Kvotemarked: EU og verden

Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.

92,9
 
€/t
CO2-pris EU uke 5

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

EUs system for handel med utslippskvoter var det første store internasjonale klimakvotesystemet som ble etablert. En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO2 eller CO2-ekvivalenter.

Handelen i EUs kvotesystem (forkortet EU ETS) begynte i 2005 og omfatter nå rundt 10000 punktutslipp og 40 prosent av unionens klimagassutslipp (ca. 1,3 milliarder tonn CO2-ekvivalenter). Norge har vært med i EUs kvotesystem siden 2008.

Figuren nedenfor viser utviklingen i kvoteprisen siden 1. januar 2008. Prisen har økt mye siden midten av 2017, noe som har bidratt sterkt til store utslippskutt.

Siden desember 2020 har prisen på CO2-utslipp nådd stadig nye toppnivåer, blant annet knyttet til enigheten om et forsterket klimamål og klimalov i EU.

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 falt kvoteprisen kraftig over flere dager, og noterte 7. mars under 60 euro for første gang på fire måneder, men tok seg i ukene deretter opp igjen (se hovedgraf).

Dekker økende andel av globale utslipp

Flere land og regioner har fulgt etter EU. Systemer for handel med utslippskvoter dekket i begynnelsen av 2022 til sammen 17 prosent av verdens klimagassutslipp.

Eksempler på andre kvotemarkeder er Kinas nasjonale kvotesystem, RGGI (ti østlige delstater i USA), California og Sør-Korea. Kartet nedenfor viser hvor i verden det er etablert kvotemarkeder og hvor slike markeder er planlagt eller vurderes.

Inkluderes også andre systemer for prising av utslipp (som CO2-skatter og -avgifter), ble om lag 23 prosent av globale utslipp dekket i 2022, ifølge Verdensbanken.

Land og regioner i verden med kvotesystem (ETS) og/eller karbonskatter, i drift, planlagt eller under vurdering. Status 1. april 2021. (Kilde: Verdensbanken).

Et tak på utslipp

I kvotesystemer setter myndighetene et tak på total tillatt mengde utslipp istedenfor å regulere utslippene fra hver enkelt fabrikk eller installasjon. Ved å handle med kvoter på et marked, koordinerer bedriftene seg imellom hvem som skal redusere utslippene og hvor mye. Myndighetene pålegger utslippskutt ved å senke taket på den totale utslippsmengden.

Individuelle utslippskvoter deles ut gratis eller auksjoneres. I klimakvotesystemene gir hver kvote rett til å slippe ut ett tonn CO2 (eller andre klimagasser regnet om til CO2-ekvivalenter). Hvis det er dyrt for en bedrift å kutte sine utslipp, kan den kjøpe kvoter og dermed i praksis betale en annen bedrift for å kutte ekstra. På denne måten gir kvotesystemet utslipp en kostnad og reduksjoner en verdi.

Karbonkvotehandel forklart. Video: Frankfurt School of Finance & Management

Kvotesystemer kombinerer styring og sikkerhet med fleksibilitet og usikkerhet, skriver forskerne Jørgen Wettestad og Lars H. Gulbrandsen i en bakgrunnsartikkel. Styringen består i at det totale antall kvoter bestemmes politisk; fleksibiliteten besørges av at selskaper og aktører kan kjøpe, selge eller spare kvoter. Sikkerheten består i at utslippsmålsettinger nås; usikkerheten gjelder til hvilken pris og hvor stort insentiv som egentlig gis til mer langsiktig omstilling og teknologiendring.

EU: Reformer og innstramming

Kvotemarkedet er EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel. Sektorene som er inkludert i markedet, er kraftproduksjon og varme, energi-intensiv industri som stål, aluminium, sement, kjemi, papir med flere, samt luftfart. De øvrige delene av økonomien som byggsektoren, transport og landbruk er ikke med i kvotemarkedet og kalles ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp herfra reguleres med andre klimapolitiske virkemidler.

Etter finanskrisen i 2008–09 slet EUs kvotesystem i flere år med lav kvotepris grunnet lavere etterspørsel etter kvoter enn forventet. Med en lav pris på utslipp fikk ikke bedriftene klare nok insentiver til å omstille seg til lavutslippssamfunnet.

Etter flere forsøk ble EU-landene og Europaparlamentet i 2017 enige om reformer av kvotemarkedet. Innstrammingstiltak sørger for at et større antall overskuddskvoter tas ut av markedet. Innovasjons- og moderniseringsfond finansiert av inntekter fra auksjoneringen av kvoter bidrar til å akselerere det europeiske grønne skiftet.

Etter at EU-toppmøtet i desember 2020 vedtok å skjerpe klimamålet for 2030, må kvotesystemet igjen reformeres. EU-kommisjonen presenterte sine forslag om dette i juli 2021. I desember 2022 kom EUs ministerråd (medlemslandene) og Europaparlamentet frem til enighet om å styrke og utvide kvotesystemet.

Global karbonpris?

På 1990-tallet så enkelte for seg at nasjonale og regionale kvotemarkeder ville vokse sammen til ett globalt marked. I dag forventer en heller forsiktig integrasjon mellom markeder på regionalt nivå og mulige koplinger mellom markeder på sikt, skriver Wettestad og Gulbrandsen.

«Historien om klimakvoter er foreløpig verken en rungende suksess eller en total fiasko. Prisene så langt har vært for lave til å gi kraftfulle insentiver til radikal klimaomstilling. Men fungerende markeder har blitt etablert og klimakvoter har satt klima høyere på dagsorden i bedriftene enn før,» skriver de.