Kvotemarked: EU og verden – Klimavakten – Energi og Klima
KLIMAVAKTEN

Kvotemarked: EU og verden

Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.

Sist oppdatert: 9. desember 2018

20,3 €/t

CO2-pris EU uke 49

EUs system for handel med utslippskvoter var det første store internasjonale klimakvotesystemet som ble etablert. En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO2 eller CO2-ekvivalenter.

Handelen i EUs kvotesystem (forkortet EU ETS) begynte i 2005 og omfatter nå rundt 11000 punktutslipp og nær halvparten av unionens klimagassutslipp (ca. 2 milliarder tonn CO2). Norge har vært med i EUs kvotesystem siden 2008. Figuren over viser utviklingen i kvoteprisen siden 1. januar 2008. Det siste året har prisen økt kraftig.

Flere land og regioner har fulgt etter EU, og status i 2018 er at kvotesystemer dekker om lag 15 prosent av globale utslipp. Kina startet opp sitt nasjonale system i 2017, i første omgang for en prøvefase på to år. Eksempler på andre kvotemarkeder er RGGI (ni østlige delstater i USA), California og Sør-Korea. Kartet nedenfor viser hvor i verden det i dag er etablert kvotemarkeder.

Klimakvotemarkeder i drift i august 2018. Klikk på bildet for å komme til interaktiv, oppdatert versjon. (Kilde: International Carbon Action Partnership)

Et tak på utslipp

I kvotesystemer setter myndighetene et tak på total tillatt mengde utslipp istedenfor å regulere utslippene fra hver enkelt fabrikk eller installasjon. Ved å handle med kvoter på et marked, koordinerer bedriftene seg i mellom hvem som skal redusere utslippene og hvor mye. Myndighetene pålegger utslippskutt ved å senke taket på den totale utslippsmengden.

Individuelle utslippskvoter deles ut gratis eller auksjoneres. I klimakvotesystemene gir hver kvote rett til å slippe ut ett tonn CO2 (eller andre klimagasser regnet om til CO2-ekvivalenter). Hvis det er dyrt for en bedrift å kutte sine utslipp, kan den kjøpe kvoter og dermed i praksis betale en annen bedrift for å kutte ekstra. På denne måten gir kvotesystemet utslipp en kostnad og reduksjoner en verdi.


Karbonkvotehandel forklart. Video: Frankfurt School of Finance & Management

Kvotesystemer kombinerer styring og sikkerhet med fleksibilitet og usikkerhet, skriver forskerne Jørgen Wettestad og Lars H. Gulbrandsen i en bakgrunnsartikkel. Styringen består i at det totale antall kvoter bestemmes politisk; fleksibiliteten besørges av at selskaper og aktører kan kjøpe, selge eller spare kvoter. Sikkerheten består i at utslippsmålsettinger nås; usikkerheten gjelder til hvilken pris og hvor stort insentiv som egentlig gis til mer langsiktig omstilling og teknologiendring.

EU: Reformer skal øke kvoteprisen

Kvotemarkedet er EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel. Sektorene som er inkludert i markedet er kraftproduksjon og varme, energi-intensiv industri som stål, aluminium, sement, kjemi, papir med flere, samt luftfart. De øvrige delene av økonomien som byggsektoren, transport og landbruk er ikke med i kvotemarkedet og kalles ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp herfra reguleres med andre klimapolitiske virkemidler.

Etter finanskrisen i 2008–09 slet EUs kvotesystem i flere år med lav kvotepris grunnet lavere etterspørsel etter kvoter enn forventet. Riktignok har EU lenge ligget an til å klare målet om 20 prosent utslippskutt innen 2020 (i forhold til 1990-nivået). Men med en lav pris på utslipp fikk ikke bedriftene klare nok insentiver til å omstille seg til lavutslippssamfunnet.

Etter flere forsøk ble EU-landene og Europaparlamentet i 2017 enige om reformer av kvotemarkedet. Innstrammingstiltak sørger for at et større antall overskuddskvoter tas ut av markedet. Taket på antall kvoter senkes med 2,2 prosent per år i perioden 2021–2030. Innovasjons- og moderniseringsfond finansiert av inntekter fra auksjoneringen av kvoter skal bidra til å akselerere det europeiske grønne skiftet.

Les mer om reformene og bakgrunn om kvotemarkedets historie i EU i en artikkel av forsker Jørgen Wettestad.

Siden september 2017 har kvoteprisen i EU steget mye, fra ca. 5 euro til over 20 euro et år senere. Grunnene til det kan være flere, men reformene har utvilsomt bidratt.

Innen 2030 skal utslippene fra virksomhetene under EUs kvotesystem være 43 prosent lavere enn de var i 2005. Dette blir kvotesystemets bidrag til EUs samlede klimamål.

Global karbonpris?

På 1990-tallet så enkelte for seg at nasjonale og regionale kvotemarkeder ville vokse sammen til ett globalt marked. I dag forventer en heller forsiktig integrasjon mellom markeder på regionalt nivå og mulige koplinger mellom markeder på sikt, skriver Wettestad og Gulbrandsen.

«Historien om klimakvoter er foreløpig verken en rungende suksess eller en total fiasko. Prisene så langt har vært for lave til å gi kraftfulle insentiver til radikal klimaomstilling. Men fungerende markeder har blitt etablert og klimakvoter har satt klima høyere på dagsorden i bedriftene enn før,» skriver de.

Kilder:
International Carbon Action Partnership
Wettestad og Gulbrandsen: Klimakvoter i global medvind – og motvind
Wettestad: Klimakvotene skjerpes: Hvorfor og hva så?