Kutt i europeisk aluminiumsproduksjon – kan true det grønne skiftet
Hydro frykter for at aluminiumsproduksjon som stanser på grunn av høye energipriser, ikke kommer i gang igjen. Nye EU-regler kan forsterke dette og svekke det grønne skiftet. Foto: Hydro
– Det er bekymringsfullt at så mye produksjonskapasitet er lagt ned i Europa, understreker leder for Hydros EU-kontor, Rønnaug Sægrov Mysterud overfor Energi og Klima.
Samtidig som EU-kommisjonen har lagt på bordet en solenergistrategi som krever mye aluminium, behandles lovforslag i EU som Mysterud frykter vil fjerne mer egenprodusert aluminium fra det europeiske markedet.
Før de siste kuttene produserte Europa totalt 4 millioner tonn, det er altså en fjerdedel som nå står i fare, ifølge en oversikt som European Aluminium har laget på bakgrunn av meldinger fra industrien selv. (Se faktabokser nederst i saken)
Det vil bety at det grønne skiftet vil bli mer avhengig av import, ifølge Mysterud.
Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge og på Island rammet av kuttene.
EU avgjør norsk ordning
Men slaget om det kan stå i Europaparlamentet, og i de kommende forhandlingene mellom parlamentet og Rådet neste halvår.
Nå ligger det forslag på bordet som Hydro frykter skal føre til økt karbonlekkasje. Det betyr at produksjon flyttes fra Europa med strenge miljøregler, til land med slappere regelverk.
Avgjørelse før sommeren
EU-kommisjonen har forslått at det innføres en importavgift (karbontoll) på jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og elektrisitet. Dette er et av de mange forslagene i EUs «Fit for 55-pakke.»
Dette blir norsk lov gjennom EØS-avtalen.
Denne avgiften, som har fått navnet CBAM, (Carbon Border Adjustment Mechanism) skal trappes opp over ti år, samtidig skal industriens frikvoter fases ut. I tillegg er det sterke krefter som ønsker å avvikle ordningen med CO₂-kompoensasjon.
Her kan du lese alle våre saker omCBAM.
Rådet mot parlamentet
Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet er i ferd med å meisle ut sine standpunkter til Kommisjonens forslag.
Så skal de to institusjonene forhandle om det som blir den endelige ordningen. Industrien frykter at behandlingen skal skjerpe ordningen, blant annet gjennom utfasing av CO₂-kompensasjon.
