Europaparlamentet og EUs ministerråd enige om tre «Fit for 55»-direktiver

Nå formes politikken som skal sørge for at EU klarer å kutte 55 prosent av klimagassutslippene frem til 2030. Nesten alt er EØS-relevant. Tre av direktivene er alt klubbet igjennom i høst.

EU-flagg foran EU-kommisjonens bygning i Brussel
Nå skal EU samle seg om tiltakene som gjør at unionen kutter 55 prosent av utslippene innen 2030. Foto: EU-kommisjonens medieavdeling.

Mye av oppmerksomheten i EU er rettet mot høye energipriser og andre konsekvenser av krigen i Ukraina. Samtidig med dette ligger det forslag om mer enn 15 nye direktiver eller endringer på bordet. De berører alt fra utfasing av bensin- og dieselbiler til krav til energiøkonomisering.

Alt unntatt energiskattedirektivet er merket EØS-relevant. Behandlingen går nå raskere enn mange hadde trodd, og det er store muligheter for at de fleste direktivene er ferdigbehandlet før jul.

Allerede er det enighet om tre av direktivene, som nå bare mangler en formell godkjenning før de blir til lover. Det er kravet om å stanse salg av nye bensin- og dieselbiler i 2035, skjerpet krav til utslipp i ikke-kvotepliktig sektor og enighet om reglene for skog og arealbruk (LULUCF).

Det er gjennom forhandlinger mellom Ministerrådet (medlemslandene, heretter Rådet) og Europaparlamentet at den svært omfattende «Fit for 55»-pakken vedtas.

Når Rådet og Parlamentet har kommet til enighet, ofte med hjelp av Kommisjonen, blir noe lov i EU. Dette kalles trilog-forhandlinger på EU-dialekt. Norge har ingen inntak i denne prosessen. Først etter at forhandlingene er ferdige, skal det formelt avgjøres om en EU-lov skal inn i EØS-avtalen. Innlemmelsen i EØS skjer derfor lenge etter at EU har fattet vedtak og uten at lovene kan endres.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Intern uenighet

Europaparlamentet og Rådet er på en rekke områder sterkt uenige om den konkrete utformingen av politikken. Tommelfingerregelen er at flertallet i Parlamentet vil skjerpe klimakravene mer enn både Kommisjonen og ikke minst medlemslandene vil.

Signalene nå er at en kan bli ferdig før jul. Det betyr at Sverige ikke får jobben med å lose «Fit for 55» i havn. Våre naboer overtar fra nyttår formannskapet i EU.

Nå er det Tsjekkia som på vegne av Rådet leder disse forhandlingene med Europaparlamentet. Fra Parlamentet er det saksordførerne for sakene som leder forhandlingene.

Her følger en oversikt over de viktigste sakene som EU nå skal behandle for å nå målet om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990 i 2030.

Enige om bilen

Bensin og dieselbiler fases ut etter 2035. Foto:EU mediatjeneste

Vi kan ta det enkleste først: Kommisjonen foreslo i realiteten å stanse salg av nye bensin- og dieselbiler i 2035. Da skal alle nye biler være nullutslippsbiler. Det har fått støtte både i Rådet og Parlamentet. Den 27. oktober ble Rådet og Europaparlamentet enige om dette. Dermed er det første direktivet avklart.

Reform av kvotehandelssystemet

Kvotehandelssystemet eller ETS er uten tvil det mest effektive klimatiltaket som EU har satt i verk. Kvotemarkedet dekker 40 prosent av EUs samlede utslipp. Her startet forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet 10. oktober.

Kommisjonen foreslo at sektorene som er dekket av EUs kvotemarked (energiintensiv industri, kraftproduksjon og varme, innenriks luftfart) skal kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent. I kvotemarkedet reduseres den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Denne lineære reduksjonsfaktoren vil Kommisjonen sette til 4,2 prosent. I dag er reduksjonen på 2,2 prosent. Skipsfart skal innlemmes i EUs eksisterende kvotemarked.

Rådet slutter seg i hovedsak til Kommisjonens forslag. Men Rådet går inn for en del justeringer for skipsfarten, blant annet lengre overgangstid for skipsfart til små øyer, det skal ta hensyn til vinterskipsfart og også skipstrafikk som er relatert til offentlig transport. Medlemsland som er meget avhengig av skipsfart, vil også få ekstra kvoter. Rådet styrker også tiltak mot karbonlekkasje i skipsfarten.

