Det ble debatt i høst da regjeringen foreslo å heve gulvet på CO₂-kompensasjonsordningen – altså at det skal høyere kvotepriser til for å utløse støtten. Selv om regjeringen samtidig økte de økonomiske rammene for ordningen, reagerte både industrien og fagbevegelsen.

Vi snakker med

Ole-Andreas Elvik Næss er postdoktor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Industri Energi var kritiske, Norsk Industri var skuffet, og kort tid senere fikk de følge av LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid som advarte mot følgene av de foreslåtte endringene.

Men ordningen er kontroversiell. Skatteutvalget foreslo i sin utredning å avvikle den. Også SSB har vært kritiske.

Hva handler egentlig ordningen om, og hvorfor har mange økonomer problemer med den?

Hva handler dette om?

Ole-Andreas Elvik Næss: – Det er en ordning der noen industribedrifter som bruker spesielt mye kraft, blir kompensert for at strømprisen går opp på grunn av EUs kvotesystem. Det går ut på at man ved kvotepriser over et «gulv», som var 200 kroner, og nå er foreslått hevet til 375 kroner, får støtte til å kjøpe elektrisk kraft. Det har altså ikke noe med bedriftenes direkte utslipp av klimagasser å gjøre, kun det som følger av at de kjøper kraft i markedet.

<2°C: – Men den støtten får de selv i Norge, med nesten utelukkende ren vann- og vindkraft?

– Det handler jo om at vi på grunn av utenlandsforbindelsene har strømpriser her hjemme som påvirkes av de på kontinentet. Strøm er en knapphetsvare, blant annet på grunn av disse kablene. Da presses markedsprisene opp når forbruket er stort. Det går utover alle som forbruker strøm.

Samtidig er jo dette på en måte hensikten også. Vi vil jo at det i neste omgang skal føre til lavere forbruk, siden det vil føre til lavere klimagassutslipp. Det er nettopp derfor vi har klimakvoter: Hele meningen med dem er at energien skal bli dyrere, slik at folk bruker mindre energi. CO₂-kompensasjon motvirker dette, fordi det gjør det billigere å bruke energi.

En CO₂-kompensasjonsordning er forøvrig ett av to verktøy vi har for å støtte europeisk industri mot mer forurensende konkurrenter. Det andre er gratis kvoter, som disse bedriftene får i tillegg. Det er en annen mekanisme, men fungerer i prinsippet på samme måten – den skal utlikne litt av forskjellen som er til fordel for konkurrenter i Kina og resten av verden. Men det er viktig å se alle slike verktøy i sammenheng, og regne på den totale fordelen mottakerne får fra dem.

Hvem får støtte?

– Hvem er det som kvalifiserer til CO₂-kompensasjon?

– Du må være et stort selskap i utgangspunktet, og forbruke mye energi, 5GWh, og det er en rekke andre krav – blant annet til hva du produserer. Og du får støtte avhengig av størrelsen på energibruken, det er der den miljømessige ineffektiviteten kommer inn.

Det er tre selskaper som får brorparten av midlene: Hydro, Elkem og Alcoa. Og dette er selskaper som gikk med rekordoverskudd i 2022 mens de fikk stor støtte: Elkem fikk da 471 millioner kroner, Alcoa fikk 542 millioner og Hydro fikk 1,8 milliarder i CO₂-kompensasjon for det året. Om de får redusert støtten, vil de fortsatt tjene store penger i Norge. Det er med andre ord ikke gitt at de flytter produksjonen ut av Norge av den grunn.

Hvor mye koster det?

– Hvor mye koster ordningen?

– Dersom ikke ordningen justeres, vil regningen for dette tiåret være 116 milliarder kroner. Så det er åpenbart en dyr ordning, og det er derfor regjeringen vil heve gulvet.

Så sier tilhengerne at Norge får mye inntekter også fra disse klimakvoteordningene. Både karbonskatt, altså CO₂-avgift, og salg av utslippskvoter gir skatteinntekter til staten. Jeg som økonom er tilhenger av å betale disse inntektene tilbake til folk for å øke aksepten for klimapolitikken. Men ett alternativ er å betale ut direkte til bedriftene.

Tjener vi ikke på den også?

– Tilhengerne sier også at disse inntektene uansett overstiger hva CO₂-kompensasjonsordningen koster, da. Da gir det vel mening å beholde ordningen?

– Men det er to motargumenter her.

For det første: Dersom Norge mottar X antall milliarder – la oss bare for eksempel si 500 milliarder – i inntekt fra disse skattene, er det ikke nødvendigvis riktig at 100 av de milliardene skal gå til et knippe selskaper. Det er mer rettferdig å spre det utover alle.

