SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO2-kompensasjon

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

36538735500_0d30049cb0_o (1)
Hydro er blant de bedriftene som er opptatt av å bevare CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Hydro

Solberg-regjeringen la like før den gikk av frem forslag til en videreføring og økning av CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen og som er høringsinstans.

Ordningen skal kompensere det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen på kraften, mens CO2-kostnaden kommer i tillegg. El-produsentene velter kostnadene ved CO2-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked. Den viktigste begrunnelsen for CO2-kompensasjon er derfor at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk.

Hindrer den karbonlekkasje?

SSBs høringsuttalelse er undertegnet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken. Her viser byrået til at bakgrunnsnotatet for forslaget til videreføring av CO2-kompensasjonen bygger på en rapport fra Thema Consulting group fra 2019.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Rapporten konkluderte med at det er sannsynliggjort at ordningen har motvirket karbonlekkasje i perioden 2013-2020.

«Denne konklusjonen er kun basert på intervjuer og en spørreundersøkelse blant berørte bedrifter. Virkningen av ordningen er imidlertid ikke kvantifisert. Rapporten viser til at det samlet sett i litteraturen er svake indikasjoner på karbonlekkasje, og få eller ingen studier av hvordan karbonkompensasjonsordningen har fungert,» skriver SSB.

Dyr ordning med mange venner

NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og hele samlingen av norsk kraftkrevende industri har gått på barrikadene for å sikre denne ordningens videre eksistens. Men det kommer til å koste.

I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030. Grunnen til økningen er blant annet at Norge velger å bruke det maksimale støttenivået som EU-regelverket tillater. I flere EU-land har man ikke sett seg råd til så generøse ordninger.

«Med så betydelige overføringer burde man forvente at det gjøres nærmere undersøkelser av effekten av kompensasjonsordningen før tiltaket videreføres med maksimal støtteintensitet. Selv om kompensasjonsordningen skulle vise seg å redusere karbonlekkasje, er det ikke gitt at effekten er tilstrekkelig stor til å forsvare den betydelige kostnaden ordningen ventes å ha over tiårsperioden,» skriver SSB.

Norge bruker for mye penger

SSB peker også på at Norge, med det omfattende støttenivået, bruker for mye av inntektene fra handel med CO2-kvoter på å kompensere industrien.

Etter det reviderte kvotedirektivet skal medlemsstatene forsøke å ikke bruke mer enn 25 prosent av auksjonsinntektene fra kvotesalget på CO2-kompensasjonsordningen.

«Norge har brukt betydelig mer enn dette. Etter våre beregninger var gjennomsnittlig utbetaling for perioden 2013-2020 om lag 50 prosent av auksjonsinntektene,» heter det i brevet fra SSB.

Norge kan risikere å bruke mer penger på CO2-kompensasjonn enn det myndighetene tjener på salg av kvoter.

«Med utgangspunkt i høringsnotatets middelsanslag på kvotepriser, finner vi at utgifter til CO2- kompensasjonsordningen i neste periode vil overskride auksjonsinntektene betydelig (rundt 170 prosent). Ordningen vil derfor innebære at kvotesystemet vil være en netto utgiftspost for staten.»

Bryter EU-direktiv?

Det reviderte kvotedirektivet krever også at medlemslandene bør bruke minst 50 prosent av kvoteinntekter på klima og energiformål.

«Det kan være uheldig for det interne konkurranseforholdet i EU/EØS når bare stater med betydelige statlig finanser kan utnytte muligheten for CO2-kompensasjon fullt ut. Vi savner en drøfting av dette i høringsnotatet,» slår SSB fast.

CO2-kompensasjonsordningen er omstridt i EU. Kommisjonen valgte ikke å ta den med da den la frem sitt forslag om karbontoll, men signaliserte at de vil komme tilbake til spørsmålet om å avvikle den.  I Norge har fagbevegelsen og industrien lagt press på regjeringen for å få den til å lobbe for at EU ikke skal røre ordningen når unionen vedtar sin karbontoll (CBAM.) Inntil videre videreføres ordningen som Norge er innstilt på å bruke fullt ut.

 Straffes for å spare energi?

I regjeringens forslag endrer en også tildelingskriteriene. SSB mener at de nye kriteriene vil stimulere til «større produksjon eller mer bruk av elektrisitet i den kraftkrevende industrien i Norge. Vi finner det særlig uheldig at ordningen reduserer bedriftens kostnader ved bruk av elektrisitet. Det gjør energieffektiviseringstiltak i bedriften mindre lønnsomme», heter det.

SSB viser til at man tidligere har argumentert for ordningen med at den «ikke skal sementere gammeldags teknologi og produksjonsprosesser ved at kompensasjonsordningen ikke reduseres ved at den enkelte virksomhet blir mer effektiv».

SSB konkluderer: «Dette argumentet vil ikke lenger gjelde når bedriftene får mindre støtte når elforbruket faller. Vi savner en drøfting av konsekvensene av omleggingen av tildelingskriteriene i høringsnotatet.»

SSB er en av de første instansene som har uttalt seg. Fristen for å komme med innspill til de nye reglene for CO2-kompensasjon er 8. januar 2022.