De totale utslippene

Utviklingen i globale klimagassutslipp.

36,2

Gt

CO2 (prognose 2021)

De globale utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil og energi og industri økte igjen i 2021 til om lag 36,2 milliarder tonn, ifølge prognoser fra Global Carbon Project. Dermed spratt utslippene opp igjen med 4,2 prosent sammenlignet med koronaåret 2020, og nærmet seg nivået fra før pandemien (se figur).

Temanotatet Klimastatus 2022 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet eller last ned pdf.

Tallene inkluderer utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Hovedårsaken til den nye utslippsoppgangen var sterk vekst i verdensøkonomien. Etterspørselen etter elektrisk kraft steg mer enn det fornybar energi klarte å dekke. Dermed økte produksjonen av kullkraft med 9 prosent i 2021 til en ny rekord, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Siden 1960 har de globale CO₂-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo. Etter svakere vekst på 1990-tallet, økte veksten i 2000–2010 til 3 prosent per år i gjennomsnitt, før den dabbet av igjen til 0,6 prosent i året i 2011–2020.

2020: Kortvarig koronaknekk

Utviklingen gjennom 2020 var preget av bratt nedgang i utslippene i den første fasen av koronapandemien i mars-april. Forbruket av fossil energi falt, blant annet som følge av mindre bil- og flytransport og lavere industriproduksjon.

Fasiten for 2020 ble en historisk nedgang i klimagassutslippene. CO₂-utslippene fra fossil energi falt med 1,9 milliarder tonn sammenlignet med 2019 – hele 5,4 prosent. Tross de spesielle omstendighetene begynte enkelte å håpe på et trendskifte. Men allerede høsten 2020 så forskere tegn på at koronaknekken i utslippene ville bli midlertidig.

2021: Utslippsrekord i Kina

De foreløpige tallene for 2021 viser at Kinas utslipp økte med 2,8 prosent til en ny utslippsrekord på 10,9 milliarder tonn CO₂.

Utslippene i USA (6,3 prosent), EU (6 prosent) og India (11,8 prosent) økte kraftig i 2021.

Les om utviklingen i de største utslippslandene i en egen artikkel.

2021: Mer kull – økte utslipp

40 prosent av CO₂-utslippene i 2021 kom fra kullsektoren. Olje sto for 32 prosent, gass for 21 prosent og sementproduksjon for 5 prosent.

Vekst i etterspørselen etter kull var en viktig grunn til utslippsøkningen globalt. Økt produksjon av elektrisitet fra kullkraftverk var et tilbakeslag, siden mindre kullkraft i den globale kraftmiksen i 2019 og 2020 hadde gitt håp om en raskere nedgang i utslippene fra denne nøkkelsektoren. Høye gasspriser bidro også til å gjøre kullkraft mer lønnsomt igjen.

Les mer om kraftsektoren i en egen artikkel.

Utslippene fra olje falt med hele 9,7 prosent i 2020, da flyene sto på bakken og annen transport også ble sterkt redusert. Oljeutslippene økte igjen med 3,6 prosent i 2021, men lå stadig et stykke under nivåene fra før pandemien.

Utslippene fra gass økte med 3,2 prosent i 2021, og vendte dermed tilbake til sin gamle vekstbane.

Andre klimagasser

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Datagrunnlaget for CO₂-utslipp er sikrere enn for de andre klimagassene. Mens CO₂-data oppgis med +/- 6% sikkerhet, er data for de øvrige gassene så usikkert som +/- 25% for metan, +/- 30% for lystgass og +/- 20% for fluorgasserskriver forskerne Olivier og Peters i en rapport (2020).

De totale globale utslippene av klimagasser var på 51,5 milliarder tonn CO₂e i 2019, ifølge Emissions Gap Report 2021 fra FNs miljøprogram. Av dette utgjorde CO₂ rundt 74 prosent, metan 18 prosent, N2O 5 prosent og f-gasser 3 prosent (se figur).

Utslipp fra skog og arealbruksendringer er ikke inkludert i disse tallene. Se mer om dette nedenfor.

