Global utbygging av fornybar energi – Klimavakten – Energi og Klima

Grønne investeringer

Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.

83%

Prisfall solenergi 2009–19

49%

Prisfall vindkraft 2009–19

Kostnadene faller for sol- og vindkraft, og utbyggingstakten øker. Dette har vært de dominerende globale trendene innen fornybar energi det siste tiåret. I 2019 ble det satt utbyggingsrekord for sjette år på rad med totalt 184 gigawatt (GW) ny fornybar energi, ifølge rapporten Global Trends in Renewable Energy Investment 2020. I tillegg kommer 15 GW stor vannkraft, som ikke er inkludert i rapportens datagrunnlag.

Rekorden kom til tross for at investeringene bare økte med 1 prosent sammenlignet med 2018, til 282,2 milliarder dollar (om lag 2484 milliarder kroner). Prisfallet på sol- og vindkraft gjør dette mulig. Det koster helt enkelt mindre for en 1 MW fornybar energi nå enn før.

Strøm fra solceller er blitt hele 83 prosent billigere i løpet av tiårsperioden 2009–19. Landbasert vindkraft er blitt 49 prosent billigere, og prisen på havvind har falt med 51 prosent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert.

Globale referansepriser (LCOE) for landbasert vind, havvind og solceller (PV) 2009-2019, i am. dollar per MWh. (Kilde: FS/UNEP/BloombergNEF 2020).

Årsakene til prisfallet er flere: Hard konkurranse blant utstyrsleverandører og utviklere, auksjoner som har fremmet konkurranse, teknologiske forbedringer som øker ytelsen på anleggene, og betydelig lavere finansieringskostnader.

Bredere regional fordeling av fornybar energi

Installering av ny vindkraft satte rekord i 2019 med 143 GW, mens det ble installert 141 GW ny solkraft.

Det ble investert 138,2 milliarder dollar i vind i 2018, og 131,1 milliarder i sol. Mindre beløp gikk til de øvrige fornybar-teknologiene som bioenergi og geotermi (se figur over).

I 2019 sto utviklingsland for 152,2 milliarder dollar i fornybarinvesteringer, mot 130 milliarder dollar i de etablerte industrilandene. Kina var det største enkeltmarkedet med 83,4 milliarder dollar til tross for et fall i investeringene på 8 prosent grunnet kutt i støtten til solenergi. USA hadde en stor økning på 28 prosent til 55,5 milliarder, og passerte med det Europa for første gang. I Europa ble det investert 54,6 milliarder dollar i 2019.

En viktig trend de siste årene er en større regional bredde i investeringene i fornybar energi. I 2019 ble det investert over 2 milliarder dollar i 21 forskjellige land. Særlig store hopp i investeringene var å se i De forente arabiske emirater, Taiwan, Chile og Polen.

Et tiår med sterk vekst

Ved begynnelsen av 2010-tallet ble fornybar energi fra sol og vind ansett som dyrt. Ved tiårets slutt bodde to tredjedeler av verdens befolkning i land hvor enten sol- eller vindkraft, eller begge, er det billigste alternativet når ny elektrisk kraftproduksjon skal bygges ut.

I løpet av tiåret er det blitt installert 625 GW ny solenergi. Faktisk er solenergi den teknologien det er blitt installert mest av i løpet av tiåret, også når fossil energi regnes med. Men det ble også installert over 500 GW ny kullkraft i den samme perioden.

Det er et nøkkelproblem i energiomstillingen: Selv om det ble installert mer sol- enn kullkraft målt i kapasitet, slår ikke det umiddelbart ut i produksjonen av kraft. Mens solceller har en kapasitetsfaktor på 11-35 prosent, kan kullkraftverk i prinsippet kjøres døgnet rundt hele året. Reell kapasitetsfaktor for kull er lavere enn det, men forskjellen mellom sol og kull gjør at fornybar energi bare gradvis endrer fordelingen av produksjonen av kraft. Dermed får en heller ikke en rask effekt på klimagassutslippene fra kraftproduksjon.

Kraftsystemet er dessuten fortsatt dominert av eldre kraftverk som drives med fossil energi, og mange av disse har fortsatt flere driftsår eller -tiår igjen før de etter planen skal stenge.

Planene for utbygging av fornybar energi utover 2020-tallet lover ikke godt for muligheten til å nå klimamålene i Paris-avtalen. Det må bygges nær tre ganger så mye som det som i første halvår 2020 lå inne i erklærte ambisjoner fra land og selskaper, viser rapporten Global Trends in Renewable Energy Investment.

Mer fornybar enn fossilt

I 2019 fortsatte den flerårige trenden hvor det ble bygd ut mer ny fornybar enn fossil energi. 78 prosent av total ny kapasitet i verden ble bygd innen sol, vind og øvrig ny fornybar. Regner en med stor vannkraft, var andelen «grønn» ny kraftkapasitet 81 prosent (se figur). Tallene for gass og kull er nettotall, det vil si at eldre kraftverk som ble lagt ned i 2019 er trukket fra.

Fornybar energi inkludert vannkraft sto for 26 prosent av verdens samlede produksjon av elektrisk kraft i 2018. Mer om dette i artikkelen om kraftkildene.

Kapasitet: Sol og vind for første gang forbi vannkraft

Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Det meste av økningen kommer fra installasjon av ny sol- og vindkraft. I 2019 gikk den totale kapasiteten av sol- og vindkraft på verdensbasis forbi vannkraft, ifølge statistikk fra organisasjonen IRENA (tallene i figuren under avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller).

<2°C eies av

I samarbeid med