Parlamentet ønsker en raskere utfasing av industriens frikvoter, nemlig at de skal fases ut fra 2027 til 2032. Målet for reduksjon av utslipp av drivhusgasser skal økes fra 61 til 63 prosent innen 2030. Inntektene fra kvotehandel skal utelukkende brukes til klimatiltak i EU-landene. Skipsfarten vil parlamentet fase raskere inn i ETS, men sukrer pillen med kvoteinntekter til et omstillingsfond.

Kutt i ikke-kvotepliktig sektor

Ikke-kvotepliktig sektor er transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Totalt er dette rundt 60 prosent av alle utslipp av klimagasser i EU. Så langt har en lyktes med å kutte mindre i disse sektorene enn i de som er omfattet av kvotehandelssystemet.

Veitransport inn i kvotehandel. Foto: Mauro Bottaro, EC – Audiovisual Service

Kommisjonen har foreslått å skjerpe målet fra 29 til 40 prosent utslippskutt i 2030, sammenlignet med 2005-nivået. Det betyr at de rikeste landene, som Tyskland, Sverige og Danmark, må kutte 50 prosent, fordi byrdene fordeles ut fra økonomisk bæreevne. Norge har sluttet seg til EUs regler (innsatsfordelingsforordningen) og vil trolig ende på 50 prosent.

Rådet: Slutter seg i hovedtrekk til Kommisjonens forslag, men øker andelen kvoter som kan overføres mellom landene.

Parlamentet: Slutter seg til økningen til 40 prosent, men vil redusere en del av den fleksibiliteten som ligger i denne ordningen. Dette innebærer at det vil bli vanskeligere for et land som overoppfyller sine mål og dermed har utslippsenheter til overs, å selge disse til andre land uten begrensninger.

Den 8. november ble Parlamentet og Ministerrådet enige om stort sett å slutte seg til Kommisjonens forslag.

Kvotesystem også for bygg og veitransport

Å etablere et kvotesystem også for andre sektorer enn de som inngår i dagens kvotemarked, er et forslag som kan bidra til betydelige utslippskutt.

Bygg inn i eget kvotesystem FOTO: Eviny

Kommisjonen foreslo at bygg og veitransport skal inn i et eget kvotesystem (ETSII) fra 2026. Dette har vært meget omstridt. 

Rådet støtter dette, men vil først innføre det fra 2027.

Parlamentet støtter også tanken om et kvotehandelssystem for bygg og transport, men deler det i to. For kommersielle bygg og kommersiell transport ønsker man dette innført fra 2024, mens husholdningene skjermes til 2029.

Omstillingsfond: stort sprik

Store penger trengs for å gjennomføre det grønne skiftet i EU. De må skaffes – og fordeles på en måte medlemslandene blir enige om.

Kommisjonen foreslo at det skulle skapes et grønt sosialt omstillingsfond på 72 milliarder euro, bygget opp med inntekter fra kvotehandel for veitransport og bygg. Fondet skal rettes inn på å hjelpe økonomisk svakt stilte husstander og også småbedrifter med det grønne skiftet.

Rådet falt ned på et fond på 59 milliarder euro, som i stor grad vil bli finansiert av inntektene fra kvotehandel for vei og bygg. Det skal etableres i perioden 2027-32. EU-land må legge frem en sosial klimaplan for å kunne hente penger ut fra fondet.

Parlamentet vil fase inn fondet fra 2026, men har en noe annen finansieringsløsning, som på sikt kan nå 70 milliarder euro i 2030. Parlamentet krever også at landene skal legge frem en sosial klimaplan. Forhandlingene om dette startet 13. oktober.

Karbontoll – eller CBAM om du vil

CBAM er en avgift på import av kraftkrevende produkter til EU/EØS. Hensikten er å hindre karbonlekkasje – at industrien flytter til land som ikke fører like streng klimapolitikk.

Dette er et av de punktene der det kommer til å bli virkelig harde forhandlinger. Forhandlingene begynte allerede 4. oktober. Norsk kraftkrevende industri har engasjert seg sterkt i denne saken.

  • Du kan lese om norsk industris innvendinger her.

