Globale utslipp

Utviklingen i globale klimagassutslipp.

37,5
 
Gt
CO2 (prognose 2022)

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri økte i 2022 til om lag 37,5 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Utslippene økte med rundt 1 prosent sammenlignet med 2021. Dermed nådde de globale CO2-utslippene et nytt historisk rekordnivå, og ligger høyere enn før koronapandemien (se figur).

Prognosen for 2022 er basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene vil utvikle seg resten av året.

Tallene inkluderer utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Økt flytrafikk

Det var flere årsaker til økningen i 2022. Utslippene ventes å øke med 6 prosent i India, der forbruket av olje og kull gikk kraftig opp. I USA ventes utslippene å øke med 1,5 prosent. I verdens største utslippsland Kina ventes den første nedgangen i utslipp (-0,9 prosent) siden 2016. EU ventes også å få en mindre utslippsnedgang på 0,8 prosent. Verden for øvrig ligger an til en økning på 1,7 prosent, først og fremst på grunn av vekst i flytrafikk etter pandemien, som gir økt oljeforbruk.

Kortvarig koronaknekk

Tallene viser også at den store utslippsveksten i 2021 var nok til å viske ut effekten av pandemien. Allerede i 2021 var utslippene tilbake på samme nivå som før koronaen førte til nedstengninger av samfunnet og brått fall i utslippene.

Siden 1960 har de globale CO2-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,6 prosent i året i gjennomsnitt i 2012–2021. Økningen i 2022 ligger altså an til å bli noe over den gjennomsnittlige veksten.

2022: Kull mot nytt toppnivå

41 prosent av CO2-utslippene i 2022 kom fra kullsektoren, viser de foreløpige tallene. Olje sto for 33 prosent, gass for 22 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Kull står fortsatt for mest CO2-utslipp. (Kilde: Global Carbon Project).

Russlands angrepskrig mot Ukraina påvirket energimarkedene sterkt og dermed CO2-utslippene i 2022. Utslippene fra gass er ventet å falle litt etter å ha vokst med 2,2 prosent i gjennomsnitt per år de siste ti årene.

Utslippene fra olje ventes å øke med 2,2 prosent, først og fremst på grunn av økningen i internasjonal luftfart. Oljeforbruket ligger likevel ennå under nivået fra før pandemien. Kullforbruket ligger an til å øke med 1 prosent til et nytt toppnivå.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO2 bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO2-ekvivalenter (CO2e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO2-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO2-data oppgis med +/- 6% sikkerhet, er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 25% for metan, +/- 30% for lystgass og +/- 20% for fluorgasserskriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 51,5 milliarder tonn CO2e i 2019, ifølge Emissions Gap Report 2021 fra FNs miljøprogram. Av dette utgjorde CO2 rundt 74 prosent, metan 18 prosent, N2O 5 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Utslipp fra skog og arealbruksendringer er ikke inkludert i disse tallene. Se mer om dette nedenfor.

I tiåret frem til 2019 var det vekst i utslipp av både CO2 og de øvrige gassene (tallene nedenfor varierer noe sammenlignet med figurene grunnet ulike beregningsmåter i datasettene):

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO2-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO2 er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO2 over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

  • CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,8 milliarder tonn CO2e i 2019. De økte med 1,3 prosent sammenlignet med året før, skriver Olivier og Peters (2020). Det siste tiåret har de økt med 1,4 prosent årlig. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 32 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent.
  • N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,8 milliarder tonn CO2e i 2019. De økte med 1,1 prosent sammenlignet med året før, noe som tilsvarer den årlige økningen siden 2014. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 67 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (24 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent. Den største økningen i 2019 kom fra kunstgjødsel.
  • F-gasser: Utslippene utgjorde 1,75 milliarder tonn CO2e i 2019. Det var en økning på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Disse gassene har den raskeste veksten, med 6,5 prosent i året i perioden 2004-14 og noe lavere i årene deretter. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 83 prosent, svovelheksafluorid 14 prosent og perfluorkarboner (PFK) 3 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO2 får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere. Reduksjon av metanutslipp vil særlig bidra til å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer på kort sikt, konkluderer rapporten Emissions Gap fra FNs miljøprogram (2021). Kutt i metanutslipp vil også redusere økningen i temperatur senere i århundret.

Utslipp fra skog og arealbruk

I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi og de øvrige utslippskildene nevnt over, er det også netto utslipp av CO2 fra skog og endringer i bruk av areal (ofte forkortet LULUCF). Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv.

Prognosen for 2022 fra Global Carbon Project viser globale utslipp på 3,9 milliarder tonn. Det siste tiåret har de vært på 4,5 milliarder tonn i snitt, og trenden peker altså nedover. Utslippene fra Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia utgjør over halvparten av de netto utslippene fra skog og arealbruk.

Men disse dataene har stor usikkerhet. Usikkerhetsmarginen er på hele +/- 2,6 milliarder tonn per år.

Dataene for utslipp av fossil CO2 regnes som mye sikrere – her var snittet 34,8 milliarder tonn for tiåret 2011-20 med en margin på +/- 1,8 milliarder.

Utslippene fra fossil energi – til bruk i energiproduksjon, industri og transport med mer – er altså langt større enn de netto utslippene fra skog og arealbruksendringer.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om klimamålene: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid, og å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artiklene om karbonbudsjettet og fossilavhengigheten.