Transport står for 15 prosent av globale klimagassutslipp. Energibruken i sektoren har lenge vært totalt dominert av olje. Elektrifisering av veitransport, fra personbiler til busser og varetransport, vil være sentralt i avkarbonisering av sektoren.

Elektrifisert vekst

I 2022 ble det solgt drøyt 10 millioner elektriske personbiler i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Om lag 7 millioner av disse var helelektriske biler, resten ladbare hybrider. Salget av elektriske biler økte med 55 prosent sammenlignet med 2021.

Elektriske biler nådde en global markedsandel på 14 prosent av nybilsalget i 2022. Totalt var det rundt 26 millioner elektriske personbiler på veiene i 2022 (se hovedfigur).

Markedet i Kina hadde et særlig sterkt år i 2022, og sto for nær 60 prosent av det globale salget.

Europa fortsatte den sterke trenden fra de siste årene, selv om veksten ikke var fullt så rask. Europa er det nest største markedet med en andel på 25 prosent av salget, og flere europeiske land satte rekorder i 2022. I Sverige var andelen helelektriske biler av totalsalget 33 prosent, i Danmark 20,8 prosent, Storbritannia 16,6 prosent og Tyskland 13,7 prosent.

I USA økte også elbil-salget og nådde en andel av nybilsalget på 8 prosent.

Andre store markeder henger fortsatt langt etter, men begynner å røre på seg. I Thailand var markedsandelen for elektriske biler på over 3 prosent, mens den lå på 1,5 prosent i India og Indonesia.

Det er to hovedårsaker til suksessen: Politiske ordninger som støtter opp under elbiler er blitt opprettholdt og styrket. I 2022 var over 90 prosent av det globale salget dekket av en eller annen form for støtteordning. Fortsatt nedgang i batterikostnader, nye modeller og bedre tilbud fra produsentene bidro også.

I flere av de modneste markedene som Kina og flere europeiske land trappes støtteordninger for personbiler ned, og det satses isteden mer på støtte til tungtransport og lading, skriver IEA.

Mot enda en ny rekord i 2023

Salgstrenden fortsatte inn i 2023. Over 2,3 millioner elbiler ble solgt i første kvartal, ifølge IEA. For hele 2023 anslår energibyrået et salg på 14 millioner elbiler, 35 prosent mer enn i 2022.

I USA har økte subsidier gitt salgsboom i første kvartal, 60 prosent over samme periode i 2022. President Joe Bidens storsatsing på klimatiltak (Inflation Reduction Act) er i ferd med å sette fart på elbil-markedet.

Norge i særstilling

Norge er fortsatt i en særstilling. Ingen andre land kan skilte med en like høy markedsandel for elektriske biler, med 82,4 prosent helelektrisk i 2023. Altså var over fire av fem nye biler helelektriske. Tilbake i 2010 lå elbil-andelen i Norge fremdeles under 1 prosent.

Mye må skje før 2030

IEA har i en rapport om netto nullutslipp, sist oppdatert i 2023, laget et scenario som viser hvordan transportsektoren kan utvikle seg frem mot 2030 hvis verden skal være på rett spor mot netto nullutslipp i 2050.

  • I 2030 er rundt to tredeler av nye personbiler og varebiler elektriske, hybrider eller brenselcellebiler.
  • Andelen el-busser av nye busser øker fra 4 prosent i 2022 til 56 prosent i 2030.
  • Drivstoff: Andelen olje (bensin og diesel) i veitransportsektoren faller fra dagens rundt 95 prosent til 80 prosent i 2030 og under 10 prosent i 2050.
  • Rask oppskalering av batteriproduksjon og innføring av neste generasjons batteriteknologi er nødvendig før 2030. I løpet av de siste par årene har det blitt satset så hardt på batteriproduksjon at anslaget for kapasiteten i 2030 er på linje med behovet i Net Zero-scenarioet, skriver IEA i 2023-rapporten om elbilmarkedet.