Og for det andre: Skal du først betale selskaper, er det bedre å bare sende dem en sjekk, og ikke knytte det til energibruk. Selskapene kan finne mer fornuftige måter å bruke pengene på.

– Dette minner jo litt om kritikken mot strømstøtteordningen? Bare at der fikk alle støtte, mens her må de minste boligene i gaten betale full pris, mens rikingen i enden av veien med varmekabler i oppkjørselen og boblebad som damper vinteren gjennom, får dekket regningen.

– Det er riktig at det fungerer som en strømstøtteordning, men en som bare et lite utvalg bedrifter får nyte godt av, mens alle andre får høyere strømpris som følge av dette.

– Men om ordningen er miljømessig ineffektiv, er den vel bedre til å bevare arbeidsplasser?

– Det er argumentet for, ja, men som jeg sa nettopp: Om du heller hadde gitt disse selskapene en fast pengesum uavhengig av energibruk, hadde det vært bedre for klimaet. Da har de fortsatt insentiv til å spare energi der de kan, og pengene vil bli brukt mer effektivt. Gir du mer penger dess mer energi de bruker, går det ikke så bra.

Hva skjer når EU innfører karbontoll (CBAM)?

– Nå holder EU uansett på å iverksette sin karbontoll ved grensen. Et tiltak som også skal hindre karbonflukt. Blir CO₂-kompensasjonsordningen helt meningsløs da?

– Ja. Den viktigste grunnen til å lansere et karbontollsystem, er jo for å beskytte europeisk – og norsk – industri mot karbonlekkasje. Får vi en karbontoll som utlikner den fordelen de forurensende landene har, forsvinner det eneste argumentet for å fortsette med CO₂-kompensasjonen.

– Vil CO₂-kompensasjonsordninger i det hele tatt være lovlige dersom en karbontoll begynner å fungere?

– Jeg er jo ikke jurist, så jeg kan ikke si det sikkert. Det vi vet, er at det er vanskelig å lage sånne ordninger, se bare på lakseskatt, eller global minimumsskatt for selskaper – i teorien gode skatter, men i praksis vanskelig å innføre på riktig måte. Sånn vil det være med karbontollen også. Argumentet bak er enkelt og riktig – de som eksporterer til Europa, vil måtte betale toll for å kompensere for at de ikke betaler klimakvoter. Men den vil aldri fungere like bra i praksis som i teorien. Spørsmålet er hvor stor grad av avvik fra den perfekte teoretiske tollen vi skal akseptere.

Det er uansett ikke sikkert den vil gjelde i Norge. Finansdepartementet har jo kommet til at den ikke er EØS-relevant, og det er fortsatt uklart om den vil innføres i Norge. Men dersom vi får på plass en slik ordning og den fungerer, vil det være det viktigste verktøyet mot karbonlekkasje. Da vil det ikke være rom for en CO₂-kompensasjonsordning.

Hvis vi må kvitte oss med ordningen, hva skjer med arbeidsplassene?

– Men gitt at hovedhensikten bak den egentlig var å bevare norske arbeidsplasser: Hva gjør vi da hvis karbontollen fungerer og blir gjeldende for Norge, og CO₂-kompensasjonsordningen må droppes?

– Dersom det er et politisk mål, kan vi vel finne måter å støtte dem på uten at vi er nødt til å slippe ut mye CO₂ eller bruke mye mer energi. Som nevnt er det mer effektivt å gi direkte støtte til arbeidsplassen. Samtidig vil jo fortsatt overskuddet fra støtten i praksis gå videre til eierne. Den største eieren i Elkem, for eksempel, er jo den kinesiske stat. Det er også de som faktisk nyter godt av ordningen slik den fungerer i dag.

– Men å bare sende kontantstøtte til utvalgte bedrifter er vel lite OK med tanke på EØS-avtalen?

– Nei, det er vanskelig å støtte egen industri uten at det kommer i konflikt med EU-regler. Det kan også godt tenkes det er derfor vi har denne regelen, fordi den faktisk er tillatt innenfor det regelverket. Men det fører altså til overforbruk av strøm, og dermed dyrere priser for deg og meg og alle andre bedrifter, og pengene blir i stor grad sendt ut av landet til eierne.

Det er i det hele tatt en del sånne negative looper her. For det underliggende prinsippet bør være at du skal betale for ditt eget energibruk, enten kilden er ren eller skitten. Og når det gjelder et knapphetsgode som strøm, bør ingen få nyte kunstig lave energipriser. Det eneste som kan rettferdiggjøre det, er for å hjelpe folk som er fattige, som ikke har råd til å betale strømregningen sin. Hvorfor skal vi i stedet bruke dette på et knippe bedrifter som går med milliardoverskudd som de sender til Kina?