Global utbygging av fornybar energi – Klimavakten – Energi og Klima

Grønne investeringer

Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.

81%

Prisfall solenergi 2009–19

46%

Prisfall vindkraft 2009–19

Kostnadene faller for sol- og vindkraft, og utbyggingstakten øker. Dette har vært de dominerende globale trendene innen fornybar energi det siste tiåret. I 2018 ble det satt utbyggingsrekord for femte år på rad med totalt 167 gigawatt (GW) ny fornybar energi, ifølge rapporten Global Trends in Renewable Energy Investment 2019. I tillegg kommer 19 GW stor vannkraft, som ikke er inkludert i rapportens datagrunnlag.

Rekorden kom til tross for at investeringene falt med 12 prosent sammenlignet med 2017, til 272,9 milliarder dollar (om lag 2,45 billioner kroner). Prisfallet på sol- og vindkraft gjør dette mulig. Det koster helt enkelt mindre for en 1 MW fornybar energi nå enn før. En annen viktig årsak til fallet i investeringer i 2018 var innstramminger i støttesystemet for solenergi i Kina.

Strøm fra solceller er blitt hele 81 prosent billigere i løpet av tiårsperioden 2009–19. Landbasert vindkraft er blitt 46 prosent billigere, og prisen på havvind har falt med 44 prosent. Dette er globale referansepriser der kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering er inkludert.

Globale referansepriser (LCOE) for landbasert vind, havvind og solceller (PV) fra 2. kvartal 2009 til 1. kvartal 2019, i am. dollar per MWh. (Kilde: FS/UNEP/Bloomberg New Energy Finance 2019).

Årsakene til prisfallet er flere: Hard konkurranse blant utstyrsleverandører og utviklere, auksjoner som har fremmet konkurranse, teknologiske forbedringer som øker ytelsen på anleggene, og betydelig lavere finansieringskostnader.

Bredere regional fordeling av fornybar energi

Installering av ny solkraft satte også rekord i 2018 med 108 GW, mens det ble installert 50 GW ny vindkraft.

Det ble investert 133,5 milliarder dollar i sol i 2018, og 129,7 milliarder i vind. Mindre beløp gikk til de øvrige fornybar-teknologiene som bioenergi og geotermi (se figur over).

I 2018 sto utviklingsland for 147,1 milliarder dollar i fornybarinvesteringer, mot 125,8 milliarder dollar i de etablerte industrilandene. Til tross for oppbremsingen var Kina største land med 88,5 milliarder. Europa knappet innpå Kina med en økning på 45 prosent til 59,9 milliarder dollar. USA sto for 42,8 milliarder.

En viktig trend i 2018 var en større regional bredde i investeringene i fornybar energi. I 2018 var det investeringer på over 1 milliard dollar i 29 land. Norge er på denne listen med investeringer på 1,1 milliarder dollar. Særlig store hopp i investeringene i 2018 var å se i Spania, Vietnam, Sør-Afrika og Ukraina.

Et tiår med sterk vekst

Ved begynnelsen av dette tiåret ble fornybar energi fra sol og vind ansett som dyrt. Ved utgangen av tiåret er enten vind- eller solkraft, eller begge, billigere alternativer enn fossil energi i et økende antall land når ny elektrisk kraft skal bygges ut. Mens vind og sol sto for 4 prosent av global kraftkapasitet i 2009, er andelen oppe i 18 prosent i 2019.

I løpet av tiåret er det blitt installert 638 GW ny solenergi. Faktisk er solenergi den teknologien det er blitt installert mest av i løpet av tiåret, også når fossil energi regnes med. Det ble installert 487 GW vind, men dessverre også 529 GW kullkraft i perioden.

Det er et nøkkelproblem i energiomstillingen: Selv om det ble installert mer sol- enn kullkraft målt i kapasitet, slår ikke det umiddelbart ut i produksjonen av kraft. Mens solceller har en kapasitetsfaktor på 11–35 prosent, kan kullkraftverk i prinsippet kjøres døgnet rundt hele året. Reell kapasitetsfaktor for kull er lavere enn det, men forskjellen mellom sol og kull gjør at fornybar energi bare gradvis endrer fordelingen av produksjonen av kraft. Dermed får en heller ikke en rask effekt på klimagassutslippene fra kraftproduksjon.

Mer fornybar enn fossilt

I 2018 fortsatte den flerårige trenden hvor det ble bygd ut mer ny fornybar enn fossil energi. 68 prosent av total ny kapasitet i verden ble bygd innen sol, vind og øvrig ny fornybar. Regner en med stor vannkraft, var andelen «grønn» ny kraftkapasitet 74 prosent (se figur). Tallene for gass og kull er nettotall, det vil si at eldre kraftverk som ble lagt ned i 2018 er trukket fra.

Fornybar energi inkludert vannkraft sto for 26 prosent av verdens samlede produksjon av elektrisk kraft i 2018. Mer om dette i artikkelen om kraftkildene.

Vannkraft fortsatt størst, men vind og sol vokser raskere

Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Den største andelen av økningen kommer fra vind- og solkraft. Totalt sett er vannkraft fortsatt størst når en sammenligner eksisterende, total kapasitet (tall i figuren under er fra organisasjonen IRENA og avviker noe fra tallene for øvrig i artikkelen pga. metodeforskjeller).

<2°C eies av

I samarbeid med