FossilavhengighetenGlobalt energiforbruk fordelt på energityper. 24 %Andel ikke-fossil energi76 %Andel fossil energi Verden er fortsatt sterkt avhengig av fossil energi. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Grafen over, sammenstilt av forskningsprosjektet Global Carbon Budget, viser utviklingen i totalt globalt energiforbruk (primærenergi) fra 1965 til 2020. Det globale samlede energiforbruket falt i koronaåret 2020 med 4,5 prosent sammenlignet med 2019. Dette er det største fallet på et enkeltår siden 1945, skriver oljeselskapet BP i 2020-utgaven av sin årlige statistikkrapport. Kritikk av tellemåte Ved beregning av det totale energiforbruket benyttes ulike omregningsformler for å kunne sammenlikne for eksempel vannkraft og kull. Kritikere har pekt på at bruken av primærenergi får omstillingen til fornybar energi til å se enda vanskeligere ut enn den er. (Merk at tallene her gjelder all energibruk. Les mer om produksjon av elektrisk kraft i en egen artikkel). Særlig globalt oljeforbruk fikk seg en solid koronaknekk i 2020, med en nedgang i etterspørselen på hele 9,3 prosent. Oljeforbruket var på det laveste nivået siden 2011. De andre fossile energikildene hadde også nedgang. Kullforbruket falt 4,2 prosent, mens gassforbruket gikk ned med 2,3 prosent. De fornybare energikildene vann-, vind- og solkraft viste derimot en solid økning, og trosset dermed den generelle trenden i 2020. Forbruket av solkraft økte med hele 20 prosent og vindkraft med 12 prosent. Likevel er det altså fortsatt de fossile energikildene som utgjør den klart største andelen av verdens energiforbruk med rundt 76 prosent. Ikke-fossil energi (fornybar energi og kjernekraft) står ennå bare for rundt 24 prosent. Koronapandemien – bare en hump i veien? Pandemien i 2020 medførte brå nedgang i økonomisk aktivitet over store deler av verden. Følgene kan avleses i de store fallene i energiforbruk, spesielt olje til transportsektoren. Men allerede mot slutten av 2020 var det klart at koronaknekken i energiforbruket – og dermed utslippene – ville bli kortvarig. Foreløpige tall fra IEA indikerer at energibruken vil øke nærmere 5 prosent i 2021, og dermed overgå nivået fra 2019, før pandemien. Den sterkeste driveren er kull, der etterspørselen ligger an til å nærme seg toppnivået fra 2014. Også forbruket av gass og olje vil se en sterk økning, selv om stadig lav flytrafikk demper veksten i etterspørsel etter olje. Veksten i fossil energi kommer særlig i utviklingsland og fremvoksende markeder. Kraftproduksjon med fornybar energi var den eneste energikilden som fortsatte å vokse i 2020. Den sterke veksten ser ut til å fortsette i 2021 med over 8 prosent sammenlignet med 2020, ifølge IEAs foreløpige tall. Les temanotat fra Norsk klimastiftelse: Hvert tonn teller – en oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1). Alt ser heller ikke ut til å vende tilbake til det gamle etter pandemien. I EU var forbruket av elektrisk kraft i første halvår 2021 tilbake på nivået fra før pandemien, men utslippene fra sektoren var 12 prosent lavere, ifølge en rapport fra tankesmien Ember. Grunnen var stadig økende produksjon av fornybar kraft, som var langt billigere å produsere enn gass- og kullkraft. Tross enkelte lyspunkter er det med rekylen i fossil energibruk på globalt plan vanskelig å hevde at 2020 virkelig var året da verden begynte å kvitte seg med fossilavhengigheten. I dag går i hvert fall ikke avvenningen fort nok til at klimamålene i Paris-avtalen virker innenfor rekkevidde. Vekst i fornybar, men ikke nok Fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst, hovedsakelig i sol- og vindkraft. Men siden fornybarveksten kommer fra et lavt nivå, veier den altså foreløpig ikke opp for en fortsatt vekst i forbruket av fossil energi. En forskergruppe oppgir i en rapport (Jackson et al 2019) flere årsaker til et stadig høyt og økende forbruk av fossil energi globalt: En robust global økonomi, for små utslippskutt i utviklede land, behov for økt energiforbruk