EU enig om prinsippene for en karbontoll

Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om å innføre en karbontoll (CBAM) på import av visse energiintensive varer til EU. Men en rekke detaljer skal avklares senere.

36538735500_0d30049cb0_o (2)
Aluminiumsproduksjon ved Norsk Hydro. Den blir omfattet av EUs ordning med karbontoll. Foto:Norsk Hydro

Dette er en av de viktigste reformene som ligger i den omfattende «Fit for 55»-pakken som Kommisjonen la frem i juli i fjor. Den kraftkrevende industrien i EU og i EØS-området har uttrykt mye bekymring. Fortsatt gjenstår det å løse noen av de vanskeligste sakene.

Nicu Ștefănuță, som er medlem av Europaparlamentet fra Romania og deltok i forhandlingene, sier at CBAM er et vannskille for bærekraftig handel og har en positiv effekt på muligheten til å nå målene i Paris-avtalen.  

Ordningen har ikke bare vært gjenstand for debatt i EU. Internasjonale handelspartnere som Kina har mer enn antydet at dette kan være i strid med WTO-regelverket.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Ikke toll, men avgift

EU-kommisjonen kaller ikke dette en karbontoll i sitt forslag, men en karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM).

Denne enigheten er nok en fjær i hatten for det tsjekkiske EU-formannskapet som fra nyttår overlater vervet til Sverige.

Den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela sier i en kommentar at dette vil sørge for at importen til EU produseres med de samme høye standarder som varer i EU.

Skal utligne CO2-kostnad

I korthet går ordningen ut på at sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen som importeres til EU/EØS, skal betale en avgift. Denne skal utligne det europeisk industri betaler for utslipp av CO2. Ordningen skal innføres gradvis, og dermed vil frikvoter til industrien i EU trappes ned og avgiften trappes opp.

Norsk industri og regjeringen har vært opptatt av at ordningen med CO2-kompensasjon ikke skal fases ut for tidlig. I det kompromisset som Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om, skal kompensasjonsordningen fases ut på visse vilkår som skal fastsettes senere.

Formelt avgjøres det om CBAM er en del av EØS når EU har vedtatt ordningen, men så langt har Norge vært opptatt av å bli omfattet. Kommisjonen har merket forslaget EØS-relevant.

Industrien i hele EU/EØS har vært opptatt av at eksport av energiintensive varer fra EU til tredje land ikke må lide. De mener at uten frikvoter for dette vil de ikke kunne konkurrere med for eksempel kinesiske varer på det afrikanske markedet. Dette problemet skal også finne sin løsning senere.

Skal testes, deretter innføres

I første omgang skal ordningen testes fra oktober 2023 og innføres etter en testperiode. Hvor lang denne overgangsperioden blir, skal avtales i forhandlingene om reformer av EUs kvotemarked som nå pågår. Partene håper å få dette på plass i løpet av helgen.

Kommisjonen hadde ikke foreslått at hydrogen skulle være en del av ordningen fra starten, men dette har særlig Europaparlamentet jobbet for. I tillegg har også parlamentet fått inn endel varer som lages av for eksempel jern og stål i ordningen.

I enigheten mellom parlamentet og Ministerrådet slås det fast at denne ordningen skal utvides til flere sektorer etter hvert. Men når dette skal skje, er ikke fastsatt.