De totale utslippene

Utviklingen i globale klimagassutslipp.

34,8

Gt

CO2 (2020)

9,4

Gt

CO2 (1960)

Les temanotat fra Norsk klimastiftelse: Hvert tonn teller – en oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1).

I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri med 5,4 prosent sammenlignet med nivået i 2019, til 34,8 milliarder tonn, ifølge en forskningsrapport fra Global Carbon Project (se figur). Dette er den klart største nedgangen i utslipp som er registrert siden målingene begynte.

Men denne koronaknekken ble kortvarig. Prognoser for utslippene i 2021 fra Global Carbon Project viser at CO₂-utslippene vil vokse igjen til om lag 36,4 milliarder tonn, litt under nivået fra før pandemien i 2019. Hovedårsakene er sterk økning i forbruket av kull og gass.

Koronaeffekten

Utviklingen gjennom 2020 var preget av bratt nedgang i utslippene i den første fasen av koronapandemien i mars-april. Forbruket av fossil energi falt, blant annet som følge av mindre bil- og flytransport og lavere industriproduksjon. Deretter hentet utslippene seg gradvis inn igjen.

Tallene inkluderer utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Opp i Kina tross pandemien

Tallene viser at Kinas utslipp økte med 1,4 prosent i 2020 til tross for pandemien. Utslippene i USA (-10,6 prosent), EU (-10,9 prosent) og India (-7,3 prosent) falt kraftig.

Les om utviklingen i de største utslippslandene i en egen artikkel.

Siden 1960 har de globale CO₂-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet, økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,9 prosent i året i 2010–2019.

Olje kraftig ned i koronaåret, langsiktig fall for kull i USA og EU

40 prosent av CO₂-utslippene i 2020 kom fra kullsektoren. Olje sto for 32 prosent, gass for 21 prosent og sementproduksjon for 5 prosent.

Utslippene fra olje falt med hele 9,7 prosent i 2020, da flyene sto på bakken og annen transport også ble sterkt redusert. Utslippene fra kull gikk ned 4,4 prosent, og utslippene fra gass med 2,3 prosent. Sementutslippene økte noe.

2020 var nok et hardt slag for kull i USA og EU. Kullforbruket og-utslippene falt gjennom hele 2010-tallet, og fallet var enda brattere i 2020.

Andre klimagasser

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO₂-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO₂-data oppgis med +/- 5% sikkerhet (OECD-land), er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 30%, skriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 51,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. Av dette utgjorde CO₂ rundt 72 prosent, metan 19 prosent, N2O 6 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Analyse av dataene viser forskjeller i trendene mellom industrilandene i OECD (vestlige land, Japan, Sør-Korea, Mexico, Chile) og øvrige land:

I OECD-landene faller CO₂-utslipp, metan- og lystgassutslipp øker svakt, mens det er en sterk økning i HFK-gasser.
Land utenfor OECD har sterk vekst i alle klimagasser.

I tiåret frem til 2018 var det vekst i utslipp av både CO₂ og de øvrige gassene:

CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1,3 prosent i året siste tiår og 1,7 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 33 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent. Utslipp fra kull- og gassproduksjon samt kjøttproduksjon bidro mest til økningen i 2018.
N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1 prosent i året siste tiår og 0,8 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 65 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (23 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent. Den største økningen i 2018 kom fra nitrogenfikserende vekster og kunstgjødsel.
F-gasser: Utslippene utgjorde 1,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. Disse gassene har den raskeste veksten, med 4,6 prosent i året siste tiår og 6,1 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 81 prosent, perfluorkarboner (PFK) 13 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO₂ får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere, konkluderes det i rapporten «Emissions Gap» fra FNs miljøprogram (2019). Reduksjon av metanutslipp og andre kortlivede klimagasser vil på kort sikt bidra sterkt til å begrense global oppvarming til 2 eller 1,5 grader.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om togradersmålet: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid. Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artikkelen om karbonbudsjettet.