelt på utvalgte land/regioner siden begynnelsen på den industrielle epoken, som er satt til 1850. Tallene er kumulative, dvs. at grafen for et gitt årstall viser landets andel av globale utslipp for alle år frem til da. Kina er i dag landet i verden som slipper ut klart mest fossilt CO2. Men bildet blir altså et annet hvis vi, som i grafen over, ser utviklingen siden 1850 under ett. Frem til 2019 var USAs andel av de historiske utslippene 25 prosent, mot 17 prosent for landene som nå utgjør EU og «bare» 13 prosent for Kina. Men Kinas andel har økt raskt siden landets økonomiske vekst og utslipp begynte å ta av på 1980-tallet. Den historiske andelen til Nord-Amerika, Europa og Asia nærmer seg det samme nivået på rundt 30 prosent. Afrika som kontinent har bare bidratt med 3 prosent av historiske utslipp. Figuren viser andeler, altså ikke det absolutte nivået på utslippene. Og utslippene har med få pauser vokst helt siden 1850, og særlig hurtig siden 1950. Siden de «gamle» industrilandenes utslipp nå faller og deres andel har gått ned, må også relativt nyindustrialiserte land levere utslippskutt for at klimapolitikken skal lykkes. FacebookTwitterLinkedIn
