Klimavakten

De årlige utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri er nær firedoblet siden 1960. For 2018 beregnet forskere tilknyttet prosjektet Global Carbon Budget de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO₂ (se figur). Utslippene økte med 2,1 prosent i 2018 sammenlignet med året før.

Kina hadde en betydelig økning av sine utslipp i 2018 med 2,3 prosent. USAs utslipp økte med 2,8 prosent i 2018, mens EU reduserte sine utslipp med 2,1 prosent. India økte sine utslipp med hele 8 prosent i 2018 sammenlignet med 2017.

40 prosent av CO₂-utslippene i 2018 kom fra kullsektoren. Olje sto for 34 prosent, gass for 20 prosent og sement for 4 prosent.

Også utslipp av andre klimagasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. De øvrige klimagassene er beskrevet lenger ned i artikkelen.

Forventer avtakende utslippsvekst i 2019

Veksten i CO₂-utslipp fra fossil energi og industri var på om lag 3 prosent i året i det første tiåret av 2000-tallet. Utflatingen i utslipp i perioden 2014–16 skyldtes særlig kraftige reduksjoner i kinesisk kullforbruk siden 2013, men i 2017–18 tok kinesiske utslipp seg opp igjen med ny vekst i kullforbruket.

Forskerne bak den årlige rapporten Global Carbon Budget estimerer at globale CO₂-utslipp i 2019 vil øke, men betydelig mindre enn de to foregående årene. Forskerne går ut fra en vekst på 0,6 prosent i utslippene i 2019, men det er knyttet betydelig usikkerhet til denne prognosen. Veksten kan havne på fra -0,2 prosent til +1,5 prosent. Endelige tall for 2019 publiseres høsten 2020.

Utslippsveksten i 2017–18 og utviklingen i 2019 viser at verdens land så langt ikke har klart å sette en kurs som tilsvarer løftene de ga i Paris-avtalen i 2015. Globale CO₂-utslipp ligger an til å være over 4 prosent høyere i 2019 enn da løftene ble gitt i Paris i 2015.

Den forventede lavere veksten i 2019 skyldes særlig en uventet nedgang i globalt kullforbruk. Solid vekst i forbruket av olje og gass sørger imidlertid for at det fortsatt ligger an til vekst i 2019, og dermed igjen ny rekord for globale CO₂-utslipp fra fossil energi og industri.

Koronaviruset gir utslippsfall

Koronaviruspandemien i 2020 har ført til sterkt redusert økonomisk aktivitet. Forbruket av fossil energi har falt, blant annet som følge av mindre bil- og flytransport og lavere industriproduksjon.

Det er allerede klart at dette vil medføre betydelig lavere utslipp av klimagasser i 2020 som helhet, men anslagene varierer og er usikre. Ifølge en studie publisert i midten av mai kan reduksjonen bli på fra 4 til 7 prosent sammenlignet med 2019. Utfallet avhenger bl.a. av hvor lenge tiltakene mot koronaviruset vil vare. Det internasjonale energibyrået IEA anslo i april en reduksjon i utslippene på 8 prosent. Dette vil i så fall være den største reduksjonen som noen gang er registrert.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO₂-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO₂-data oppgis med +/- 5% sikkerhet (OECD-land), er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 30%, skriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 51,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. Av dette utgjorde CO₂ rundt 72 prosent, metan 19 prosent, N2O 6 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Analyse av dataene viser forskjeller i trendene mellom industrilandene i OECD (vestlige land, Japan, Sør-Korea, Mexico, Chile) og øvrige land:

• I OECD-landene faller CO₂-utslipp, metan- og lystgassutslipp øker svakt, mens det er en sterk økning i HFK-gasser.
• Land utenfor OECD har sterk vekst i alle klimagasser.

Det er ingen tegn til at utslipp av noen av klimagassene har nådd toppen. Det siste tiåret har det vært vekst i utslipp av både CO₂ og de øvrige gassene:

• CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1,3 prosent i året siste tiår og 1,7 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 33 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent. Utslipp fra kull- og gassproduksjon samt kjøttproduksjon bidro mest til økningen i 2018.
• N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,8 milliarder tonn CO₂e i 2018. De har økt med 1 prosent i året siste tiår og 0,8 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 65 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (23 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent. Den største økningen i 2018 kom fra nitrogenfikserende vekster og kunstgjødsel.
• F-gasser: Utslippene utgjorde 1,7 milliarder tonn CO₂e i 2018. Disse gassene har den raskeste veksten, med 4,6 prosent i året siste tiår og 6,1 prosent i 2018. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 81 prosent, perfluorkarboner (PFK) 13 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO₂ får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten. siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere, konkluderes det i rapporten «Emissions Gap» fra FNs miljøprogram (2019). Reduksjon av metanutslipp og andre kortlivede klimagasser vil på kort sikt bidra sterkt til å begrense global oppvarming til 2 eller 1,5 grader.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om togradersmålet: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid. Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artikkelen om karbonbudsjettet.