I tiåret frem til 2019 var det vekst i utslipp av både CO₂ og de øvrige gassene (tallene nedenfor varierer noe sammenlignet med figurene grunnet ulike beregningsmåter i datasettene):

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

CH4 (metan): Utslippene utgjorde 9,8 milliarder tonn CO₂e i 2019. De økte med 1,3 prosent sammenlignet med året før, skriver Olivier og Peters (2020). Det siste tiåret har de økt med 1,4 prosent årlig. Hovedkilder til utslipp: Landbruk (drøvtyggere, hovedsakelig storfe, og risproduksjon) ca. 31 prosent. Produksjon av naturgass, olje og kull ca. 32 prosent. Søppelfyllinger ca. 10 prosent, avløpsvann ca. 11 prosent.
N2O (lystgass): Utslippene utgjorde 2,8 milliarder tonn CO₂e i 2019. De økte med 1,1 prosent sammenlignet med året før, noe som tilsvarer den årlige økningen siden 2014. Hovedkilder til utslipp: Landbruk står for ca. 67 prosent, mens fossil energi bidrar med 11 prosent. Den største enkeltkilden er spredning av husdyrgjødsel på jorder (24 prosent). Kunstgjødsel står for 13 prosent. Den største økningen i 2019 kom fra kunstgjødsel.
F-gasser: Utslippene utgjorde 1,75 milliarder tonn CO₂e i 2019. Det var en økning på 3,8 prosent sammenlignet med året før. Disse gassene har den raskeste veksten, med 6,5 prosent i året i perioden 2004-14 og noe lavere i årene deretter. Hovedkilder til utslipp: Hydrofluorkarboner (HFK-gasser) står for 83 prosent, svovelheksafluorid 14 prosent og perfluorkarboner (PFK) 3 prosent. HFK-gasser brukes hovedsakelig til kjøling i kjøleskap, frysere og luftkjølingsanlegg.

Utslipp av CO₂ får ofte mest oppmerksomhet i klimadebatten, siden de utgjør den dominerende andelen av klimagassutslippene. Men reduksjoner i utslipp av de andre gassene kan bidra til at utslippstoppen nås tidligere. Reduksjon av metanutslipp vil særlig bidra til å redusere de negative konsekvensene av klimaendringer på kort sikt, konkluderer rapporten Emissions Gap fra FNs miljøprogram (2021). Kutt i metanutslipp vil også redusere økningen i temperatur senere i århundret.

Utslipp fra skog og arealbruk

I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi og de øvrige utslippskildene nevnt over, er det også netto utslipp av CO₂ fra skog og endringer i bruk av areal. Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv.

Forskerne i Global Carbon Project foretok i sin analyse i 2021 en større nedjustering av utslippene av CO₂ fra skog og endringer i bruk av areal. Tidligere har en gått ut fra at utslippene har økt de siste to tiårene. Basert på en ny vurdering av datagrunnlaget sier forskerne isteden at utslippene har falt, og med så mye som 4 prosent per år det siste tiåret. Estimatet for 2021 er på 2,9 milliarder tonn CO₂. En viktig grunn til justeringen er at en nå går ut fra lavere utslipp enn før antatt fra rydding av skog for landbruksformål, særlig i tropiske regioner.

Men forskerne iler til med å påpeke at dataene er svært usikre, og advarer mot å trekke bastante konklusjoner. For tiåret 2011-20 opererer de med utslipp på 4 milliarder tonn CO₂ i gjennomsnitt per år, med en usikkerhetsmargin på +/- 2,6 milliarder tonn. Dataene for utslipp av fossil CO₂ regnes som mye sikrere – her var snittet 34,8 milliarder tonn for det samme tiåret med en margin på +/- 1,8 milliarder.

Utslippene fra fossil energi – til bruk i energiproduksjon, industri og transport med mer – er altså langt større enn fra skog og arealbruk.

Raske og store kutt nødvendig

Det internasjonale samfunnet samlet seg under klimaforhandlingene i Paris 2015 om togradersmålet: Å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til «godt under» 2 grader over førindustriell tid, og å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader Det krever raske og store kutt i klimagassutslippene. Les mer om dette i artiklene om karbonbudsjettet og fossilavhengigheten.