Globale investeringer i lavkarbonteknologi – Klimavakten – Energi og Klima

Grønne investeringer

Finansiering av lavkarbonteknologi.

501 mrd. $

Lavkarbontekn. 2020

Milliardene har for alvor begynt å rulle til den store omstillingen av energi og samfunn.

De samlede globale investeringene i lavkarbonteknologi summerte seg i 2020 til 501 milliarder dollar (se figur). Det er ny rekord til tross for det globale økonomiske tilbakeslaget under koronapandemien.

Temanotatet Klimastatus 2021 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet her.

Last ned notatet som pdf her.

Men dette er forhåpentlig bare begynnelsen. Verden trenger investeringer for billioner av dollar hvert år for å klare de globale klimamålene, ifølge analysebyrået BloombergNEF, som har laget oversikten. Særlig innen karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og varmepumper må investeringene øke i stor stil.

Europeiske land investerte med 166,2 milliarder dollar mer enn Kina og USA i 2020, drevet av store havvindprosjekter og sterk økning i salget av elbiler. Kina investerte 134,8 milliarder og USA 85,3 milliarder.

Slik utviklet sektorene seg i 2020

Hovedpunkter i utviklingen på de ulike teknologiområdene:

  • Fornybar energi: 303,5 milliarder dollar gikk til fornybar energi i 2020, hovedsakelig sol- og vindkraft. Det ble investert 148,6 milliarder i sol og 142,7 milliarder i vind (inkludert havvind). Les mer om fornybar energi nedenfor.
  • Elektrisk transport: Området med sterkest vekst innen lavkarboninvesteringer i 2020 var elektrisk transport med 139 milliarder dollar. Dette var en økning på 28 prosent fra året før og ny rekord. Pengene fløt særlig til elbiler og lade-infrastruktur. Les mer om elektrifiseringen av transport i en egen faktaartikkel, og følg utviklingen i nyhetsbrevet #Elektrisk transport.
  • Elektrifisert varme (varmepumper): Det ble investert 50,8 milliarder dollar i varmepumper globalt i 2020. Det europeiske markedet har vokst særlig sterkt de siste årene, hjulpet av støtteordninger og skjerpede energistandarder for nybygg.
  • Karbonfangst og -lagring: Investeringer på 3 milliarder dollar. Her sto den planlagte norske statsstøttede satsingen på prosjektene Langskip og Northern Lights for en stor del av investeringene i 2020. Det kan komme et gjennombrudd for langsiktig finansiering av CCS i 2021, ifølge BloombergNEF.
  • Energilagring: Investeringer i energilagring, dominert av batterier, var på 3,6 milliarder dollar, på samme nivå som året før tross fallende priser.
  • Hydrogen: Kan spille en viktig rolle på flere områder i omstillingen, både i industrien, energilagring og transport. I 2020 ble det investert 1,5 milliarder dollar, men politisk medvind gjør at det er ventet økte investeringer de kommende årene.

Kostnadsfall i fornybar

Investeringene i fornybar energi har holdt seg relativt stabile i flere år, men likevel er det blitt installert mange flere solceller og vindturbiner. I 2020 ble det igjen satt nye rekorder i utbyggingen av sol- (132 GW) og vindkraft (73 GW).

Dette er mulig fordi prisene har falt kraftig. Strøm fra solceller (store anlegg) ble hele 85 prosent billigere i løpet av tiårsperioden 2010–20, ifølge rapporten Renewables Global Status Report 2021 (REN21). I 2020 var prisen 5,7 dollarcent per kilowattime (kWh) – det tilsvarer om lag 54 øre/kWh.

Landbasert vindkraft ble 54 prosent billigere til 4,1 dollarcent per kWh, og prisen på havvind falt med 48 prosent til 8,4 dollarcent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert (LCOE).

Årsakene til prisfallet er flere: Hard konkurranse blant utstyrsleverandører og utviklere, auksjoner som har fremmet konkurranse, teknologiske forbedringer som øker ytelsen på anleggene, og betydelig lavere finansieringskostnader.

Stort kostnadsfall på kort tid i fornybarteknologier.

Sol og vind størst

Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Det meste av økningen kommer fra installasjon av ny sol- og vindkraft. I 2019 gikk den totale kapasiteten av sol- og vindkraft på verdensbasis for første gang forbi vannkraft, ifølge statistikk fra organisasjonen IRENA (tallene i figuren under avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller).

I 2020 ble det installert 19 GW ny vannkraft i verden, ifølge et estimat fra REN21-rapporten.

Alle skal med

En viktig trend innen fornybar energi de siste årene er en større regional bredde i investeringene. 2020 var det sjette året på rad hvor investeringene var høyere i utviklingsland enn i de etablerte industrilandene. Kina regnes til u-landene, og sto alene for nær 28 prosent av totalen. EU sto i 2020 for 23 prosent, Asia-Oseania (utenom Kina og India) for 17 prosent og USA for 16 prosent.

I koronaåret 2020 økte imidlertid industrilandene sin andel igjen etter å ha ligget lengre etter i flere år. Årsaken var hovedsakelig nedgang i Kina og India. Land som hadde økning i investeringene i 2020 inkluderte Brasil, Midtøsten og Nord-Afrika og Asia-Oseania.

Et tiår med sterk vekst

Ved begynnelsen av 2010-tallet ble fornybar energi fra sol og vind ansett som dyrt. Ti år senere bor to tredjedeler av verdens befolkning i land hvor enten sol- eller vindkraft, eller begge, er det billigste alternativet når ny elektrisk kraftproduksjon skal bygges ut.

I løpet av perioden 2010–20 ble det installert om lag 760 GW ny solenergi (solceller – PV). Faktisk er solenergi den teknologien det er blitt installert mest av i løpet av tiåret, også når fossil energi regnes med. Men det ble også installert over 500 GW ny kullkraft i perioden 2010-19.

Det er et nøkkelproblem i energiomstillingen: Selv om det ble installert mer sol- enn kullkraft målt i kapasitet, slår ikke det umiddelbart ut i produksjonen av kraft. Mens solceller har en kapasitetsfaktor på 11–35 prosent, kan kullkraftverk i prinsippet kjøres døgnet rundt hele året. Reell kapasitetsfaktor for kull er lavere enn det, men forskjellen mellom sol og kull gjør at fornybar energi bare gradvis endrer fordelingen av produksjonen av kraft. Dermed får en heller ikke en rask effekt på klimagassutslippene fra kraftproduksjon.

Kraftsystemet er dessuten fortsatt dominert av eldre kraftverk som drives med fossil energi, og mange av disse har fortsatt flere driftsår eller -tiår igjen før de etter planen skal stenge.

Mer ny fornybar enn fossilt + atom

I 2020 fortsatte den flerårige trenden hvor det ble bygd ut mer ny fornybar enn fossil energi og kjernekraft. 83 prosent av total ny kapasitet i verden ble bygd innen sol-, vind-, vannkraft og øvrig ny fornybar. Tallene er nettotall, det vil si at eldre kraftverk som ble lagt ned, er trukket fra.

  • Fornybar energi økte sin andel av verdens samlede produksjon av elektrisk kraft betydelig i koronaåret 2020. Les mer om dette i artikkelen om kraftkildene.
Les mer om Fornybar energi

<2°C eies av

I samarbeid med