Det globale forbruket av kull satte ny rekord i 2025. IEA tror toppen er nådd og at kullforbruket skal begynne å falle – langsomt.

Verdens etterspørsel etter kull økte med 0,5 prosent i år til 8,85 milliarder tonn, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten Coal 2025.

Kull sto for utslipp av 15,8 milliarder tonn CO₂ i 2025, om lag 42 prosent av de globale utslippene fra fossil energi. Forbrenning av kull medfører også utslipp av mange stoffer som gir skadelig lokal forurensning, som svevestøv, svoveldioksid og nitrogenoksid.

Ifølge IEA vil etterspørselen etter kull begynne å falle langsomt de neste årene. I 2030 vil kullforbruket ha falt 3 prosent sammenliknet med 2025. Samtidig vil global produksjon av elektrisitet fra kull falle til under nivået i 2021.

Men IEA advarer om at denne prognosen er usikker. Kina står for over halvparten av globalt kullforbruk, og endringer der som gir økt eller redusert forbruk, vil fort påvirke totalbildet.

India er ventet å bli landet med den største økningen i kullforbruk mellom i dag og 2030, med en økning på 3 prosent i året. Regionalt kommer den største økningen i Sørøst-Asia med 4 prosent.

I USA venter IEA et fall på 6 prosent i året til 2030, til tross for at Trump-administrasjonen forsøker å bremse overgangen vekk fra kull.

I EU vil utfasingen av kull fortsette, både i kraftsektoren og i industrien. IEA tror EUs kullforbruk blir halvert fra nå til 2030.

Kull må fases ut dersom verden skal ha en sjanse til å nå klimamålene i Parisavtalen. I teorien kan kull spille en rolle dersom karbonfangst og -lagring (CCS) tas i bruk. Men til nå skjer dette i svært liten grad, viser IEAs rapport. Kapasiteten på CCS på kullkraftverk og industri globalt tilsvarer bare 0,06 prosent av totale klimagassutslipp fra kull. Nesten alt kullforbruk skjer altså uten rensing.

Mindre forbruk av biodrivstoff og mer diesel førte til et hopp i Sveriges klimagassutslipp i 2024. Men det kommer bedre nyheter fra skogen.

Utslippene var på 47,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser endelige tall fra Naturvårdsverket. Utslippene økte med 3,3 millioner tonn (7,4 prosent) sammenlignet med 2023.

Hovedårsaken var at regjeringen senket den såkalte reduksjonsplikten. Dette er en ordning som innebærer at selskaper som omsetter drivstoff, skal redusere klimagassutslippene ved at biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff i et tempo myndighetene pålegger.

Utslippene fra transportsektoren økte med 21 prosent til 16,8 millioner tonn. Endringen i reduksjonsplikten førte til økt bruk av fossilt drivstoff, særlig diesel. Utslippene fra anleggsmaskiner økte med 33 prosent, også dette grunnet endringen i reduksjonsplikten.

Transportutslippene utgjør 35 prosent av Sveriges utslipp og er den største sektoren foran industri (30 prosent) og jordbruk (13). Sverige har et nasjonalt delmål for utslippskutt i transport på 70 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2010. Til nå har utslippene falt knapt 20 prosent, skriver Naturvårdsverket.

Siden 1990 har Sveriges samlede utslipp blitt redusert med 33 prosent. Utslippene er blitt kuttet mest i oppvarming til bygg, der utbygging av fjernvarme og overgang til varmepumper har vært de viktigste tiltakene.

Økt karbonopptak i skog

Sverige har et stort netto opptak av karbon i skog- og arealbrukssektoren. I 2024 økte opptaket med hele 8 millioner tonn CO₂e sammenlignet med 2023, til 54 millioner tonn. En trend fra 2010-tallet med fallende opptak ser ut til å ha snudd.

Naturvårdsverket peker på at veksttakten i skogen har økt noe. Samtidig var hogsten i 2023 og 2024 den laveste på ti år. Metoden for å telle skogopptaket er dessuten forbedret.

Norge har et mål om å redusere utslippene fra sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030. Vedtatt og planlagt politikk er ikke nok til å nå målet. 

