EU enig om prinsippene for en karbontoll

Dette er en av de viktigste reformene som ligger i den omfattende «Fit for 55»-pakken som Kommisjonen la frem i juli i fjor. Den kraftkrevende industrien i EU og i EØS-området har uttrykt mye bekymring. Fortsatt gjenstår det å løse noen av de vanskeligste sakene.

Nicu Ștefănuță, som er medlem av Europaparlamentet fra Romania og deltok i forhandlingene, sier at CBAM er et vannskille for bærekraftig handel og har en positiv effekt på muligheten til å nå målene i Paris-avtalen.  

Ordningen har ikke bare vært gjenstand for debatt i EU. Internasjonale handelspartnere som Kina har mer enn antydet at dette kan være i strid med WTO-regelverket.

Ikke toll, men avgift

EU-kommisjonen kaller ikke dette en karbontoll i sitt forslag, men en karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM).

• Rådets pressemelding om CBAM-avtalen.

Denne enigheten er nok en fjær i hatten for det tsjekkiske EU-formannskapet som fra nyttår overlater vervet til Sverige.

Den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela sier i en kommentar at dette vil sørge for at importen til EU produseres med de samme høye standarder som varer i EU.

Skal utligne CO₂-kostnad

I korthet går ordningen ut på at sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen som importeres til EU/EØS, skal betale en avgift. Denne skal utligne det europeisk industri betaler for utslipp av CO₂. Ordningen skal innføres gradvis, og dermed vil frikvoter til industrien i EU trappes ned og avgiften trappes opp.

Norsk industri og regjeringen har vært opptatt av at ordningen med CO₂-kompensasjon ikke skal fases ut for tidlig. I det kompromisset som Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om, skal kompensasjonsordningen fases ut på visse vilkår som skal fastsettes senere.