To utviklingstrekk taler for en rask utfasing av bensin- og dieselbiler fra personbilmarkedet:

  • Politikk: Flere land kombinerer nå aktiv elbilstøtte med langsiktige signaler om å forby salg av biler med forbrenningsmotor (i EU skal alle nye biler være nullutslipp fra 2035). Alle land må fjerne subsidier av fossil energi og oppmuntre til skiftet til lavkarbonteknologier og -drivstoff i hele transportsektoren, skriver IEA.
  • Marked: Det kommer elbilmodeller som dekker stadig flere segmenter, mens bilprodusentene sakte, men sikkert har startet utfasing av bensin og diesel.

Netto null-scenarioet fra IEA illustrerer hvilken dramatisk effekt en rask elektrifisering vil ha på oljeetterspørselen innen veitransport, og dermed utslippene fra sektoren. Sektoren som helhet slapp ut nær 6 milliarder tonn CO₂ i 2022. I IEAs scenario faller dette til 4,2 milliarder tonn i 2030 og rundt 0,2 milliarder tonn i 2050.

Varebiler, lastebiler og busser

Markedet for el-varebiler er dominert av Kina og Europa. Her økte salget med over 90 prosent i 2022. Med 3,6 prosent er markedsandelen fortsatt mye lavere enn for personbiler, men markedet nærmer seg et vippepunkt, mener IEA.

Kinas ledende stilling er enda klarere for elektriske busser. Landet sto for 80 prosent av salget av el-busser i verden i 2022, og er også en storeksportør av busser. I Europa hadde Finland den høyeste andel el-busser av salget med to tredeler. I Norge og Nederland utgjorde elektriske busser nær halvparten av salget.

For tyngre elektriske lastebiler er også Kina det suverent største markedet med 85 prosent av salget i 2022. Flere nye modeller kom på markedet, og produsentene ser nå lysere på mulighetene til elektrifisering også av dette segmentet.

Bærekraft: Utslipp og batteriproduksjon

I et livssyklusperspektiv sparer helelektriske biler 50 prosent klimagassutslipp sammenlignet med biler med forbrenningsmotor, ifølge en IEA-rapport fra 2021. Dette er et globalt gjennomsnitt. Innsparingen blir opptil 25 prosent større i land med en større andel fornybar energi i kraftmiksen. Livssyklus-beregningen inkluderer utslipp fra produksjon av bilen (inkludert materialer), bruk og vraking/demontering.

En overgang fra forbrenningsmotor til elektrisk i bilparken må følges av en avkarbonisering av strømproduksjonen.

Det er også sentralt å redusere utslippene knyttet til batteriproduksjon. Batteriteknologien domineres i dag av litium-ion-batteriet. Til produksjonen trengs det råmaterialer som litium, kobolt, nikkel og kobber. Utvinningen har negative konsekvenser for miljø og sosiale forhold. For eksempel skader utvinning av litium lokale økosystemer og grunnvann i Latin-Amerika. Flere initiativer fra blant annet frivillige organisasjoner og industrien selv søker å forbedre forholdene.

Generelt er det viktig i et bærekraftperspektiv å redusere behovet for kritiske mineraler, skriver IEA.

Batteriproduksjon blir i økende grad sett som en strategisk viktig økonomisk sektor. Det forskes intenst på ny batteriteknologi. Alternativer til litium-ion-teknologien kommer i økende tempo på markedet.

Etterspørselen etter batterier økte med 65 prosent i 2022 sammenlignet med 2021, ifølge IEA.

EU har de siste årene gjort oppbyggingen av en verdikjede for batteriproduksjon til en strategisk satsing, og flere batterifabrikker er etablert eller under planlegging og bygging i EU-land. USA satser nå tungt på batteriproduksjon. Også i Norge er det lansert flere batterifabrikkprosjekter.