Klimavakten

Verden er fortsatt sterkt avhengig av fossil energi. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Grafen over, laget av forskningsprosjektet Global Carbon Budget, viser utviklingen i totalt globalt energiforbruk (primærenergi) siden 1965,

Olje utgjorde i 2017 31 prosent av globalt energiforbruk, mens kull sto for 25 prosent og gass 21 prosent. Resten er fordelt på bioenergi 8 prosent, vannkraft 6 prosent, kjernekraft 4 prosent, sol- og vindkraft 2 prosent og andre fornybare kilder 1 prosent. De ikke-fossile energikildene utgjorde til sammen snaut 22 prosent av energiforbruket i 2017. For å regne ut det totale energiforbruket benyttes ulike omregningsformler for å kunne sammenlikne for eksempel vannkraft og kull.

Vekst i fornybar veier ikke opp for fossilt forbruk

Fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst. Energiforbruket fra solenergi var 320 prosent høyere i 2018 enn fem år tidligere, mens vindkraften økte 97 prosent i samme periode. Ingen andre energikilder er i nærheten av slike veksttall. Men siden fornybarveksten kommer fra et lavt nivå, veier den foreløpig ikke opp for en fortsatt vekst i forbruket av fossil energi.

Forskerne oppgir flere årsaker til et stadig høyt og økende forbruk av fossil energi globalt: En robust global økonomi, for små utslippskutt i utviklede land, behov for økt energiforbruk i utviklingsland. Det er verdt å merke seg at klimagassutslipp per innbygger stadig er mye lavere i fattige enn i rike land. I India mangler fortsatt hundrevis av millioner mennesker tilgang til elektrisitet.

Forbruket av naturgass har økt i alle verdens regioner de siste fem årene, med i snitt 2,6 prosent per år. Dette er den sterkeste veksten blant de fossile energikildene. Kina har som på alle områder en sentral rolle. Landet har økt sitt gassforbruk med 9,4 prosent i snitt de siste fem årene, hovedsakelig som del av et forsøk på å redusere luftforurensning og kutte CO₂-utslipp fra kull.

Oljeforbruket har økt med 1,5 prosent i snitt per år globalt de siste fem årene. Veksten har vært rundt 5 prosent per år i Kina og India, men også i USA (1,3 prosent) og EU (1 prosent) har det vært økning i oljeforbruket i perioden. Olje går særlig til å drive transport, og effekten av mer drivstoffgjerrige motorer er spist opp av en økning i vei- og lufttransport.

Forbruket av kull har stått stille eller falt siden 2013, men 2018 var et uventet unntak – da økte kullforbruket igjen. Kullforbruket har falt i USA, Canada og EU, men øker i land i Asia og Sør-Amerika. India forbruker nå mer kull enn både EU og USA.

Energiforbruk i sektorer

Grafen nedenfor viser energiforbruket fordelt på sektorer. Forbruket av energikilder er omregnet til oljeekvivalenter, slik at det går an å sammenlikne.

I transportsektoren er olje totalt dominerende – olje dekket i 2018 92 prosent av energibehovet, viser statistikken fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Elektrisitet utgjorde bare 1 prosent.

I byggsektoren var elektrisitet den viktigste energikilden i 2018 med 33 prosent. Bioenergi – hovedsakelig vedfyring – sto for 24 prosent. Avkarbonisering av kraft- og varmeproduksjon er sentralt for å få ned utslipp fra sektoren.

I industrien var elektrisitet (28 prosent) og kull (27 prosent) de to største energikildene i 2018.

Utvikling i energiforbruk hvis klimamålene nås

I en verden som beveger seg i tråd med målet om å holde global oppvarming godt under 2 grader (målet i Paris-avtalen), vil energimiksen gradvis endres i de kommende tiårene. Bruken av kull vil falle drastisk og oljeforbruket vil også gå ned. Endringene vil skje både gjennom effektivisering og ved overgang til fornybare energikilder.

I 2040 vil kullets andel – i et IEA-scenario i tråd med målene i Paris-avtalen – være falt til 11 prosent. I transportsektoren vil elektrisitet og biodrivstoff ta betydelige andeler, mens oljens andel reduseres fra over 90 prosent i dag til 60 prosent i 2040.

I byggsektoren vil elektrisitet stå for 53 prosent av energiforbruket i 2040, mens fossile kilder vil være nede på 23 prosent, hovedsakelig gass.

I industrien forutsetter IEAs scenario at fossile kilder fortsatt står for 50 prosent i 2040, 28 prosent av dette vil være gass. Elektrisitetens andel øker til 36 prosent.