Grønne investeringer

Finansiering av teknologi til det grønne skiftet.

1100
 
mrd. $
Lavkarbonteknologi 2022

De store pengene har for alvor begynt å rulle til omstillingen fra fossil energi til et samfunn basert på lav- og nullutslippsteknologi.

De samlede globale investeringene i teknologier for det grønne skiftet summerte seg i 2022 til 1100 milliarder dollar (se figur), ifølge tall samlet inn av analysebyrået BloombergNEF. Det er første gang investeringene passerer 1000 milliarder dollar, og en oppgang på 31 prosent fra 2021.

For første gang nådde investeringene i de grønne teknologiene i 2022 samme nivå som investeringene i fossil energi.

Problemer i verdikjedene og inflasjon ga flere av bransjene motvind i 2022, men det ser ikke ut som disse utfordringene senket tempoet i energomstillingen, skriver BloombergNEF i sin rapport.

Rekorden i 2022 er forhåpentlig bare begynnelsen. Investeringene må øke til langt høyere nivåer hvis verden skal bevege seg mot netto nullutslipp og dermed innfri klimamålene i Paris-avtalen, viser BloombergNEFs beregninger. Verden må investere i gjennomsnitt 4550 milliarder dollar årlig i resten av 2020-årene, over en tredobling fra nivået i 2022.

Kina var landet som investerte klart mest i 2022 med 546 milliarder dollar, nesten halvparten av de globale investeringene. Deretter fulgte USA (141) og Tyskland (55). EU samlet investerte 180 milliarder dollar.

Slik utviklet sektorene seg i 2022

Hovedpunkter i utviklingen på de ulike teknologiområdene:

  • Fornybar energi: 495 milliarder dollar (opp 17 prosent) gikk til fornybar energi i 2022, hovedsakelig sol- og vindkraft. Les mer om fornybar energi nedenfor.
  • Elektrisk transport: Området med sterkest vekst. I 2022 gikk 466 milliarder dollar til sektoren, en økning på hele 54 prosent. Dekker elbiler, varebiler og busser samt lade-infrastruktur. Les mer om elektrifiseringen av transport i en egen faktaartikkel.
  • Elektrifisert varme (varmepumper): Det ble investert 64 milliarder dollar i varmepumper til boliger globalt i 2022.
  • Bærekraftige materialer: Dette er investeringer i sirkulærøkonomi og bioplast. Her ble det investert 30 milliarder dollar.
  • Karbonfangst og -lagring: Investeringer på 6,4 milliarder dollar, nær en tredobling fra nivået i 2021.
  • Energilagring: Investeringer i energilagring, dominert av batterier, var på 15,7 milliarder dollar, også en stor økning på nær 50 prosent.
  • Hydrogen: Kan spille en viktig rolle på flere områder i omstillingen, både i industrien, energilagring og transport. I 2022 ble det ikke investert mer enn 1,1 milliarder dollar, men medvind fra politikk og marked gjør at det er ventet økte investeringer de kommende årene.
  • Atomkraft: Her ble det investert 31,2 milliarder dollar i 2022, omtrent det samme som i 2021.

Tallene inkluderer både store infrastrukturprosjekter (som havvind, hydrogen og atomkraft) og forbrukerrettede produkter (som elbiler, varmepumper og småskala solenergi). Summene gjelder hovedsakelig investeringer i konkrete prosjekter, ikke kapital investert i selskaper. Penger til forskning og utvikling er heller ikke inkludert, med et unntak for karbonfangst og -lagring.

Kostnadsfall i fornybar

I 2022 ble det installert om lag 97 gigawatt (GW) vindkraft og rundt 210 GW solkraft (solceller), ifølge estimater fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Kostnadsfall i sol- og vindkraft har over tid gjort at man får stadig mer kraft for investeringene. Strøm fra solceller (store anlegg) ble hele 89 prosent billigere i løpet av perioden 2010–21, ifølge rapporten Renewables Global Status Report 2022. I 2021 var prisen 4,6 dollarcent per kilowattime (kWh) – det tilsvarer i underkant av 50 øre/kWh.

Stort kostnadsfall på kort tid i fornybarteknologier. (Kilde: IRENA/Ren21)

Landbasert vindkraft ble 64 prosent billigere til 3,3 dollarcent per kWh, og prisen på havvind falt med 58 prosent til 7,9 dollarcent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert (LCOE).

Årsakene til prisfallet er flere: Hard konkurranse blant utstyrsleverandører og utviklere, auksjoner som har fremmet konkurranse, teknologiske forbedringer som øker ytelsen på anleggene, og betydelig lavere finansieringskostnader.

Siden 2020 har analytikere observert et trendbrudd: Prisstigning på mange råmaterialer som stål til vindkraftanlegg og polykrystallinsk silisium til solceller har bidratt til prisøkning på sol- og vindkraft. Analyseselskapet Rystad Energy venter imidlertid at dette blir kortvarig, og at både sol- og vindkraft går inn i en fase med nye kostnadsfall de neste årene.

Sol og vind størst

Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Det meste av økningen kommer fra installasjon av ny sol- og vindkraft. I 2019 gikk den totale kapasiteten av sol- og vindkraft på verdensbasis for første gang forbi vannkraft, ifølge statistikk fra organisasjonen IRENA (tallene i figuren under avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller).

Alle skal med?

En viktig trend innen fornybar energi de siste årene er en større regional bredde i investeringene.

Oversikten nedenfor viser et anslag fra IEA over investeringene i fornybar kraftproduksjon i 2022 sammenlignet med kull- og gasskraft og atomkraft for tre hovedregioner. Legger en Kina sammen med alle utviklingsland, er dette den største gruppen.

Men investeringene er likevel svært ujevnt fordelt mellom regioner og land. I Afrika har investeringene i solenergi til og med falt de siste årene.

Et tiår med sterk vekst

Ved begynnelsen av 2010-tallet ble fornybar energi fra sol og vind ansett som dyrt. Et drøyt tiår senere bor to tredjedeler av verdens befolkning i land hvor enten sol- eller vindkraft, eller begge, er det billigste alternativet når ny elektrisk kraftproduksjon skal bygges ut.

I løpet av perioden 2010–20 ble det installert om lag 760 GW ny solenergi (solceller – PV). Faktisk er solenergi den teknologien det er blitt installert mest av i løpet av tiåret, også når fossil energi regnes med. Men det ble også installert over 500 GW ny kullkraft i perioden 2010-19.

Det er et nøkkelproblem i energiomstillingen: Selv om det ble installert mer sol- enn kullkraft målt i kapasitet, slår ikke det umiddelbart ut i produksjonen av kraft. Mens solceller har en kapasitetsfaktor på 11–35 prosent, kan kullkraftverk i prinsippet kjøres døgnet rundt hele året. Reell kapasitetsfaktor for kull er lavere enn det, men forskjellen mellom sol og kull gjør at fornybar energi bare gradvis endrer fordelingen av produksjonen av kraft. Dermed får en heller ikke en rask effekt på klimagassutslippene fra kraftproduksjon.

Kraftsystemet er dessuten fortsatt dominert av eldre kraftverk som drives med fossil energi, og mange av disse har fortsatt flere driftsår eller -tiår igjen før de etter planen skal stenge.