EU-korrespondenten

Norge sier ja til å være observatør i arbeidsgruppen for karbontoll

Hadde Norge sagt ja til EUs karbontoll, ville vi fått fulle rettigheter i arbeidsgruppen i EU, som nå skal komme med forslag til detaljerte reguleringer. Nå blir Norge bare observatør, uten talerett.

Rad med EU-flagg blafrer foran en moderne bygningsfasade med folk som går i nærheten.

Norge har takket ja til observatørstatus i Kommisjonens arbeidgruppe for CBAM.

Foto: Christophe Licoppe/EU-kommisjonens mediasenter

Den norske EU-delegasjonen i Brussel har bekreftet i et brev til EU-kommisjonen at Norge vil delta som observatør i arbeidsgruppen for karbontollen.

Fortsatt er det ikke avgjort om Norge skal slutte seg til EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), kalt karbontoll. Det er den største enkeltreformen i EUs nylig vedtatte pakke av klimalover. Reformen innfører en importavgift på en rekke produkter fra kraftkrevende industri i land der det ikke betales for utslipp. På den måten skal bedrifter i EUs indre marked slippe å bli utkonkurrert, av for eksempel kinesisk aluminium eller stål. I tillegg vil det ikke lønne seg for europeiske selskaper å flytte produksjonen til land med svakere klimalovgivning.

LO og NHO er for

Karbontollen er knyttet til EUs kvotehandelsregime (ETS). I utvalget som nylig vurderte erfaringene med EØS-avtalen, slås det fast at det kan bli vanskelig for Norge å delta i ETS om vi sier nei til CBAM.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

LO og NHO har ivret for at Norge skal være med på CBAM, som startet opp med en prøveperiode i fjor høst. Den avsluttes ved utløp av 2025. Da skal ordningen begynne å virke.

Hadde Norge sagt ja i fjor, ville vi blitt med i den arbeidsgruppen som nå skal komme med detaljerte regler for CBAM. Det er flere detaljer som skal innarbeides etter at man i mer enn et år har testet ordningen.

Mister sjanse til innflytelse

Ifølge brevet fra Kommisjonen skal arbeidsgruppen bistå Kommisjonen i utvikling og implementering av CBAM, spesielt i utformingen av regler som kreves for å innføre karbontollen, og ha en utveksling av erfaringer og best mulig praksis. Enkelt sagt skal denne gruppen komme opp med forslag til løsninger på problemer som avdekkes i prøveperioden. 

EU har satt som krav at fullt medlemskap i arbeidsgruppen bare gis til EØS-land som har sluttet seg til ordningen. Observatørstatus betyr at den norske representanten ikke får talerett på møtene, men tilgang til dokumenter og kan gi skriftlige innspill. Det skriver Kommisjonen i et brev til den norske regjeringen.

  • Les mer om Finansdepartementets vurdering av CBAM her.

Produktene som omfattes av karbontollen, er sement, kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, hydrogen og elektrisitet. Denne ordningen ble vedtatt etter harde tak i EUs organer. I Norge har UD vurdert den som ikke EØS-relevant, men ment at Norge likevel bør slutte seg til den. Det Sp-ledede Finansdepartementet har sterke innvendinger. Derfra slås det fast at om og eventuelt hvordan Norge skal slutte seg til CBAM, ikke er avklart.

Et nølende ja

Brevet fra EU med tilbud om observatørstatus, er datert 25. mars. Det betyr at Finansdepartementet, som har ansvaret for denne saken, ikke har klart å finne en permanent representant til å være observatør i gruppen i løpet av en måned.

For kort tid siden sendte Norges EU-ambassadør Anders Eide et brev til Kommisjonen der han på vegne av Norge takket ja til observatørplass i arbeidsgruppen for EUs karbontoll. Men at Norge ikke har klart hvilket statlig organ eller hvem som skal ha observatørjobben. I mellomtiden deltar en medarbeider fra den norske EU-delegasjonen i Brussel på det første møtet, som holdes denne uken.