Grønn skipsfart – et satsingsområde

8 prosent av Norges klimagassutslipp kommer fra sjøfart og fiske. «Grønn skipsfart» har lenge vært et politisk satsingsområde. I Granavolden-plattformen (Høyre, FrP, Venstre og KrF) fra 2019 var det uttrykt en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 2005. Denne ambisjonen ble fulgt opp med Handlingsplan for grønn skipsfart, og Stortinget støttet opp om ambisjonen i forbindelse med behandling av Stortingsmeldingen Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring i 2021.

Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, behandlet av Stortinget våren 2025, bekreftet ambisjonen om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. 

Utslippene har økt

I 2005 var utslippene fra sjøfart og fiske på 3,2 millioner tonn CO₂e. For å nå målet må utslippene reduseres til 1,6 millioner innen 2030.  I 2024 var utslippene fra sjøfart og fiske 3,6 millioner tonn – altså 12,5 prosent høyere enn i 2005.  

Med vedtatt politikk vil utslippene være høyere enn i 2005

I utslippsframskrivingen presentert i regjeringens Klimastatus og -plan for 2026 er det ventet at vedtatt politikk vil redusere utslippene til 3,4 millioner tonn innen 2030. I 2024 var Norges totale klimagassutslipp på 44,6 millioner tonn CO₂e. Allerede vedtatt politikk er estimert å redusere utslippene til 37,8 millioner tonn i 2030. Politikk som er planlagt, men ennå ikke vedtatt kan redusere Norges totale utslipp ytterligere med 4,2 millioner tonn innen 2030.

Planlagt politikk kan kutte ytterligere 0,6 millioner

Regjeringens klimastatus og -plan presenterer ikke hvor stor del av disse 4,2 millioner tonnene som er ventet å bli redusert fra sjøfart og fiske. Men Klima- og miljødepartementet har delt underlagstallene som estimatene i regjeringens Klimastatus og -plan er bygd på. Disse underlagstallene, som er usikre, viser at tiltak som regjeringen vurderer, men som foreløpig ikke er vedtatt, slik som tiltak som vil bidra til raskere teknologiskifte og økt bruk av alternative drivstoff og biodrivstoff til sjøs, kan redusere utslippene fra sjøfart og fiske med ytterligere 629 000 tonn.

Det betyr at vedtatt og planlagt politikk samlet kan ta utslippene ned fra 3,6 millioner tonn i 2024 til 2,77 millioner i 2030. Det er 13 prosent lavere enn hva utslippene var i 2005, og godt unna målet om å halvere utslippene.

95,9 prosent av strømproduksjonen i Danmark kom fra fornybar energi i 3. kvartal.

De neste landene på listen var Østerrike (93,3 prosent) og Estland (85,6), melder Eurostat. Både Østerrike, Estland og Latvia hadde en svært stor økning i fornybarandelen sammenlignet med 3. kvartal i 2024.

I EU samlet var andelen fornybar av strømproduksjonen 49,3 prosent, en økning fra 47,5 prosent i samme kvartal i fjor. Den laveste fornybarandelen hadde Slovakia (21,1 prosent), Tsjekkia (19,7) og Malta (16,6).

Solenergi sto for 38,3 prosent av den fornybare produksjonen, vind for 30,7 prosent, vannkraft 23,3 prosent, biomasse 7,2 prosent og geotermi 0,5 prosent.

Statistikken gjelder netto kraftproduksjon. Dette er et annet måltall enn fornybarandelen i brutto kraftforbruk, som er indikatoren som brukes til å måle utviklingen under EUs fornybardirektiv.

Vedtatt politikk er ventet å redusere industriens utslipp svakt fra10,6 millioner tonn i 2024 til 9,9 millioner i 2030. Planlagt, men ikke vedtatt politikk, kan redusere utslippene ytterligere til 9,63 millioner tonn i 2030.

Industriens andel av Norges utslipp vil øke igjen

Industriens andel av Norges klimagassutslipp er redusert fra 37 prosent i 1990 til 23,7 prosent i 2024. 

Fremover er det ventet at industriens andel vil øke fordi utslippene kuttes mer i andre sektorer – ikke minst transportsektoren og petroleumssektoren. 

I regjeringens utslippsframskriving vil industrien stå for 30 prosent av Norges utslipp i 2030 med vedtatt politikk. Inkluderes effekten av planlagt politikk vil industriens andel av Norges total utslipp i 2030 være 28 prosent. Dette kommer fram i Regjeringens klimastatus og -plan og underlagstall fra Klima- og miljødepartementet, presentert i tilnull kvartalsrapport 4 2025.