i utviklingsland. Det er verdt å merke seg at klimagassutslipp per innbygger stadig er mye lavere i fattige enn i rike land. I India mangler fortsatt hundrevis av millioner mennesker tilgang til elektrisitet. Det globale forbruket av naturgass økte i de fem årene 2014-19, med i snitt 3 prosent per år, ifølge Global Carbon Project. Dette er den sterkeste veksten blant de fossile energikildene. Trenden er at gass øker sin andel av globalt energiforbruk. Kina hadde en særlig sterk økning, hovedsakelig som del av et forsøk på å redusere luftforurensning og kutte CO2-utslipp fra kull. Oljeforbruket økte med 1,4 prosent i snitt per år globalt i perioden 2014-19. Olje går særlig til å drive transport, og effekten av mer drivstoffgjerrige motorer spises opp av en økning i vei- og lufttransport. Kullforbruket hadde en svak nedgang i femårsperioden på 0,3 prosent. Kullforbruket falt i USA, Canada og EU, men økte i land i Asia og Sør-Amerika. Les mer om forbruket av kull og Kinas dominerende rolle Energiforbruk i sektorer Grafen nedenfor viser energiforbruket i 2019 fordelt på sektorer. Forbruket av energikilder er omregnet til oljeekvivalenter, slik at det går an å sammenlikne. I transportsektoren er olje totalt dominerende – olje dekket i 2019 91 prosent av energibehovet, viser statistikk fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Elektrisitet utgjorde bare 1 prosent. I byggsektoren var elektrisitet den viktigste energikilden i 2019 med 33 prosent. Bioenergi – hovedsakelig vedfyring – sto for 23 prosent. Avkarbonisering av kraft- og varmeproduksjon er sentralt for å få ned utslipp fra sektoren. I industrien var elektrisitet (28 prosent) og kull (27,5 prosent) de to største energikildene i 2019. En vei til netto nullutslipp Flere land har satt som mål å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 eller 2060. IEA har i en egen studie beskrevet den grunnleggende omstillingen av energisystemet som må til for at verden skal kunne nå netto nullutslipp i løpet av de neste 30 årene, og dermed fortsatt ha mulighet til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette veikartet mot netto null vakte stor oppmerksomhet da det ble presentert i mai 2021. Her er noen av hovedpunktene: Milepæler mot netto null IEA har identifisert en rekke milepæler i studien av hvordan verden kan nå netto nullutslipp. Et utvalg av dem er fremhevet i denne grafikken: I 2050 står fossil energi for bare rundt 20 prosent av total energibruk (mot dagens nesten 80 prosent). Kull er nesten helt utradert, gassforbruket går ned 55 prosent og olje ned 75 prosent.På grunn av det sterke fallet i etterspørsel er det ikke behov for å bygge ut flere nye olje- og gassfelter enn de som i dag er i drift eller planlagt.Den store omstillingen må begynne nå – tiåret frem til 2030 er avgjørende. Alle tilgjengelige grønne og effektive energiteknologier må bygges ut – umiddelbart og massivt.Sol- og vindkraft skaleres opp i høyt tempo mot 2030, da den årlige utbyggingen er fire ganger større enn i rekordåret 2020.Elektrifisering blir et avgjørende redskap for å kutte utslipp. Elbiler står for over 60 prosent av bilsalget i 2030. Elektrisitet får en nøkkelrolle i alle sektorer – transport, bygg og industri.Bruken av drivstoff og teknologier som står for store utslipp, må begrenses ved forbud eller insentiver: Kullkraftverk uten karbonfangst, gassfyrt varme til bygg og biler med forbrenningsmotor står på denne listen.Det må satses stort på innovasjon innen teknologier som skal levere store utslippskutt etter 2030: Batterier, grønn hydrogenproduksjon (elektrolyse) og direktefangst av karbon fra luften fremheves.Folk må trekkes med: Rundt 55 prosent av utslippskuttene er knyttet til forbrukeres valg, som å kjøpe en elbil, renovere huset, installere varmepumpe.I sum blir energibruken mye mer effektiv: Energietterspørselen er 8 prosent lavere i 2050 enn i dag, men økonomien er dobbelt så stor og det er 2 milliarder flere mennesker på kloden. FacebookTwitterLinkedIn
