Utrulling av elbiler

Salgstall og markedsandeler for elektriske kjøretøy.

79,3
 
%
Elbil-andel Norge 2022

Transport står for 15 prosent av globale klimagassutslipp. Energibruken i sektoren har lenge vært totalt dominert av olje. Elektrifisering av veitransport, fra personbiler til busser og varetransport, vil være sentralt i avkarbonisering av sektoren.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Elektrifisert vekst

I 2021 ble det solgt rundt 6,6 millioner elektriske personbiler i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Om lag 4,6 millioner av disse var helelektriske biler, resten ladbare hybrider. Salget av elektriske biler nær doblet seg i 2021 sammenlignet med året før.

Elektriske biler nådde en global markedsandel på nær 10 prosent. Totalt var det rundt 16,5 millioner elektriske personbiler på veiene i 2021 (se hovedfigur).

Markedet i Kina hadde et særlig sterkt år i 2021, og sto for over halvparten av det globale salget med 3,3 millioner biler. Europa fortsatte den sterke trenden fra 2020, og i USA økte også elbil-salget etter to år med nedgang.

Andre store markeder henger fortsatt langt etter. I Brasil, India og Indonesia var markedsandelen for elektriske biler på under 0,5 prosent.

Det er to hovedårsaker til suksessen: Politiske ordninger som støtter opp under elbiler er blitt opprettholdt og styrket. Offentlig støtte i form av subsidier og insentiver nesten doblet seg i 2021 til nær 30 milliarder dollar. Fortsatt nedgang i batterikostnader, nye modeller og bedre tilbud fra produsentene bidro også.

Mot ny rekord i 2022

Trenden fortsatte inn i 2022. 2 millioner elbiler ble solgt i første kvartal, ifølge IEA, 75 prosent mer enn i samme periode i 2021.

Foreløpige anslag for hele 2022 fra analysebyrået EV-Volumes peker mot et salg av elektriske biler på 10,6 millioner, hvorav 8 millioner er helelektriske og resten ladbare hybrider.

Salgstallene for flere europeiske land er klare for 2022, og alle satte rekorder. I Sverige var andelen helelektriske biler av totalsalget 33 prosent, i Danmark 20,8 prosent, Storbritannia 16,6 prosent og Tyskland 13,7 prosent.

Norge: Eksempel til etterfølgelse

Norge er fortsatt i en særstilling. Ingen andre land kan skilte med en like høy markedsandel for elektriske biler, med 79,3 prosent helelektrisk i 2022. Altså var fire av fem nye biler helelektriske. Tilbake i 2010 lå elbil-andelen i Norge fremdeles under 1 prosent.

Mye må skje før 2030

IEA laget i rapporten Net Zero by 2050 et scenario som viser hvordan transportsektoren kan utvikle seg frem mot 2030 hvis verden skal være på rett spor mot netto nullutslipp i 2050.

  • I 2030 er rundt tre fjerdedeler av nye personbiler elektriske i etablerte industriland. I fremvoksende markeder og u-land er rundt halvparten av nye biler elektriske.
  • Antall elbiler, ladbare hybrider og brenselcellebiler (person- og varebiler) når 350 millioner i 2030 og nesten to milliarder i 2050, sammenlignet med 6,6 millioner i 2021.
  • Antall el-busser øker fra snaut 700000 i 2021 til 8 millioner i 2030 og 50 millioner i 2050.
  • Drivstoff: Andelen olje (bensin og diesel) i hele transportsektoren faller fra dagens rundt 90 prosent til under 75 prosent i 2030 og litt over 10 prosent i 2050.
  • Rask oppskalering av batteriproduksjon og innføring av neste generasjons batteriteknologi nødvendig før 2030.

I personbilmarkedet vil verden i dette scenarioet ha rundt ti år på seg til å gjennomføre omtrent det samme skiftet som har skjedd i Norge siden 2010.

To utviklingstrekk taler for en rask utfasing av bensin- og dieselbiler fra personbilmarkedet:

  • Politikk: Flere land kombinerer nå aktiv elbilstøtte med langsiktige signaler om å forby salg av biler med forbrenningsmotor. Alle land må fjerne subsidier av fossil energi og oppmuntre til skiftet til lavkarbonteknologier og -drivstoff i hele transportsektoren, skriver IEA.
  • Marked: Det kommer elbilmodeller som dekker stadig flere segmenter, mens bilprodusentene sakte, men sikkert har startet utfasing av bensin og diesel.

Netto null-scenarioet fra IEA illustrerer hvilken dramatisk effekt en rask elektrifisering vil ha på oljeetterspørselen innen transport, og dermed utslippene fra sektoren. Sektoren som helhet (inkludert også luft- og skipsfart) slapp ut nær 8,5 milliarder tonn CO2 i 2019. I IEAs scenario faller dette til 5,5 milliarder tonn i 2030 og rundt 0,7 milliarder tonn i 2050.

Varebiler, lastebiler og busser

Markedet for el-varebiler er dominert av Kina og Europa. Her økte salget med 70 prosent i 2021. Med 2 prosent er markedsandelen mye lavere enn for personbiler.

Kinas ledende stilling er enda klarere for elektriske busser. Salget av el-busser globalt økte med 40 prosent i 2021, og totalt er det 670000 el-busser på veiene. Kina har til nå dominert dette markedet, mye motivert av en ambisjon om å redusere lokal forurensning. Utenfor Kina øker imidlertid nå salget i USA og Europa, og India har planer om en storsatsing på el-busser.

For tyngre elektriske lastebiler er Kina det suverent største markedet, men Europa og USA begynner å røre på seg også her.

Bærekraft: Utslipp og batteriproduksjon

I et livssyklusperspektiv sparer helelektriske biler i dag 50 prosent klimagassutslipp sammenlignet med biler med forbrenningsmotor, ifølge IEA. Dette er et globalt gjennomsnitt. Innsparingen blir opptil 25 prosent større i land med en større andel fornybar energi i kraftmiksen. Livssyklus-beregningen inkluderer utslipp fra produksjon av bilen (inkludert materialer), bruk og vraking/demontering.

En overgang fra forbrenningsmotor til elektrisk i bilparken må følges av en avkarbonisering av strømproduksjonen, skriver IEA.

Det er også sentralt å redusere utslippene knyttet til batteriproduksjon. Batteriteknologien domineres i dag av litium-ion-batteriet. Til produksjonen trengs det råmaterialer som litium, kobolt, nikkel og kobber. Utvinningen har negative konsekvenser for miljø og sosiale forhold. For eksempel skader utvinning av litium lokale økosystemer og grunnvann i Latin-Amerika. Flere initiativer fra blant annet frivillige organisasjoner og industrien selv søker å forbedre forholdene. Produsenter forsøker eksempelvis å redusere andelen kobolt i batterier.

Batteriproduksjon blir i økende grad sett som en strategisk viktig økonomisk sektor. Det forskes intenst på ny batteriteknologi.

Etterspørselen etter batterier doblet seg i 2021 sammenlignet med 2020, ifølge IEA. Prisøkning på råmaterialene som trengs til batteriene, kan føre til at batteriene blir dyrere i 2022. I mai 2022 var prisen på litium sju ganger så høy som ved begynnelsen av 2021.

EU har de siste årene gjort oppbyggingen av en verdikjede for batteriproduksjon til en strategisk satsing, og flere batterifabrikker er under planlegging og bygging i EU-land. Også i Norge er det lansert flere batterifabrikkprosjekter.