Kommisjonen foreslo en «karbontoll» kalt Carbon border adjustment mechanism (CBAM) som skal testes fra 2024 i to år for den innføres gradvis over 10 år fra 2026. Den omfatter sement, jern og stål, kunstgjødsel, aluminium og strøm. Dette er en avgift på import av disse varene til EU. Avgiften innføres gradvis og gratis tildeling av kvoter for industrien fases ut tilsvarende. I dag mottar norsk og annen kraftkrevende industri i Europa strømstøtte (CO2-kompensasjon). Kommisjonens forslag var at en vil vurdere ordningens skjebne på et senere tidspunkt når en skal utvide CBAM. Tidspunkt for dette var ikke spikret.

Aluminiumsproduksjon ved Norsk Hydro. Den blir omfattet av EUs ordning med karbontoll. Foto: Norsk Hydro

Rådet har lagt seg tett opp til Kommisjonens forslag og vil fase inn karbontollen fra 2026 til 2035. Men Rådet vil ha en mer forsiktig utfasing av gratiskvoter i starten. Rådet ber også Kommisjonen overvåke og vurdere de konsekvensene CBAM får for eksport av varer fra EU til land utenfor unionen og komme tilbake med ytterligere forslag for å hindre karbonlekkasje.

Parlamentet vil at CBAM skal være fullt integrert innen 2032, tre år tidligere enn Kommisjonens forslag. Det vil utvide karbontollen til noen flere produktområder, blant annet kjemikalier, de vil også fase inn at CBAM skal dekke såkalte indirekte utslipp (som CO2-kompensasjonen nå kan dekke). Hvordan indirekte kostnader skal fases inn, overlater Parlamentet til Kommisjonen å finne en løsning på.

Fornybardirektivet

Det ligger an til en hard dragkamp om revisjonen av fornybardirektivet. Kommisjonen og Europaparlamentet er egentlig for å skjerpe kravene ytterligere, men en rekke medlemsland stritter imot. Forhandlingene tok til 6. oktober.

sol- og vindpark
Mer fornybar energi, skal lovfestes. Foto: Alf Ole Ask

Kommisjonen foreslo i «Fit for 55» at fornybarkravet skal økes fra 32 til 40 prosent av totalt energiforbruk. I dag er andelen vel 20 prosent. Men allerede har Kommisjonen foreslått å skjerpe dette til 45 prosent i den Repower EU-pakken som ble lagt frem i mai i år. Men dette er ennå ikke behandlet i Rådet eller Europaparlamentet.

Rådet er enige om 40 prosent fornybar. Et forsøk på å få medlemslandene til å si ja til 45 prosent på møtet i juni, lyktes ikke.

Parlamentet vil ha øke andelen fornybar energi av totalt energiforbruk i EU til 45 prosent i 2030, i tråd med Repower EU-pakken.

Energieffektivisering

Dette er et område som er blitt enda mer aktuelt som følge av situasjonen i Europas energimarked.  Forhandlingene startet 8. oktober.

Kommisjonen foreslo et krav om 9 prosent kutt i energiforbruket  i 2030 (målt ut fra 2020-nivået).

Rådet vil stort sett holde på Kommisjonens forslag.

Parlamentet: Vil skjerpe kravene til energieffektivisering.

Og så var det skogen

Også opptak av CO2 – og dermed bruken av areal – er en del av Fit for 55-pakken. Særlig spørsmålet om skogbruket er kontroversielt.

Kommisjonen har lagt frem et forslag kalt LULUCF-forordningen. LULUCF står for Land Use, Land-Use Change and Forestry, eller skog og arealbruk på norsk. Her foreslo Kommisjonen bindende krav for hvert medlemsland fra 2026. Dette avløser dagens ordning om at utslipp fra bruk av land skal kompenseres med å fjerne tilsvarende CO2. Dette kalles «ingen debet»-regel. Dette betyr at innen 2030 skal EU med LULUCF fjerne 310 millioner tonn CO2.

Rådet har samlet seg om et generelt kompromiss hvor det ønsker stans i avskoging for nydyrking.

Parlamentet vil generelt skjerpe de kravene som Kommisjonen setter, og mener at det minst må fjernes 310 millioner tonn innen 2030.

Parlamentet og Ministerrådet ble 11. november enige om et mål om netto å fjerne 310 tonn med CO2-enheter i LULUCF-sektoren i 2030.

Denne saken ble første gang publisert 17. oktober, men oppdateres fortløpende med vedtak i trilogforhandlingene. Sist oppdatert 17. november.