De globale utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri økte i 2022 til 37,5 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Utslippene økte med snaut 1 prosent sammenlignet med 2021. Dermed nådde de globale CO₂-utslippene et nytt historisk rekordnivå, og ligger høyere enn før koronapandemien (se figur).

Tallene inkluderer utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Økt flytrafikk

Det var flere årsaker til økningen i 2022. Utslippene økte ifølge prognosen med 5,5 prosent i India, der forbruket av olje og kull gikk kraftig opp. I USA økte utslippene med 1,4 prosent. Verdens største utslippsland Kina ligger an til den første nedgangen i utslipp (-0,9 prosent) siden 2016. Utslippene i EU falt med 2,8 prosent. Verden for øvrig ligger an til en økning på 2 prosent, først og fremst på grunn av vekst i flytrafikk etter pandemien, som gir økt oljeforbruk.

• Les mer om utviklingen i de største utslippslandene.
• Les mer om utviklingen i utslipp per innbygger.

Kortvarig koronaknekk

Tallene viser også at den store utslippsveksten i 2021 var nok til å viske ut effekten av pandemien. Allerede i 2021 var utslippene tilbake på samme nivå som før koronaen førte til nedstengninger av samfunnet og brått fall i utslippene.

Siden 1960 har de globale CO₂-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,6 prosent i året i gjennomsnitt i 2012–2021. Økningen i 2022 ligger altså an til å bli noe over den gjennomsnittlige veksten.

2022: Kull mot nytt toppnivå

41 prosent av CO₂-utslippene i 2022 kom fra kullsektoren, viser foreløpige tall. Olje sto for 33 prosent, gass for 22 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Russlands angrepskrig mot Ukraina påvirket energimarkedene sterkt og dermed CO₂-utslippene i 2022. Utslippene fra gass er ventet å falle litt etter å ha vokst med 2,2 prosent i gjennomsnitt per år de siste ti årene.

Utslippene fra olje ventes å øke med 2,2 prosent, først og fremst på grunn av økningen i internasjonal luftfart. Oljeforbruket ligger likevel ennå under nivået fra før pandemien. Kullforbruket ligger an til å øke med 1 prosent til et nytt toppnivå.

• Les mer om kraftsektoren i en egen artikkel.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO₂-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO₂-data oppgis med +/- 6% sikkerhet, er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 25% for metan, +/- 30% for lystgass og +/- 20% for fluorgasserskriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 52,8 milliarder tonn CO₂e i 2021, ifølge Emissions Gap Report 2022 fra FNs miljøprogram. Av dette utgjorde CO₂ rundt 72 prosent, metan 20 prosent, N2O 5 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Utslipp fra skog og arealbruksendringer er ikke inkludert i disse tallene. Se mer om dette nedenfor.

I tiåret frem til 2019 var det vekst i utslipp av både CO₂ og de øvrige gassene. Mens CO₂-utslippene falt kraftig i den første fasen av koronapandemien i 2020, fortsatte utslippene av metan, lystgass og f-gasser å øke i 2020–21. Dette tyder på at de «andre» klimagassene ikke ble påvirket av fallet i energietterspørsel slik som CO₂-utslippene ble. Mye av metan- og lystgassutslippene kommer fra landbruk. I 2021 økte også CO₂-utslippene igjen.

• CH4 (metan): Utslippene utgjorde 10,8 milliarder tonn CO₂e i 2021, en økning på en snau prosent fra 2020. Metanutslippene har økt med 8 prosent det siste tiåret. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 32 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent.

• N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,6 milliarder tonn CO₂e i 2021. De økte med 2,2 prosent sammenlignet med året før. Det siste tiåret er de opp 6 prosent. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 67 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (24 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent.
• F-gasser: Utslippene utgjorde 1,5 milliarder tonn CO₂e i 2021. Det var en økning på 5 prosent sammenlignet med året før. Disse gassene har hatt den raskeste veksten de siste ti årene, og er opp hele 46 prosent. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 83 prosent, svovelheksafluorid 14 prosent og perfluorkarboner (PFK) 3 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO₂ får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere.

Reduksjon av metanutslipp vil særlig bidra til å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer på kort sikt, konkluderer FNs Emissions Gap-rapport. Kutt i metanutslipp vil også redusere økningen i temperatur senere i århundret. Reduksjon av utslipp fra metan er en essensiell del av en klimapolitikk som tar sikte på å nå Paris-målene, konkluderer FN-rapporten. Det største potensialet for utslippskutt av metan er innen fossil energi, fulgt av landbruks- og avfallssektorene.

Utslipp fra skog og arealbruk

I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi og de øvrige utslippskildene nevnt over, er det også netto utslipp av CO₂ fra skog og endringer i bruk av areal (ofte forkortet LULUCF). Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv.

Prognosen for 2022 fra Global Carbon Project viser globale utslipp på 3,9 milliarder tonn. Det siste tiåret har de vært på 4,5 milliarder tonn i snitt, og trenden peker altså nedover. Utslippene fra Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia utgjør over halvparten av de netto utslippene fra skog og arealbruk.

Men disse dataene har stor usikkerhet. Usikkerhetsmarginen er på hele +/- 2,6 milliarder tonn per år.

Dataene for utslipp av fossil CO₂ regnes som mye sikrere – her var snittet 34,8 milliarder tonn for tiåret 2011-20 med en margin på +/- 1,8 milliarder.

Utslippene fra fossil energi – til bruk i energiproduksjon, industri og transport med mer – er altså langt større enn de netto utslippene fra skog og arealbruksendringer.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om klimamålene: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid, og å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artiklene om karbonbudsjettet og fossilavhengigheten.