Grønne investeringerFinansiering av lavkarbonteknologi. 755 mrd. $Lavkarbonteknologi 2021 De store pengene har for alvor begynt å rulle til omstillingen fra fossil energi til et samfunn basert på lav- og nullutslippsteknologi. Temanotatet Klimastatus 2022 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger. Les hele notatet eller last ned pdf. De samlede globale investeringene i lavkarbonteknologi summerte seg i 2021 til 755 milliarder dollar (se figur), ifølge tall samlet inn av analysebyrået BloombergNEF. Det er ny rekord og en oppgang på 27 prosent fra 2020. Men dette er forhåpentlig bare begynnelsen. Investeringene må øke til langt høyere nivåer hvis verden skal bevege seg mot netto nullutslipp og dermed innfri klimamålene i Paris-avtalen, viser BloombergNEFs beregninger. Allerede for årene 2022-25 må det i gjennomsnitt investeres over 2000 milliarder dollar årlig, rundt tre ganger så mye som i 2021. Og for 2026-30 trengs det en ny dobling, til over 4000 milliarder dollar per år. Særlig innen karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og atomkraft må investeringene øke i stor stil. Atomkraft er tatt med som lavkarbonteknologi i oversikten for første gang i 2021. Les bakgrunnsartikkel: Hvordan finansiere oppskaleringen av det globale grønne skiftet? Kina var landet som investerte klart mest i 2021 med 266 milliarder dollar, foran USA (114) og Tyskland (47). Europa samlet investerte 219 milliarder dollar, og EU-landene sto for 154 milliarder av dette. Slik utviklet sektorene seg i 2021 Hovedpunkter i utviklingen på de ulike teknologiområdene: Fornybar energi: 365,9 milliarder dollar gikk til fornybar energi i 2021, hovedsakelig sol- og vindkraft. Les mer om fornybar energi nedenfor.Elektrisk transport: Området med sterkest vekst innen lavkarboninvesteringer i 2021 med 273 milliarder dollar. Dette var en økning på 77 prosent fra året før og ny rekord. Pengene fløt særlig til elbiler og lade-infrastruktur. Les mer om elektrifiseringen av transport i en egen faktaartikkel.Elektrifisert varme (varmepumper): Det ble investert 53 milliarder dollar i varmepumper globalt i 2021.Bærekraftige materialer: Dette er investeringer i sirkulærøkonomi og bioplast. Denne sektoren er også med i oversikten for første gang i 2021, med investeringer på 19,3 milliarder dollar.Karbonfangst og -lagring: Investeringer på 2,3 milliarder dollar, litt ned fra året før.Energilagring: Investeringer i energilagring, dominert av batterier, var på 7,9 milliarder dollar, litt under fjoråret.Hydrogen: Kan spille en viktig rolle på flere områder i omstillingen, både i industrien, energilagring og transport. I 2021 ble det investert 2 milliarder dollar, men medvind fra politikk og marked gjør at det er ventet økte investeringer de kommende årene.Atomkraft: Her ble det investert 31,5 milliarder dollar i 2021, en svak økning. Tallene inkluderer både store infrastrukturprosjekter (som havvind, hydrogen og atomkraft) og forbrukerrettede produkter (som elbiler, varmepumper og småskala solenergi). Penger til forskning og utvikling er ikke inkludert, med et unntak for karbonfangst og -lagring. Kostnadsfall i fornybar Investeringene i fornybar energi har holdt seg relativt stabile i flere år, men likevel er det blitt installert mange flere solceller og vindturbiner. I 2021 ble det installert om lag 79 GW vindkraft og rundt 183 GW solenergi, ifølge BloombergNEF. Dette er mulig fordi prisene har falt kraftig. Strøm fra solceller (store anlegg) ble hele 85 prosent billigere i løpet av tiårsperioden 2010–20, ifølge rapporten Renewables Global Status Report 2021 (REN21). I 2020 var prisen 5,7 dollarcent per kilowattime (kWh) – det tilsvarer om lag 50 øre/kWh. Landbasert vindkraft ble 54 prosent billigere til 4,1 dollarcent per kWh, og prisen på havvind falt med 48 prosent til 8,4 dollarcent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert (LCOE). Årsakene til prisfallet er flere: Hard konkurranse blant utstyrsleverandører og utviklere, auksjoner som har fremmet konkurranse, teknologiske forbedringer som øker ytelsen på anleggene, og betydelig lavere finansieringskostnader. Stort kostnadsfall på kort tid i fornybarteknologier. Sol og vind størst Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Det meste av økningen kommer fra installasjon av ny sol- og vindkraft. I 2019 gikk den totale kapasiteten av sol- og vindkraft på verdensbasis for første gang forbi vannkraft, ifølge statistikk fra organisasjonen IRENA (tallene i figuren under avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller). Alle skal med En viktig trend innen fornybar energi de siste årene er en større regional bredde i investeringene. 2020 var det sjette året på rad hvor investeringene var høyere i utviklingsland enn i de etablerte industrilandene. Kina regnes til u-landene, og sto alene for nær 28 prosent av totalen. EU sto i 2020 for 23 prosent, Asia-Oseania (utenom Kina og India) for 17 prosent og USA for 16 prosent. Et tiår med sterk vekst Ved begynnelsen av 2010-tallet ble fornybar energi fra sol og vind ansett som dyrt. Ti år senere bor to tredjedeler av verdens befolkning i land hvor enten sol- eller vindkraft, eller begge, er det billigste alternativet når ny elektrisk kraftproduksjon skal bygges ut. Les også: Kull, fornybar og atom – slik er den globale kraftmiksen I løpet av perioden 2010–20 ble det installert om lag 760 GW ny solenergi (solceller – PV). Faktisk er solenergi den teknologien det er blitt installert mest av i løpet av tiåret, også når fossil energi regnes med. Men det ble også installert over 500 GW ny kullkraft i perioden 2010-19. Det er et nøkkelproblem i energiomstillingen: Selv om det ble installert mer sol- enn kullkraft målt i kapasitet, slår ikke det umiddelbart ut i produksjonen av kraft. Mens solceller har en kapasitetsfaktor på 11–35 prosent, kan kullkraftverk i prinsippet kjøres døgnet rundt hele året. Reell kapasitetsfaktor for kull er lavere enn det, men forskjellen mellom sol og kull gjør at fornybar energi bare gradvis endrer fordelingen av produksjonen av kraft. Dermed får en heller ikke en rask effekt på klimagassutslippene fra kraftproduksjon. Kraftsystemet er dessuten fortsatt dominert av eldre kraftverk som drives med fossil energi, og mange av disse har fortsatt flere driftsår eller -tiår igjen før de etter planen skal stenge. Mer ny fornybar enn fossilt + atom I 2020 fortsatte den flerårige trenden hvor det ble bygd ut mer ny fornybar enn fossil energi og kjernekraft. 83 prosent av total ny kapasitet i verden ble bygd innen sol-, vind-, vannkraft og øvrig ny fornybar. Tallene er nettotall, det vil si at eldre kraftverk som ble lagt ned, er trukket fra. FacebookTwitterLinkedIn
