Fossil­avhengigheten

Globalt energiforbruk fordelt på energityper.

23
 
%
Andel ikke-fossil energi

Verden er fortsatt sterkt avhengig av fossil energi. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Grafen over, sammenstilt av forskningsprosjektet Global Carbon Project, viser utviklingen i totalt globalt energiforbruk (primærenergi) fra 1965 til 2021.

Kritikk av tellemåte

Ved beregning av det totale energiforbruket benyttes ulike omregningsformler for å kunne sammenlikne for eksempel vannkraft og kull. Kritikere har pekt på at bruken av primærenergi får omstillingen til fornybar energi til å se enda vanskeligere ut enn den er. (Merk at tallene her gjelder all energibruk. Les mer om produksjon av elektrisk kraft i en egen artikkel).

Det globale samlede energiforbruket økte med nesten 6 prosent i 2021, den største økningen i historien, skriver oljeselskapet BP i 2022-utgaven av sin årlige statistikkrapport. Dermed ble den store nedgangen i energiforbruk i koronaåret 2020 mer enn nullet ut, og verden brukte mer energi enn før pandemien.

Forbruket av olje var riktignok lavere enn før koronaen rammet, hovedsakelig på grunn av fortsatt lavere flytrafikk. Sterk økning i forbruk av fossil gass og kull veiet opp for lavere oljeforbruk.

De fornybare energikildene vind- og solkraft økte betydelig også under pandemien, og fortsatte trenden i 2021. Forbruket av solkraft økte med hele 21 prosent og vindkraft med 16 prosent. Atomkraft hadde også en pen økning i 2021. Fornybar energi sto for hele økningen i globalt energiforbruk i 2021 sammenlignet med 2019, mens forbruket av fossil energi var stabilt, skriver BP.

Likevel er det altså fortsatt de fossile energikildene som utgjør den klart største andelen av verdens energiforbruk med rundt 77 prosent. Ikke-fossil energi (fornybar energi og atomkraft) står ennå bare for rundt 23 prosent.

Koronapandemien – bare en hump i veien?

Pandemien medførte brå nedgang i økonomisk aktivitet over store deler av verden i 2020. Følgene kan avleses i de store fallene i energiforbruk, spesielt olje til transportsektoren. Men allerede mot slutten av 2020 var det klart at koronaknekken i energiforbruket – og dermed i utslippville bli kortvarig.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Rekylen i bruk av fossil energi etter pandemien har særlig kommet i utviklingsland og fremvoksende markeder. Energiforbruket i etablerte industriland ligger fortsatt under nivået fra 2019, viser BPs tall.

Tross enkelte lyspunkter og knekken i 2020 er det vanskelig å hevde at verden har begynt å kvitte seg med fossilavhengigheten. I dag går i hvert fall ikke avvenningen fort nok til at klimamålene i Paris-avtalen virker innenfor rekkevidde.

Vekst i fornybar, men ikke nok

Fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst, hovedsakelig i sol- og vindkraft. Men siden fornybarveksten kommer fra et lavt nivå, veier den altså foreløpig ikke opp for en fortsatt vekst i forbruket av fossil energi.

En forskergruppe oppgir i en rapport (Jackson m.fl. 2019) flere årsaker til et stadig høyt og økende forbruk av fossil energi globalt: En robust global økonomi, for små utslippskutt i utviklede land, behov for økt energiforbruk i utviklingsland. Det er verdt å merke seg at klimagassutslipp per innbygger stadig er mye lavere i fattige enn i rike land. I India mangler fortsatt hundrevis av millioner mennesker tilgang til elektrisitet.

Det globale forbruket av naturgass økte med 14 prosent i de fem årene 2016-21, viser BPs tall. Dette er den sterkeste veksten blant de fossile energikildene. Trenden er at gass øker sin andel av globalt energiforbruk. Kina hadde en særlig sterk økning, hovedsakelig som del av et forsøk på å redusere luftforurensning og kutte CO2-utslipp fra kull.

Forbruket av olje var 1,1 prosent lavere i 2021 enn i 2016. Olje går særlig til å drive transport.

Kullforbruket økte med 2,2 prosent i femårsperioden. Kullforbruket falt i USA, Canada og EU, men økte i land i Asia og Sør-Amerika.

Energiforbruk i sektorer

Grafen nedenfor viser energiforbruket i 2021 fordelt på sektorer. Forbruket av energikilder er omregnet til måleenheten exajoule, slik at det går an å sammenlikne.

I transportsektoren er olje fortsatt totalt dominerende – olje dekket i 2020 90 prosent av energibehovet, viser statistikk fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Elektrisitet utgjorde bare 1,5 prosent.

I byggsektoren var elektrisitet den viktigste energikilden i 2021 med 34 prosent. Bioenergi – hovedsakelig vedfyring – sto for 22 prosent. Avkarbonisering av kraft- og varmeproduksjon er sentralt for å få ned utslipp fra sektoren.

I industrien var kull (28 prosent) og elektrisitet (22 prosent) de to største energikildene i 2021.

En vei til netto nullutslipp

Stadig flere land setter seg som mål å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 eller 2060. En opptelling i november 2022 viste at rundt 140 land har satt seg netto null-mål, og dette dekker 90 prosent av globale utslipp. Det er imidlertid varierende kvalitet på utformingen av disse målene, skriver analyseselskapet Climate Action Tracker i en oversikt.

IEA har i en egen studie beskrevet den grunnleggende omstillingen av energisystemet som må til for at verden skal kunne nå netto nullutslipp i løpet av de neste 30 årene, og dermed fortsatt ha mulighet til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette veikartet mot netto null vakte stor oppmerksomhet da det ble presentert i mai 2021. Her er noen av hovedpunktene:

Milepæler mot netto null

IEA har identifisert en rekke milepæler i studien av hvordan verden kan nå netto nullutslipp. Et utvalg av dem er fremhevet i denne grafikken:

  • I 2050 står fossil energi for bare rundt 20 prosent av total energibruk. Kull er nesten helt utradert, gassforbruket går ned 55 prosent og olje ned 75 prosent.
  • På grunn av det sterke fallet i etterspørsel er det ikke behov for å bygge ut flere nye olje- og gassfelter enn de som i dag er i drift eller planlagt.
  • Tiåret frem til 2030 blir avgjørende. Alle tilgjengelige grønne og effektive energiteknologier må bygges ut – umiddelbart og massivt.
  • Sol- og vindkraft skaleres opp i høyt tempo mot 2030, da den årlige utbyggingen er fire ganger større enn i rekordåret 2020.
  • Elektrifisering blir et avgjørende redskap for å kutte utslipp. Elbiler står for over 60 prosent av bilsalget i 2030. Elektrisitet får en nøkkelrolle i alle sektorer – transport, bygg og industri.
  • Bruken av drivstoff og teknologier som står for store utslipp, må begrenses ved forbud eller insentiver: Kullkraftverk uten karbonfangst, gassfyrt varme til bygg og biler med forbrenningsmotor står på denne listen.
  • Det må satses stort på innovasjon innen teknologier som skal levere store utslippskutt etter 2030: Batterier, grønn hydrogenproduksjon og direktefangst av karbon (karbonfjerning) fra luften fremheves.
  • Folk må trekkes med: Rundt 55 prosent av utslippskuttene er knyttet til forbrukeres valg, som å kjøpe en elbil, renovere huset, installere varmepumpe.
  • I sum blir energibruken mye mer effektiv: Energietterspørselen er 8 prosent lavere i 2050 enn i dag, men økonomien er dobbelt så stor og det er 2 milliarder flere mennesker på kloden.