Kvotemarkedet: Dette vil EU-kommisjonen endre – Energi og Klima

Kvotemarkedet: Dette vil EU-kommisjonen endre

Selskapene i EUs kvotemarked skal sørge for betydelig større utslippskutt, og skipsfart skal fases inn. Veitransport og byggsektoren får et eget, separat kvotesystem.

Frans Timmermans
EUs klimasjef Frans Timmermans la frem forslagene i Brussel 14. juli. (Foto: Christophe Licoppe, EC Audiovisual Service)

Kvotemarkedet – EU ETS – er det viktigste verktøyet i EUs klimapolitikk. Med sine forslag til oppfølging av EUs nye klimamål for 2030 vil kommisjonen gi kvotemarkedet en enda større rolle.

Det eksisterende kvotemarkedet

Dette foreslår kommisjonen å endre på i dagens kvotemarked:

Større utslippskutt

Sektorene som er dekket av EUs kvotemarked – industri, kraft og luftfart – skal ifølge forslaget kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Betydelig raskere senking av utslippstaket

I kvotemarkedet reduseres den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Denne lineære reduksjonsfaktoren vil kommisjonen sette til 4,2 prosent. I dag er reduksjonen på 2,2 prosent årlig. Den skal gjelde fra året etter det reviderte direktivet trer i kraft. Forslaget innebærer altså en kraftig økt takt i utslippskuttene.

Engangskutt i antall kvoter

I tillegg til den årlige kvotereduksjonen foreslås det å gjøre en engangsjustering av det totale antall kvoter (kvotetaket) på 117 millioner kvoter (én kvote = 1 tonn CO2). Dette er for å få kvotemengden i tråd med det forsterkede 2030-målet fra 2021. Dermed vil den nye reduksjonsfaktoren få den samme effekten som den ville hatt hvis den hadde blitt innført fra 2021.

Skipsfart fases inn

Kommisjonen vil inkludere skipsfart i det eksisterende kvotemarkedet. Utslippene som dekkes: Fra sjøreiser internt i EU, halvparten av utslippene fra sjøreiser inn til og ut av EU, og utslipp som oppstår i havner i EU. Sektoren skal gradvis fases inn i kvotemarkedet fra 2023, med full inkludering fra 2026.

Auksjonsinntekter bare til klimatiltak

Medlemsland må ifølge forslaget bruke alle inntektene fra auksjonering av utslippskvoter til klimaformål. Kommisjonen trekker frem støtte til renovering av boliger for lavinntektshusholdninger som et slikt formål. Inntektene fra salg av et økt antall kvoter øremerkes EUs moderniseringsfond, som støtter omstilling i de fattigere medlemslandene.

Luftfart mister gratiskvoter

Luftfart internt i EU/EØS er inkludert i kvotemarkedet. Tross tilbakeslaget under koronapandemien forventes det at utslippene fra luftfarten vil fortsette å øke. For å motvirke dette vil kommisjonen bl.a. redusere gratiskvoter til flyselskaper og fjerne dem helt innen slutten av 2026.

Færre gratiskvoter til industri

Antall gratiskvoter til industri blir redusert fra midten av tiåret. Selskaper som kvalifiserer til gratis tildeling av kvoter, får krav på seg til å ta i bruk lavkarbonteknologier.

Nytt, separat kvotemarked for veitransport og bygg

Veitransport og bygg er i dag utenfor kvotemarkedet. Medlemslandene (og Norge) må dermed sørge for utslippskutt i disse sektorene med andre tiltak. Kommisjonen foreslår å innføre et eget kvotemarked for sektorene for å få fart på utslippsreduksjonene. Dette markedet vil supplere, ikke erstatte de eksisterende nasjonale tiltakene i sektorene.

Oppstrøms: Leverandører av drivstoff må kjøpe kvoter

Det blir leverandørene av for eksempel bensin til biler og gass til oppvarming av bygg som må rapportere inn sitt salg og kjøpe kvoter for å dekke inn utslippene (ikke den enkelte forbruker eller boligeier). Det skal gi leverandørene «oppstrøms» insentiv til å avkarbonisere produktene sine.

Sikre utslippskutt

Det nye kvotemarkedet skal starte opp i 2026. Innen 2030 skal utslippene i de to sektorene ha falt med 43 prosent sammenlignet med 2005-nivået. Det blir ingen tildeling av gratiskvoter.

Støtte til husholdninger

Innføringen av markedet vil trolig føre til prisøkninger på drivstoff og oppvarming. Kommisjonen foreslår blant annet et nytt sosialt klimafond som skal gi støtte til lavinntektshusholdninger og små bedrifter som påvirkes av prisøkning. Penger fra dette fondet skal finansiere tiltak i medlemslandene, som støtte til renovering av boliger, avkarbonisering av oppvarming og innfasing av lavutslippsløsninger i transport.

Prisstabilitet

Markedet får sin egen mekanisme for å sikre markedsstabiliteten. I et nytt marked kan det bli særlig sterk variasjon i priser i begynnelsen.

Omstridt forslag

Det nye kvotemarkedet for veitransport og bygg er et av de mest omstridte blant kommisjonens katalog av forslag.

Blant medlemslandene er Tyskland en støttespiller – landet innførte i år et lignende nasjonalt kvotesystem for disse sektorene. Frankrike er skeptisk – av frykt for et nytt folkelig opprør a la de gule vestene, som nettopp ble utløst av en økning av drivstoffavgiftene. En rekke østeuropeiske land har også signalisert motstand mot forslaget.

Den grønne partigruppen i Europaparlamentet er også imot, begrunnet med at det vil få sosialt skjeve virkninger.

Kommentarfeltet er stengt.