Klimavakten

Kinas betydning for de globale utslippene av CO₂, er iøynefallende. Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO₂ fra fossil energi og industri i 2006. I 2018 sto Kina med 10,1 milliarder tonn CO₂ for 28 prosent av utslippene i verden. Nest størst var USA med 5,4 milliarder tonn (15 prosent). EU sto for 9 prosent og India 7 prosent.

Kina klarte å kutte sine utslipp noe i 2015, og utslippene i 2016 holdt seg på 2015-nivået. I 2017 og 2018 økte imidlertid utslippene igjen til nye rekordnivåer. Forskerne bak Global Carbon Budget forventer at veksten i Kinas utslipp fortsetter i 2019, noe som gjør det sannsynlig at Kinas utslipp ennå ikke har nådd toppen. En viktig grunn er at Kina står for halvparten av verdens kullforbruk. Økte utslipp i Kina vil bidra sterkt til en forventet ny global økning i 2019.

USAs utslipp har vist en nedadgående trend siden 2007. Økningen i 2018 skyldtes spesielle værforhold, ifølge forskerne. Dette var forbigående – i 2019 estimerer de at USAs utslipp har falt igjen. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm fra gass, sol og vind.

EUs langvarige utslippsnedgang stoppet opp i årene 2015–17, men i 2018 klarte EU en kraftig nedgang med 2,1 prosent lavere CO₂-utslipp. I 2019 venter forskerne en fortsatt nedgang, men noe svakere enn i 2018. Også i EU faller utslippene fra kull.

Indias utslipp økte igjen svært kraftig i 2018, med hele 8 prosent. En svakere økonomisk vekst bidrar til lavere vekst i olje og gass i 2019, og dermed forventer forskerne en langt svakere utslippsvekst i landet i 2019.

Kinas økende andel

Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste 30 årene, i takt med landets ekstreme økonomiske vekst – bruttonasjonalprodukt (BNP) har vokst med 6 til 14 prosent hvert eneste år siden 1990.

Til sammenligning har BNP i EU-landene økt med 0 til 4 prosent per år siden 1990. I perioden 1990–2018 falt EUs samlede klimagassutslipp med 23,2 prosent.

Eksport og import av utslipp

Utslippstallene i figuren over refererer til territorielle utslipp, altså utslippene som måles i landet selv. Da tar en ikke hensyn til at verdenshandelen medfører eksport og import av utslipp. Mange av varene som produseres Kina, blir brukt i andre land. Da bør vel landet som importerer produktet også ta noe av «ansvaret» for utslippene produksjonen forårsaker?

Forskjellen kommer frem ved å sammenligne territorielle utslipp og forbruks-utslipp – det vil si utslipp fra produkter som blir eksportert fra landet. Figuren under illustrerer differansen. USA, og i enda større grad EU, «sparer» utslipp hjemme gjennom import av varer fra andre land. Kina og India er netto eksportører av utslipp. For Kina var forskjellen ifølge Global Carbon Project i 2017 på 1,29 milliarder tonn.