Klimavakten

I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri med 5,6 prosent sammenlignet med nivået i 2019, til om lag 34,6 milliarder tonn, ifølge foreløpige estimater fra forskere tilknyttet Global Carbon Project (se figur). Dette er den klart største nedgangen i utslipp som er registrert siden målingene begynte. Endelige tall for 2020 blir tilgjengelig høsten 2021.

Temanotatet Klimastatus 2021 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet her.

Last ned notatet som pdf her.

Utviklingen gjennom 2020 var preget av bratt nedgang i utslippene i den første fasen av koronapandemien i mars-april. Forbruket av fossil energi falt, blant annet som følge av mindre bil- og flytransport og lavere industriproduksjon. Deretter hentet utslippene seg gradvis inn igjen, og nærmet seg mot slutten av året 2019-nivået.

Tallene inkluderer utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Opp i Kina tross pandemien

De foreløpige estimatene viser at Kinas utslipp økte med 1,3 prosent i 2020 til tross for pandemien. Utslippene i USA (-11 prosent) og EU (-10,5 prosent) falt kraftig.

• Les om utviklingen i de største utslippslandene i en egen artikkel.

Siden 1960 har de globale CO₂-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet, økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,9 prosent i året i 2010–2019.

I 2021 og de kommende årene blir et av spenningsmomentene om utslippene fortsetter å falle etter koronapandemien, eller om de vender tilbake til den langsiktige trenden.

Kullutslippene faller i USA og EU

For 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO₂.

39 prosent av CO₂-utslippene i 2019 kom fra kullsektoren. Olje sto for 33 prosent, gass for 21 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Utslippene fra kull gikk ned i 2019, mens det var økning for olje, gass og sement. Gjennom hele 2010-tallet falt utslippene fra kull i USA og EU, og fallet var enda brattere i koronaåret 2020.

Det globale forbruket av olje og gass økte på 2010-tallet, og særlig kraftig for gass. I 2020 fikk oljeforbruket seg en kraftig koronaknekk, mens det bare ser ut til å bli en liten nedgang i gassforbruk.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO₂-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO₂-data oppgis med +/- 5% sikkerhet (OECD-land), er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 30%, skriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 51,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. Av dette utgjorde CO₂ rundt 72 prosent, metan 19 prosent, N2O 6 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Analyse av dataene viser forskjeller i trendene mellom industrilandene i OECD (vestlige land, Japan, Sør-Korea, Mexico, Chile) og øvrige land:

• I OECD-landene faller CO₂-utslipp, metan- og lystgassutslipp øker svakt, mens det er en sterk økning i HFK-gasser.
• Land utenfor OECD har sterk vekst i alle klimagasser.

I tiåret frem til 2018 var det vekst i utslipp av både CO₂ og de øvrige gassene:

• CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1,3 prosent i året siste tiår og 1,7 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 33 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent. Utslipp fra kull- og gassproduksjon samt kjøttproduksjon bidro mest til økningen i 2018.
• N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1 prosent i året siste tiår og 0,8 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 65 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (23 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent. Den største økningen i 2018 kom fra nitrogenfikserende vekster og kunstgjødsel.
• F-gasser: Utslippene utgjorde 1,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. Disse gassene har den raskeste veksten, med 4,6 prosent i året siste tiår og 6,1 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 81 prosent, perfluorkarboner (PFK) 13 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO₂ får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere, konkluderes det i rapporten «Emissions Gap» fra FNs miljøprogram (2019). Reduksjon av metanutslipp og andre kortlivede klimagasser vil på kort sikt bidra sterkt til å begrense global oppvarming til 2 eller 1,5 grader.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om togradersmålet: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid. Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artikkelen om karbonbudsjettet.