De største utslippslandene

CO₂-utslipp i Kina, USA, EU og India.

30

%

Kinas andel av globale CO2-utslipp

Kinas betydning for de globale utslippene av CO₂ er iøynefallende. Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO₂ fra fossil energi og industri i 2006. I 2021 sto Kina for 30 prosent av utslippene i verden, ifølge estimater fra forskningsprosjektet Global Carbon Project (se figur).USA sto for snaut 14 prosent og EU og India i overkant av 7 prosent. Til sammen sørget de fire største utslippslandene/regionene for 59 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene i 2021.

Les mer: De globale utslippene

Temanotatet Klimastatus 2022 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet eller last ned pdf.

Kina

Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste 30 årene, i takt med landets ekstreme økonomiske vekst.

CO₂-utslippene fra kull, olje, gass og sement i Kina økte med 1 prosent i snitt per år i tiåret 2011–20. Utslippene nådde et nytt rekordnivå i 2021. Forbruk av kull i kraftproduksjon og industriprosesser er den viktigste enkeltfaktoren.

Tidlige prognoser for Kinas utslipp under koronapandemien i 2020 tydet på en beskjeden nedgang, men et oppsving i økonomien førte til kraftig utslippsøkning utover året. Dermed økte utslippene i 2020 med 1,4 prosent.

For å få fart på økonomien igjen investerte Kina stort i blant annet stålproduksjon og infrastruktur i første halvår av 2021, noe som bidro betydelig til økte utslipp. I annet halvår bremset imidlertid aktiviteten opp igjen. Kina ble rammet av en energikrise, delvis på grunn av økte priser på importert kull og flaskehalser i det innenlandske markedet. Finansielle rystelser i eiendomsmarkedet bidro også til å dempe veksten noe. Dermed endte Kina med en mer moderat økning i utslippene enn først antatt, estimert til 2,8 prosent av Global Carbon Project. Det var likevel nok til å sette ny utslippsrekord på 10,9 milliarder tonn CO₂.

USA

USAs CO₂-utslipp har vist en nedadgående trend siden 2007. I tiåret 2011–20 falt utslippene med 1,1 prosent i snitt per år. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm fra gass, sol og vind. I 2020 var utslippene fra kull redusert med 53 prosent sammenlignet med 2011.

CO2-utslippene, med et stort bidrag gjennom mindre kullforbruk, falt i koronaåret 2020 med hele 10,6 prosent til 4,7 milliarder tonn. I 2021 økte USAs utslipp igjen med 6,3 prosent til 5 milliarder tonn, ifølge estimatene, drevet frem av økte utslipp fra kull og olje. USAs samlede utslipp var likevel fortsatt under nivået fra 2019.

EU

CO₂-utslippene falt i gjennomsnitt med 1,9 prosent per år i EU i tiåret 2011–20 (tall for 27 medlemsland, uten Storbritannia).

Kraftsektoren har bidratt mest til utslippskuttene. Utfasingen av kull fortsatte i stort tempo under koronakrisen i 2020. EUs samlede CO₂-utslipp falt med 10,9 prosent til 2,6 milliarder tonn.

I 2021 spratt utslippene opp igjen også i EU, med 6 prosent. Med 2,7 milliarder tonn lå de i likhet med i USA under 2019-nivået. Både USA og EU ser ut til å vende tilbake til den nedadgående trenden de hadde i utslippene fra før koronapandemien.

India

Indias CO₂-utslipp økte svært sterkt i tiåret 2011–20 med 3,9 prosent per år i snitt. Økningen i utslipp fra kull har vært spesielt stor.

Koronapandemien sørget for en nedgang i utslippene i 2020 på 7,3 prosent til 2,4 milliarder tonn.

Sterk økning i kullforbruk på 14,5 prosent bidro til utslippsrekord i India på 2,7 milliarder tonn i 2021. Utslippsveksten var på 11,8 prosent. Dermed vendte landet tilbake til sin langsiktige trend med vekst i utslippene, som nå er på samme nivå som hele EUs.

Eksport og import av utslipp

Utslippstallene i figuren over refererer til territorielle utslipp, altså utslippene som måles i landet selv. Da tar en ikke hensyn til at verdenshandelen medfører eksport og import av utslipp. Mange av varene som produseres Kina, blir brukt i andre land. Da bør vel landet som importerer produktet også ta noe av «ansvaret» for utslippene produksjonen forårsaker?

Territorielle utslipp sammenlignet med utslipp knyttet til eksport og import (forbruksutslipp – consumption), i milliarder tonn (Gt) CO₂. (Figur: Global Carbon Project. CC: by)

Forskjellen kommer frem ved å sammenligne territorielle utslipp og forbruks-utslipp – det vil si utslipp fra produkter som blir eksportert fra landet. Figuren under illustrerer differansen. USA, og i enda større grad EU, «sparer» utslipp hjemme gjennom import av varer fra andre land. Kina og India er netto eksportører av utslipp. For Kina var forskjellen ifølge Global Carbon Project i 2019 på 1,05 milliarder tonn.

Historiske utslipp: Skiftende andeler

Et vanlig argument i internasjonal klimadebatt er at landene som har bidratt mest til utslipp av fossilt CO₂ til atmosfæren, og dermed til global oppvarming, også må ta det største ansvaret for å gjøre noe med problemet. Utviklingsland har fremmet dette synspunktet i klimaforhandlinger.

I grafen over er globale fossile CO₂-utslipp fordelt på utvalgte land/regioner siden begynnelsen på den industrielle epoken, som er satt til 1850. Tallene er kumulative, dvs. at grafen for et gitt årstall viser landets andel av globale utslipp for alle år frem til da.

Kina er i dag landet i verden som slipper ut klart mest fossilt CO₂. Men bildet blir altså et annet hvis vi, som i grafen over, ser utviklingen siden 1850 under ett. Frem til 2020 var USAs andel av de historiske utslippene 25 prosent, mot 17 prosent for landene som nå utgjør EU og «bare» 14 prosent for Kina. Men Kinas andel har økt raskt siden landets økonomiske vekst og utslipp begynte å ta av på 1980-tallet. Den historiske andelen til Nord-Amerika, Europa og Asia nærmer seg det samme nivået på rundt 30 prosent. Afrika som kontinent har bare bidratt med 3 prosent av historiske utslipp.

Figuren viser andeler, altså ikke det absolutte nivået på utslippene. Og utslippene har med få pauser vokst helt siden 1850, og særlig hurtig siden 1950. Siden de «gamle» industrilandenes utslipp nå faller og deres andel har gått ned, må også relativt nyindustrialiserte land levere utslippskutt for at klimapolitikken skal lykkes.