Frikvoter for industrien skal fases ut innen 2032, men Europaparlamentet vil utsette at bygg og veitransport skal omfattes av et kvotehandelssystem.

CO₂-utslippene fra verdens aluminiumsindustri har økt med omkring 10 millioner tonn i år. Grunnen er at produksjon flyttes fra Europa til særlig land i Asia, viser en beregning fra European Aluminium.

Norge og EU-kommisjonen forhandler om et grønt industripartnerskap. Et konkret tema i forhandlingene er hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i Norge.

Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.

Aluminiumsverk i EU produserer nå nesten én million tonn mindre enn de gjorde for ett år siden. Høye energipriser og manglende CO₂-kompensasjon får skylden.

Europaparlamentet og medlemslandene skal snart starte forhandlinger som avgjør skjebnen til strømstøtte i milliardklassen til norsk industri.

Parallelt med at EU innfører karbontoll, vil unionen lage en større klimaklubb av land som setter en pris på CO₂-utslipp. Slik vil EU tvinge klimaverstinger som Kina og USA inn i folden.

EUs medlemsland har sluttet opp om prinsippene for en karbontoll. Aluminiumsgiganten Hydro frykter at dersom dette blir det endelige vedtaket, kan det skape mer og ikke mindre karbonlekkasje.

Et overveldende flertall av EUs 27 finansministre slutter seg til prinsippet om å innføre en karbontoll. Men de har ikke løst floken med at denne kan ramme EUs egen eksportindustri.

Det franske EU-formannskapet har lagt frem et kompromiss om forslaget til karbontoll. Det følger hovedtrekkene i Kommisjonens forslag.

I et brev til EU er finansminister Trygve Slagsvold Vedum opptatt CO₂-kompensasjonsordningen ikke omfattes av karbontoll i første fase. Dette er strømstøtte i milliardklassen til kraftkrevende industri.

For å motvirke karbonlekkasje vurderer EU å innføre en form for karbontoll («karbongrensejustering»). Det kan ha noen gunstige effekter på globale utslipp, men forslaget vil møte en del juridiske og praktiske problemer, skriver Knut Einar Rosendahl.

EU-landene er dypt splittet om Kommisjonens forslag til karbontoll. Grunnen er at kraftkrevende industri mister frikvoter for produkter som eksporteres ut av EU-EØS. LO og NHO ber regjeringen komme på banen.

I løpet av ett år kan EU vedta endringer i regelverket for CO₂-kompensasjon for kraftkrevende industri. Det kan bety at store norske industribedrifter mister milliarder i strømstøtte fra staten.

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal lede EUs arbeid det neste halvåret. Det franske EU-formannskapet får store klimautfordringer i en union som er midt inne i en energikrise.

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger en ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto null­utslipp innen 2050.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Den kraftkrevende industrien i Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder CO₂-kompensasjon. I de ti neste årene må staten ut med 70 milliarder kroner til de norske selskapene, viser forsiktig anslag fra Miljødirektoratet.