64,1 prosent av strømproduksjonen i Tyskland var fornybar i 3. kvartal. Vindkraft økte sin andel markant.

Dette var et nytt toppnivå for 3. kvartal, melder Statistisches Bundesamt, Tysklands statistikkbyrå.

Strømproduksjonen fra vindkraft økte med 10,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Vind sto for den største andelen av produksjonen med 26,8 prosent. Solkraft sto for 24,1 prosent. Hurtig utbygging av vind- og solkraftanlegg var hovedårsaken til økningen.

Kullkraftproduksjonen falt med 2,2 prosent og utgjorde 20,6 prosent av produksjonen. Produksjonen av gasskraft gikk opp med 8,1 prosent til en andel på 12 prosent.

Tyskland importerte mindre og eksporterte mer strøm i 3. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Landet har fortsatt importoverskudd, men dette falt med 30,3 prosent.

Denne statistikken inkluderer bare strøm matet inn på kraftnettet. Strøm produsert til «egenforbruk» er ikke med. Dette gjelder f.eks. strøm produsert i industrianlegg til direkte bruk der, eller strøm fra solceller som brukes privat i husholdninger.

Prognose: Fornybar dekker 56 prosent av forbruk i 2025

Til tross for historisk lite vind i første kvartal og lav vannkraftproduksjon, dekket fornybar kraft 56 prosent av strømforbruket i Tyskland i 2025, ifølge foreløpige tall fra bransjeorganisasjonen BDEW og forskningsinstituttet ZSW.

Solkraft kompenserte for svak vindproduksjon med en økning på 18,7 prosent sammenlignet med 2024, skriver Clean Energy Wire. Mer vind i andre og tredje kvartal veide også opp for den svake starten på året.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 8. desember. Oppdatert 10. desember med årstall for 2025).

Global gjennomsnittstemperatur i november var 1,54 °C høyere enn nivået i førindustriell tid (1850-1900).

Det viser månedstallene fra EUs klimatjeneste Copernicus. November 2025 var den tredje varmeste november siden målingene startet på 1800-tallet.

Etter en svært varm start på året var mai til september noe kjøligere, men både oktober og november var over 1,5 °C varmere enn førindustriell tid. 2025 som helhet ender mest sannsynlig så vidt under 1,5 °C.

2025 ligger an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt, etter 2024. Som Copernicus meldte sist måned, vil 2023-25 trolig bli de første tre årene hvor snittet passerer 1,5-grensen.

I november var det særlig varmt i Nord-Canada, Arktis og Antarktis. Det var flere ekstremværhendelser. I Sørøst-Asia førte stormer og ekstremnedbør til flommer og tap av menneskeliv i Vietnam, Thailand og Indonesia.

Batterier er klimateknologien som EU har størst import av fra resten av verden. Elbiler er den største eksportvaren – og den grønne teknologien Norge importerer mest av fra EU.

Det viser tall fra tankesmien Bruegels Clean Tech Tracker. Dataene dekker teknologiene batterier, elbiler, elbil-lading, geotermi, varmepumper, vannkraft, hydrogen, kjernekraft, sol- og vindkraft.

Samlet eksporterte EU i 2024 disse grønne teknologiene for 82,5 milliarder euro til tredjeland, og importerte for 90,4 milliarder. Nettoimporten var langt høyere i 2022 og 2023, særlig på grunn av stor import av solenergi-teknologi de årene.

«Handelsbalansen» for de ulike teknologiene viser at nettoeksporten var størst for elbiler (14,4 milliarder euro) og nettoimporten størst for batterier (17 milliarder) i 2024.

EU hadde også nettoeksport av vindkraft-teknologi, geotermi, vannkraft, kjernekraft og hydrogen-teknologi.

Det var nettoimport av solenergi-teknologi, elbil-lading og varmepumper.

Stort «handelsoverskudd» med Norge

EU eksporterte i 2024 grønne teknologier for 3,97 milliarder euro til Norge og importerte for 0,16 milliarder (160 millioner). Med det er Norge nummer fem på listen over land EU eksporterte til, bare bak USA, Storbritannia, Kina og Sveits.

Elbiler dominerer eksporten fra EU til Norge. I 2024 importerte Norge elbiler for 3 milliarder euro, og elbil-ladeteknologi for 342 millioner. Norge eksporterte mest ladeteknologi (56 millioner euro) og batterier (46 millioner).