Frykten for at klimapolitikken skal føre til en avindustrialisering brer seg nå i møterommene i Ministerrådets bygning Justus Lipsius i Brussel. Bakgrunnen er forslaget om karbontoll eller CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) som er EUs navn på barnet.

CBAM bare for Europa

CBAM er et meget omfattende lovforslag. Det ilegger en importavgift på kunstgjødsel, jern/stål, aluminium, sement og kraft til EU fra land som har en slakkere klimapolitikk enn i EU-EØS. Importavgiften innføres fra 2026, samtidig skal frikvotene trappes ned med 10 prosent per år. I 2036 skal frikvotene avvikles.

Problemet er bare at bedriftene i EU må kjøpe kvoter også for den delen av produksjonen som skal eksporteres ut av EU/EØS.

Dermed vil denne produksjonen måtte betale for sine klimagassutslipp på det som skal eksporters, mens konkurrenter utenfor EU-EØS slipper dette.

Det kan bli et alvorlig tilbakeslag for industrien i EU. Det franske EU-formannskapet har gjort industrisatsing til en av sine prioriterte oppgaver dette halvåret. Franskmennene har også håpet at de skal få på plass CBAM i løpet av sitt halvår som presidentskap i EU.

Hva EU faller ned på, et viktig for Norge. Vi er omfattet av EUs system for kvotehandel (ETS) og dermed innenfor CBAM. Det EU vedtar, blir lov i Norge.

Ber regjeringen komme på banen

Nylig sendte LO, Fellesforbundet, NHO, Industri og Energi og Norsk Industri i et felles brev til regjeringen der de peker nettopp på denne siden av EUs forslag.

I brevet peker de fem organisasjonene på at nedtrapping av frikvoter for eksporten vil føre til at konkurranseevnen til europeisk industri blir svekket.

«For å sikre like konkurransevilkår mellom europeiske og ikke-europeiske industrier, vil det være nødvendig å styrke CBAM-forslaget med en mekanisme som refunderer CO₂-kostnader for eksportvarer produsert i Europa,» heter det i brevet.

Det har vært diskutert flere modeller, blant annet refusjonsordning etter «moms-modellen.»

Rammer norsk eksport

Lignende signaler kom fra Hydro, Alcoa og Yara i den høringsrunden som regjeringen hadde i fjor. Dette er selskaper som eksporterer for store summer ut av EU-EØS-området.

Det er Finansdepartementet som har saken i Norge. De fem organisasjonene har bedt om møte med regjeringen for å drøfte hvordan Norge kan påvirke det som skjer i EU.

Regjeringen: Vurderer saken

I en e-post til Energi og Klima skriver senior kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet Helene Megaard at regjeringen følger arbeidet med forslag til CBAM tett. Den har merket seg innspillene som har kommet inn fra norske interessenter, både som en del av høringsrunden i fjor og i etterkant av denne.

«Konsekvensene av den foreslåtte mekanismen vurderes med sikte på å utarbeide norske posisjoner til kommisjonens forslag,» avslutter hun.

En del av omfattende pakke

Mer enn 40 prosent av det Norge eksporterer (utenom olje og gass) selges til land utenfor EU, viser SSBs tall for 2020.

Men CBAM vil også omfatte norskeide bedrifter i EU som vil eksportere fra sine bedrifter til land utenfor EU.

Debatten i Norge reflekterer det som nå skjer i EU.

CBAM-forslaget er ett av mange lovforslag i den såkalte «Fit for 55-pakken» som Kommisjonen la frem i juli i fjor. Den er nå til behandling i Europaparlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene).

• Les også: Nye EU-regler kan frata norsk industri viktig støtteordning for strøm.

Hard tautrekking i EU

Flere medlemsland har uttrykt sin bekymring over eksportindustriens fremtid. Tautrekkingen i Ministerrådet foregår på ekspertplan bak lukkede dører.

Det er ventet at det franske formannskapet setter saken på dagsorden på finansministermøtet i mars, men kilder i Rådet sier til Energi og Klima at det neppe er klart med noe kompromiss til det møtet. 

Det er to saker som særlig skaper problemer, nemlig de problemene som CBAM skaper for eksporten ut av EU-EØS. I tillegg også hvordan hele ordningen skal administreres.

Kommisjonen foreslår at det skulle administreres av hvert land, mens det nå foreligger forslag i Europaparlamentet om å lage et sentralt organ for dette.

Medlemslandene er åpenbart delt i synet også på dette.

Parlamentet: frist til 12. februar

I Europaparlamentet har de ulike partiene frist til 10. februar med å komme med sine innspill om CBAM. Det de skal forholde seg til, er forslaget saksordfører Mohammed Chahim la frem i januar. Chahim representerer sosialdemokratene og er fra Nederland og er opptatt av at CBAM-ordningen må utvides og utdypes.

Han har ikke gått inn for å endre ordningen med at også eksport omfattes av CBAM, men åpner for at dette kan vurderes etter 2026. Det vil si før nedtrappingen av kvoter innledes.

• Her kan du lese Energi og Klimas intervju med Mohammed Chahim om andre deler av CBAM.

Legge press på andre land

EU håper at CBAM skal presse andre land som USA, Russland, Tyrkia og ikke minst Kina til å innføre-CO₂ avgifter, slik at dette blir et verdensomspennende system. Det er langt frem dit.  

Kina har vært spesielt kritisk til EUs forslag, fordi de mener at dette er proteksjonisme og rettet mot å ramme kinesisk eksport. EU har hele tiden hevdet at CBAM er i samsvar med reglene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge Finansdepartementet har også Norge vært opptatt av at ordningen er innenfor WTOs regelverk for å unngå at norske bedrifter, som omfattes av CBAM, får problemer på eksportmarkedet.

Les mer om karbontoll og Norge:

• EUs «fit for 55» krever ikke at Norge avgir suverenitet
• EU foreslår å innføre karbontoll gradvis fra 2026