De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri økte i 2023 til 37,5 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Utslippene økte med drøyt 1 prosent sammenlignet med 2022. Dermed nådde de globale CO₂-utslippene et nytt historisk rekordnivå (se figur).

Tallene inkluderer utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Prognosen for 2023 er foreløpig og basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene vil utvikle seg resten av året.

Årsaker: India, Kina, flytrafikk

Det var flere årsaker til økningen i CO₂-utslipp i 2023. Utslippene økte ifølge prognosen med 4,0 prosent i Kina og hele 8,2 prosent i India.

Kina hadde nedstengninger av økonomien på grunn av covid 19-utbrudd i 2022 som begrenset aktiviteten. Det er noe av grunnen til den sterke utslippsøkningen i 2023. Forskerne peker også på at utslippsveksten i Kina ville vært mye høyere uten den svært høye veksten i utbyggingen av vind- og solkraft.

India opplevde sterk økning i etterspørselen etter kraft som utbyggingen av fornybar energi ikke er i stand til å dekke. Dermed har utslippene fra kullkraft økt betydelig.

Internasjonal flytrafikk er for alvor tilbake i vekst etter pandemien. I 2023 ligger utslippene fra luftfarten an til å øke med hele 28 prosent. Internasjonal skipsfart økte med 1 prosent.

Utslippene i USA falt med 3 prosent og EUs utslipp var ned 7,4 prosent. Verden for øvrig ligger an til en svak nedgang på 0,4 prosent.

Siden 1960 har de globale CO2-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,5 prosent i året i gjennomsnitt i 2013–2022. Økningen i 2023 ligger altså an til å bli over den gjennomsnittlige veksten for det siste tiåret.

2023: Kull mot nytt toppnivå – igjen

41 prosent av CO2-utslippene i 2023 kom fra kullsektoren, viser de foreløpige tallene. Olje sto for 32 prosent, gass for 21 prosent, sementproduksjon for 4 prosent og andre kilder for 2 prosent.

Kull står fortsatt for mest CO₂-utslipp. (Kilde: Global Carbon Project).

Økningen i Kina og India gjør at kullforbruket ligger an til å øke med drøyt 1 prosent til et nytt toppnivå.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har påvirket energimarkedene sterkt. Utslippene fra gass ventes å øke med 0,5 prosent i 2023 etter å ha vokst med 2 prosent i gjennomsnitt per år de siste ti årene. Veksten har stoppet opp siden Russlands fullskala invasjon. Nedgangen i gassforbruk i EU veier i stor grad opp for økt vekst i utslipp fra gass i Kina.

Utslippene fra olje ventes å øke med 1,5 prosent, først og fremst på grunn av økning i transport i Kina og internasjonal luftfart. Utslippene fra olje ligger ennå under nivået fra før pandemien.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO2 bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO2-ekvivalenter (CO2e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO2-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens data for fossil CO₂ oppgis med +/- 8% sikkerhet, er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 30% for metan, +/- 60% for lystgass og +/- 30% for fluorgasser, ifølge Emissions Gap Report 2023 fra FNs miljøprogram.

De totale globale utslippene av klimagasser var på 53,6 milliarder tonn CO2e i 2022, konkluderer Emissions Gap-rapporten. Av dette utgjorde CO2 rundt 72 prosent, metan 20 prosent, lystgass 5 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Utslipp fra skog og arealbruksendringer er ikke inkludert i disse tallene. Se mer om dette nedenfor.

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

      I tiåret frem til 2019 var det vekst i utslipp av både CO2 og de øvrige gassene. Mens CO₂-utslippene falt kraftig i den første fasen av koronapandemien i 2020, fortsatte utslippene av metan, lystgass og f-gasser å øke i 2020–21. Dette tyder på at de «andre» klimagassene ikke ble påvirket av fallet i energietterspørsel slik som CO₂-utslippene ble. Mye av metan- og lystgassutslippene kommer fra landbruk. I 2021 og 2022 økte også CO₂-utslippene igjen.

      • CH4 (metan): Utslippene utgjorde 10,8 milliarder tonn CO2e i 2022, en økning på 1,8 prosent fra 2021. Metanutslippene har økt med om lag 8 prosent det siste tiåret. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 32 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent.
      • N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,6 milliarder tonn CO2e i 2022. De økte med 0,9 prosent sammenlignet med året før. Det siste tiåret er de opp 7,5 prosent. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 67 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (24 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent.
      • F-gasser: Utslippene utgjorde 1,6 milliarder tonn CO2e i 2022. Det var en økning på 5,5 prosent sammenlignet med året før. Disse gassene har hatt den raskeste veksten de siste ti årene, og er opp hele 46 prosent. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 83 prosent, svovelheksafluorid 14 prosent og perfluorkarboner (PFK) 3 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

      Utslipp av CO2 får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere.

      Store, hurtige og vedvarende reduksjoner i metanutslipp kan begrense global oppvarming på kort sikt, skriver FNs klimapanel i sin siste oppsummeringsrapport fra 2023.

      Kutt i metanutslipp vil også redusere økningen i temperatur senere i århundret. Reduksjon av utslipp fra metan er en essensiell del av en klimapolitikk som tar sikte på å nå Paris-målene, konkluderer Klimapanelet. Det største potensialet for utslippskutt av metan er innen fossil energi, fulgt av landbruks- og avfallssektorene.

      Utslipp fra skog og arealbruk

      I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi og de øvrige utslippskildene nevnt over, er det også netto utslipp av CO2 fra skog og endringer i bruk av areal (ofte forkortet LULUCF). Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv.

      Prognosen for 2023 fra Global Carbon Project viser globale utslipp på 4,1 milliarder tonn. Det siste tiåret har de vært på 4,7 milliarder tonn i snitt, og trenden peker altså nedover. Utslippene fra Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia utgjør over halvparten av de netto utslippene fra skog og arealbruk.

      Utviklingen i utslipp av fossil CO₂, netto utslipp av CO₂ fra skog og arealendringer (Land-use change) og samlede utslipp. (Kilde: Global Carbon Project)

      Men disse dataene har stor usikkerhet. Usikkerhetsmarginen er på hele +/- 2,6 milliarder tonn per år. Dataene for utslipp av fossil CO2 regnes som mye sikrere.

      Utslippene fra fossil energi – til bruk i energiproduksjon, industri og transport med mer – er altså langt større enn de netto utslippene fra skog og arealbruksendringer.

      Raske og store kutt nødvendig

      Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om klimamålene: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid, og å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

      Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene, men i 2023 er globale CO₂-utslipp 6 prosent høyere enn da Paris-avtalen ble inngått i 2015. Les mer om behovet for utslippskutt og energiomstilling i artiklene om karbonbudsjettet og fossilavhengigheten.