Klimavakten

Verden er fortsatt sterkt avhengig av fossil energi. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Grafen over, laget av forskningsprosjektet Global Carbon Budget, viser utviklingen i totalt globalt energiforbruk (primærenergi) fra 1965 til 2018.

Temanotatet Klimastatus 2021 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet her.

Last ned notatet som pdf her.

Olje utgjorde i 2017 31 prosent av globalt energiforbruk, mens kull sto for 25 prosent og gass 21 prosent. Resten er fordelt på bioenergi 8 prosent, vannkraft 6 prosent, kjernekraft 4 prosent, sol- og vindkraft 2 prosent og andre fornybare kilder 1 prosent. De ikke-fossile energikildene utgjorde til sammen snaut 22 prosent av energiforbruket i 2017. Ved beregning av det totale energiforbruket benyttes ulike omregningsformler for å kunne sammenlikne for eksempel vannkraft og kull. (Merk at tallene her gjelder all energibruk. Les om produksjon av elektrisk kraft i en egen artikkel).

Vekst i fornybar veier ikke opp for fossilt forbruk

Fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst. Energiforbruket fra solenergi var 320 prosent høyere i 2018 enn fem år tidligere, mens vindkraften økte 97 prosent i samme periode. Ingen andre energikilder er i nærheten av slike veksttall. Men siden fornybarveksten kommer fra et lavt nivå, veier den foreløpig ikke opp for en fortsatt vekst i forbruket av fossil energi.

En forskergruppe oppgir i en rapport (Jackson et al 2019) flere årsaker til et stadig høyt og økende forbruk av fossil energi globalt: En robust global økonomi, for små utslippskutt i utviklede land, behov for økt energiforbruk i utviklingsland. Det er verdt å merke seg at klimagassutslipp per innbygger stadig er mye lavere i fattige enn i rike land. I India mangler fortsatt hundrevis av millioner mennesker tilgang til elektrisitet.

Forbruket av naturgass økte i alle verdens regioner i de fem årene 2013-18, med i snitt 2,6 prosent per år. Dette er den sterkeste veksten blant de fossile energikildene. Kina økte sitt gassforbruk med 9,4 prosent i snitt i de fem årene, hovedsakelig som del av et forsøk på å redusere luftforurensning og kutte CO₂-utslipp fra kull.

Oljeforbruket økte med 1,5 prosent i snitt per år globalt i perioden 2013-18. Olje går særlig til å drive transport, og effekten av mer drivstoffgjerrige motorer er spist opp av en økning i vei- og lufttransport.

Forbruket av kull har stått stille eller falt siden 2013, men 2018 var et uventet unntak – da økte kullforbruket igjen. Kullforbruket falt i USA, Canada og EU, men økte i land i Asia og Sør-Amerika. India forbrukte i 2018 mer kull enn både EU og USA.

Energiforbruk i sektorer

Grafen nedenfor viser energiforbruket i 2019 fordelt på sektorer. Forbruket av energikilder er omregnet til oljeekvivalenter, slik at det går an å sammenlikne.

I transportsektoren er olje totalt dominerende – olje dekket i 2019 91 prosent av energibehovet, viser statistikken fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Elektrisitet utgjorde bare 1 prosent.

I byggsektoren var elektrisitet den viktigste energikilden i 2018 med 33 prosent. Bioenergi – hovedsakelig vedfyring – sto for 23 prosent. Avkarbonisering av kraft- og varmeproduksjon er sentralt for å få ned utslipp fra sektoren.

I industrien var elektrisitet (28 prosent) og kull (27,5 prosent) de to største energikildene i 2019.

Koronapandemien – et veiskille?

Pandemien i 2020 har fått store følger for energiforbruk og -markeder. IEA anslo i oktober 2020 at globalt oljeforbruk i løpet av året ville falle med 8 prosent. Markedet for flybensin var hardest rammet. Kullforbruket var ventet å falle med 7 prosent.

Samtidig er kraftproduksjon med fornybar energi den eneste energikilden som fortsatte å vokse i 2020. Alle IEAs scenarioer i publikasjonen World Energy Outlook 2020 viser fortsatt sterk vekst for fornybar mot 2030.

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til om 2020 virkelig var året hvor verden begynte å kvitte seg med fossilavhengigheten – og om avvenningen vil gå fort nok til at det blir mulig å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Dette vil avhenge av hvor langvarig pandemien blir, og hvor besluttsomt stater verden over driver gjennom omstillingen. Det er politiske tiltak og hvordan økonomiske gjenreisingspakker utformes som driver de nødvendige endringene, skriver IEA.

Utvikling i energiforbruk hvis klimamålene nås

Flere land har satt som mål å nå netto nullutslipp av klimagasser i 2050. IEA har i World Energy Outlook 2020 beregnet hvilke endringer som må gjennomføres i energisystemet innen 2030 for at verden skal kunne nå netto null i løpet av de neste 30 årene.

Total energietterspørsel må falle med 17 prosent i 2030 sammenlignet med 2019. Det ville bety et nivå som i 2006, mens verdensøkonomien er dobbelt så stor som den gang. Elektrifisering, mer effektiv energibruk og atferdsendringer er sentralt hvis dette skal lykkes, skriver IEA. Kullforbruket må falle med nesten 60 prosent.

Utbygging av fornybar energi må akselerere. I et slikt scenario må det installeres 500 GW solenergi i 2030, mot 110 GW i 2019. Fornybar står for 60 prosent av kraftproduksjonen, mot 27 prosent i 2019. Nær halvparten av eksisterende bygningsmasse i industriland må renoveres. Nær 100 millioner husholdninger varmes opp med varmepumper istedenfor gass eller olje. Over 50 prosent av alle personbiler som selges i 2030, må være elektriske.

Dette er noen av de til dels betydelige atferdsendringene innen 2030 som er inkludert i IEAs analyse i dette scenarioet: Alle flyvninger på under en time erstattes med andre transportmåter. Tre fjerdedeler av alle forretningsreiser forsvinner. Gjennomsnittsfart på bilreiser reduseres med 7 km/t. Temperatur innendørs reduseres med 3 grader.