Norges klimagassutslipp – Klimavakten – Energi og Klima

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

-2,9 %

Norges utslipp 2020 vs 1990

Norges utslipp av klimagasser var i 2020 på 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 1,5 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 2,9 prosent.

I koronaåret 2020 ble Norges klimagassutslipp redusert med 3,2 prosent sammenlignet med året før.

Temanotatet Klimastatus 2021 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet her.

Last ned notatet som pdf her.

Nedgangen i utslipp i 2020 var lavere i Norge enn i mange andre land. I Sverige falt utslippene med 6,8 prosent, og i Tyskland med 8,7 prosent. Globalt gikk utslippene ned med 5,6 prosent, ifølge foreløpige estimater.

Lavere utslipp fra oljeproduksjon, veitrafikk og luftfart

Olje- og gassindustrien, som er Norges største utslippskilde, bidro mest til utslippskuttene i 2020 med 1,68 millioner tonn, en nedgang på drøyt 4 prosent. Dette ble oppnådd til tross for at oljeproduksjonen økte. Elektrifiseringen av driften på plattformer, der strøm fra land erstatter gasskraft, har begynt å gi utslag på utslippene, ifølge SSB.

Mye hjemmekontor og reiserestriksjoner bidro til nedgang i utslipp fra veitrafikk på 3,9 prosent. Nedgangen ble mindre enn den kunne vært på grunn av en lavere andel biodrivstoff i veitrafikk enn året før. Årsaken her var overgang til såkalt avansert biodrivstoff og utfasing av palmeolje. Palmeolje regnes som et råstoff med stor risiko for negative klimakonsekvenser som følge av indirekte arealbruksendringer.

Utslippene fra annen transport, som dekker bl.a. sjøfart og luftfart, gikk ned med 3,6 prosent sammenlignet med 2019. Innenriks luftfart falt med 32 prosent i koronaåret. Utslippene fra økt salg av marine gassoljer gjorde at utslippene fra skipsfart og fiske økte i 2020.

Nedgang i utslipp fra industri (1,6 prosent) og oppvarming i næringer og husholdninger (19 prosent) bidro også. Det siste skyldtes særlig et forbud mot oljefyring samt varmt vær.

Målefeil ga stor oppjustering av utslippstall

Samtidig med fremleggelsen av 2020-tallene oppjusterte SSB utslippstallene for perioden 2012-19. Årsaken er at det tidligere har vært operert med for lave tall på forbruket av petroleumsprodukter i skipsfart (fiske og kysttrafikk) og veitransport. Det fører til at utslippene i 2019 var på 51,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ikke 50,3 millioner tonn som SSB meldte i fjor. Utslippene for årene 2013-18 er også til dels betydelig høyere enn tidligere rapportert. Trenden med nedgang i utslippene er imidlertid den samme, fremholder SSB.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn årlig i 1990 til 13,3 millioner tonn i 2020.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 15,9 prosent til 26,6 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industri og bergverk har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 38,4 prosent, mens andelen i 2020 var 22,9 prosent.

Mer utslipp av CO2 og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB inkluderer CO2 (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter i statistikken (se tekstboks).

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO2-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 18,9 prosent i perioden 1990–2020. Også HFK-gasser har økt siden 1990, mens utslipp av metan, lystgass, PFK og SF6 har blitt redusert.

Utslipp av CO2 sto i 2020 for 84 prosent av de norske utslippene, mot 69 prosent i 1990. Utslippene av CO2 falt imidlertid med 3,5 prosent i 2020 sammenlignet med året før.

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO2-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO2 er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO2 over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Andre land har i motsetning til Norge klart å redusere sine CO2-utslipp siden 1990.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Sektorer med og uten kvotehandel

Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i EUs kvotesystem. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

De øvrige sektorene – transport, landbruk, avfall – er ikke med i kvotesystemet. Disse står for den andre halvparten av utslippene.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over fordelingen av utslipp som er innenfor og utenfor kvotesystemet (gjelder utslipp i 2019):

Direktoratet har også en gjennomgang av utslippsutviklingen for virksomhetene som var med i kvotesystemet i 2020 (omtales gjerne som kvotepliktige utslipp).

Metodespørsmål

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.

Les mer om Klimagassutslipp (Norge)

<2°C eies av

I samarbeid med