I EU slippes det i gjennomsnitt ut 6,7 tonn CO₂ pr. tonn produsert aluminium, på verdensbasis er dette vel 16 tonn CO₂ pr. tonn. I Kina, som er ett av de landene der produksjonen øker, er tallet 20 tonn CO₂ pr. tonn aluminium. Konklusjonen i et brev fra European Aluminium til Europaparlamentet er at karbonlekkasjen en ser siste år har økt verdens CO₂-utslipp med vel 10 millioner tonn.

Bakgrunnen for dette er at høye energipriser siste år kombinert med dyre CO₂-kvoter, fører til produksjonsstans i Europa, mens produksjonen øker i land som Kina, India og Indonesia. EU-landenes aluminiumsproduksjon er redusert med 1 million tonn, mens den er økt tilsvarende i blant annet Asia.

Nedslående CO₂-effekt

«CO₂-effekten av at aluminiumskapasitet i Europa er lagt ned er nedslående. Det illustrerer at konkurranseevnen til europeisk kraftintensiv industri forsvinner,» skriver lederen for Hydros Europakontor Rønnaug Sægrov Mysterud i en e-post til Energi og Klima.

Norges utslipp av CO₂ i 2021 var 49 millioner tonn, ifølge de ferskeste utslippstallene fra Statistik sentralbyrå. Økte CO₂-utslipp fra aluminiumsindustrien som følge av nedlagt produksjon i Europa, beregnes altså til å utgjøre en femtedel av Norges totale utslipp.

Kan bli verre?

Nå frykter Hydro og deres europeiske bransjeorganisasjon at dette skal bli verre.

Grunnen er at Europaparlamentet 22. juni skal votere over reform av kvotemarkedet (ETS) og EUs forslag om karbontoll. Det som er kalt Carbon border adjustment mechanism (CBAM.)

I brevet til Europaparlamentet som Energi og Klima har fått kopi av, advarer European Aluminium mot at man innlemmer CO₂-kompensasjonen i CBAM fra oppstarten, slik flertallet i parlamentets miljøkomite har lagt opp til. Kommisjonens forslag er å avvente dette til etter at man starter den trinnvise innføringen av CBAM.

Aluminium er et metall som er viktig for det grønne skiftet, ikke minst for den solcellestrategi som EU legger opp til. Men nå blir EU-landene mer avhengig av import og mindre selvforsynt med aluminium.

Presse andre

Ifølge Kommisjonens forslag skal CBAM omfatte aluminium, jern og stål, sement, kunstgjødsel og strøm. CBAM er en avgift som importøren av disse varene må betale. Den skal sikre at for eksempel Kina ikke kan selge skitten aluminium eller sement i Europa billig. CBAM skal fases inn over ti år og i samme periode skal gratis utslippskvoter for industrien fases ut.

Et mål med ordningen er å få land der industrien ikke betaler for utslipp til å innføre slike ordninger. Kina har allerede reist spørsmålet om denne ordningen samsvarer med WTO-reglene.

EØS-relevant

CBAM kommer til å bli en del av EØS-avtalen.

For norsk kraftkrevende industri handler dette om milliarder i strømstøtte gjennom CO₂-kompensasjon. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kostnadene kan ikke veltes over på kundene, derfor får de kompensasjon fra staten etter regler fastsatt av EU.

I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk kraftkrevende industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

Men ordningen er samtidig omstridt. SSB har stilt spørsmål ved om Norge virkelig oppnår det en ønsker, nemlig å hindre såkalt karbonlekkasje. Det vil si at industri flytter fra land med strenge klimakrav til land som ikke har det.

Produksjon flyttes alt nå

European Aluminium skriver i brevet til parlamentet at på ett år er produksjon tilsvarende 1,1 millioner tonn lagt ned i EU. Det er halvparten av produksjonen i EU, og særlig i Asia har det vært en tilsvarende økning. «Prisen» for dette er omkring 10 tonn mer CO₂-utslipp.

• Her kan du lese hvor produksjonen kuttes og hvor den økes.

Totalt produserte Europa, med Island og Norge, fire millioner tonn. EU-landenes produksjon som var to millioner tonn er altså nå halvert. Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge eller Island redusert.

Bakgrunnen for at produksjon legges ned i Europa er de høye strømprisene og mangel på kompensasjon.

«CBAM er dessverre en trussel mot lavkarbon aluminium om ikke karbonlekkasje-risikoen blir ivaretatt gjennom mer treffsikre virkemiddel for indirekte utslipp,» skriver Mysterud.

Viktig for EU

CBAM er en meget viktig del av lovpakken kalt «Fit for 55» som EU-kommisjonen presenterte i juli i fjor. Det franske EU-formannskapet har prioritert CBAM.

For en uke siden klarte ikke parlamentet å enes om CBAM eller reform av kvotehandelssystemet. Nå har de meislet ut et nytt kompromiss som ligger an til å samle bred støtte 22. juni. Men saken er langt fra avgjort med det.

Ministerrådet (medlemslandene) skal i de samme sakene ha sine posisjoner klare. Deretter skal parlamentet og ministerrådet forhandle seg frem til felles posisjoner. Det kommer trolig til å skje i løpet av høsten og er en omfattende prosess.

Mysterud, Hydro og European Aluminium setter sin lit til at Ministerrådet sørger for en innfasing av «CBAM som ikke gjør nye aluminiumsinvesteringer i Europa ulønnsomme.»