De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri vil i 2024 havne på 37,4 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Det er en økning på 0,8 prosent sammenlignet med 2023.

Dermed ligger det an til at de globale CO₂-utslippene når enda et nytt historisk rekordnivå (se figur). Utslippene er nå 8 prosent høyere enn da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.

Tallene inkluderer utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Prognosen for 2024 er basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene vil utvikle seg resten av året. En økning i utslippene på 0,8 prosent er høyere enn den gjennomsnittlige veksten på 0,6 prosent per år de siste ti årene.

Hovedårsaker: India, fly- og skipstrafikk

Det er flere årsaker til den ventede økningen i CO₂-utslipp i 2024. Utslippene vil ifølge prognosen øke med 4,6 prosent i India og 0,2 prosent i Kina. I USA ventes en svak nedgang på 0,6 prosent, mens EUs utslipp faller med 3,8 prosent.

Utslippene fra internasjonal flytrafikk ventes å øke med 13,5 prosent i 2024, etter en enda større økning i 2023. Internasjonal skipstrafikk ligger an til 2,7 prosent økning i år. Til sammen ligger utslippene fra internasjonal skips- og luftfart fortsatt 3,5 prosent lavere enn i 2019, før koronapandemien.

Sterk økonomisk vekst i India fører til stor økning i etterspørselen etter elektrisitet. Mesteparten av dette dekkes ved å bruke eksisterende kullkraftverk mer, mens en mindre andel dekkes av ny fornybar energi.

Etter sterk vekst i 2023 flater Kinas utslipp nesten ut i år, viser tallene. Økt kullforbruk ser ut til å sørge for at det ikke blir nullvekst eller nedgang, slik enkelte hadde håpet.

Siden 1960 har de globale CO2-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,6 prosent i året i gjennomsnitt i 2014–2023.

2024: Ny kullrekord

41 prosent av CO2-utslippene i 2024 kom fra kullsektoren, viser de foreløpige tallene. Olje sto for 33 prosent, gass for 22 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Utslippene ventes å øke både fra kull, olje og gass. Veksten i utslipp fra gass er særlig sterk. (Kilde: Global Carbon Project. CC:by)

Økningen i Kina og India gjør at utslippene fra kull ligger an til å øke med 0,2 prosent til et nytt toppnivå i 2024.

Utslippene fra gass ligger an til å øke med 2,4 prosent, og er dermed tilbake på veksttakten fra før pandemien.

Utslippene fra olje ventes å øke med 0,9 prosent, først og fremst på grunn av økningen i internasjonal luftfart. Utslippene fra olje er nå tilbake på nivået fra 2019.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO2 bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO2-ekvivalenter (CO2e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO2-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens data for fossil CO₂ oppgis med +/- 8% sikkerhet, er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 30% for metan, +/- 60% for lystgass og +/- 30% for fluorgasser, ifølge Emissions Gap Report 2024 fra FNs miljøprogram.

De totale globale utslippene av klimagasser var på 53 milliarder tonn CO2e i 2023, konkluderer Emissions Gap-rapporten. Av dette utgjorde CO2 rundt 74 prosent, metan 18 prosent, lystgass 5 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Utslipp fra skog og arealbruksendringer er ikke inkludert i disse tallene. Se mer om dette nedenfor.

Utslippene økte med nær 2 prosent fra 2022 til 2023. Det meste av dette skyldtes økning i utslipp av fossilt CO₂. For alle klimagassene var veksten høyere i 2023 enn i tiåret før pandemien (2010-19).

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

  • CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,8 milliarder tonn CO2e i 2022, en økning på 1,3 prosent fra 2022. Metanutslippene har økt med om lag 9 prosent det siste tiåret. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 32 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent.
  • N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,6 milliarder tonn CO2e i 2023. De økte med 1,1 prosent sammenlignet med året før. Det siste tiåret er de opp 7,6 prosent. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 67 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (24 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent.
  • F-gasser: Utslippene utgjorde 1,7 milliarder tonn CO2e i 2023. Det var en økning på 4,2 prosent sammenlignet med året før. Disse gassene har hatt den raskeste veksten de siste ti årene, og er opp hele 40 prosent. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 83 prosent, svovelheksafluorid 14 prosent og perfluorkarboner (PFK) 3 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO2 får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere.

Store, hurtige og vedvarende reduksjoner i metanutslipp kan begrense global oppvarming på kort sikt, skriver FNs klimapanel i sin siste oppsummeringsrapport fra 2023.

Kutt i metanutslipp vil også redusere økningen i temperatur senere i århundret. Reduksjon av utslipp fra metan er en essensiell del av en klimapolitikk som tar sikte på å nå Paris-målene, konkluderer Klimapanelet. Det største potensialet for utslippskutt av metan er innen fossil energi, fulgt av landbruks- og avfallssektorene.

Utslipp fra skog og arealbruk

I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi og de øvrige utslippskildene nevnt over, er det også netto utslipp av CO2 fra skog og endringer i bruk av areal (ofte forkortet LULUCF). Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv. Avskoging utgjør den største delen av utslippene fra skog og arealendringer.

Prognosen for 2024 fra Global Carbon Project viser globale utslipp på 4,2 milliarder tonn. Det siste tiåret har de vært på 4,1 milliarder tonn i snitt. Trenden har pekt nedover de siste to tiårene.

Utslippene fra regnskoglandene Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia utgjør over halvparten av de netto utslippene fra skog og arealbruk.

Utviklingen i utslipp av fossil CO₂, netto utslipp av CO₂ fra skog og arealendringer (Land-use change) og samlede utslipp. (Kilde: Global Carbon Project. CC:by)

Disse dataene har stor usikkerhet. Usikkerhetsmarginen er på hele +/- 2,6 milliarder tonn per år. Dataene for utslipp av fossil CO2 regnes som mye sikrere.

Utslippene fra fossil energi – til bruk i energiproduksjon, industri og transport med mer – er altså langt større enn de netto utslippene fra skog og arealbruksendringer.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om klimamålene: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid, og å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.


Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene, men i 2024 ligger globale fossile CO₂-utslipp an til å være 8 prosent høyere enn da Paris-avtalen ble inngått i 2015. Les mer om behovet for utslippskutt og energiomstilling i artiklene om karbonbudsjettet og fossilavhengigheten.