Norges utslipp av klimagasser var i 2022 på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 2,4 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 4,7 prosent.

I 2022 ble Norges klimagassutslipp redusert med 0,24 millioner tonn sammenlignet med 2021, en nedgang på 0,5 prosent.

• Les nyhetssak om Norges utslippsutvikling i 2022.

Utslippene fra oppvarming og innenriks luftfart økte i 2022, mens det var nedgang i blant annet industri, olje- og gassutvinning, energiforsyning og landbruk.

• Det står igjen mye utslipp å kutte for å nå Norges klimamål for 2030. Les mer om klimamål og utslipp på nettstedet tilnull.no.

Utslippsutviklingen i 2022

Olje- og gassindustrien, som er Norges største utslippskilde, hadde en liten nedgang i utslippene på 0,3 prosent i 2022.

Olje- og gassproduksjonen økte i 2021 og 2022, men dette førte ikke til økte utslipp. Elektrifiseringen av driften på plattformer, der strøm fra land erstatter gasskraft, har begynt å gi utslag på utslippene, ifølge SSB. Produksjon av gasskraft offshore er den største enkeltposten i det norske utslippsregnskapet.

Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest startet opp igjen i midten av 2022, noe som bidro til å trekke utslippene opp.

Flytrafikken økte, og nærmer seg nivået fra før pandemien. Dette bidro sterkt til at utslippene innen samlekategorien luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner økte med 3,1 prosent i 2022.

Innen oppvarming økte utslippene med 12 prosent. De høye strømprisene i Sør-Norge førte til mer fyring med propan og ved for å varme opp bygg, melder SSB.

Tendenser i noen av de øvrige hovedsektorene i 2022:

• Veitrafikk: Utslippene var nær uendret i 2022. Utslippene økte fra tungtransport, mens de falt fra personbilene. Salget av bensin faller som følge av den økende andelen elbiler på veiene. Ved utgangen av 2022 gikk 21 prosent av personbilparken på strøm. Dieselsalget økte på grunn av mer trafikk med lastebiler og busser, og andelen biodrivstoff ble redusert.
• Industri: Utslippene falt med 0,7 prosent. Nedleggelse av oljeraffineriet på Slagentangen bidro til dette, mens mer produksjon av ammoniakk til kunstgjødsel trakk den andre veien.
• Energiforsyning: Utslippene falt med 17 prosent. Denne sektoren inkluderer utslipp fra gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning. Nedgangen skyldtes i hovedsak avviklingen av gasskraftverket på Mongstad høsten 2022.
• Landbruk: Utslippene gikk ned med 2,1 prosent. SSB tilskriver dette færre melkekuer og mindre salg av mineralgjødsel.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn i 1990 til 12,2 millioner tonn i 2022.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 16 prosent til 25 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industrien har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 38 prosent, mens andelen i 2022 var 24 prosent.

Mer utslipp av CO₂ og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB inkluderer CO₂ (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO₂-ekvivalenter i statistikken (se tekstboks).

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO₂-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 16 prosent i perioden 1990–2022. Også HFK-gasser har økt siden 1990, mens utslipp av metan, lystgass, PFK og SF6 har blitt redusert.

Utslipp av CO₂ sto i 2022 for 83 prosent av de norske utslippene, mot 68 prosent i 1990.

Sektorer med og uten kvotehandel

Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i EUs kvotesystem. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Utslippene i Norge innenfor kvotesystemet var på 23,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, ifølge tall fra Miljødirektoratet og SSB. Dette var en svak nedgang fra 2021. De øvrige sektorene – transport, landbruk, avfall – er ikke med i kvotesystemet. Her var utslippene nær uendret fra 2021 til 2022.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over fordelingen av utslipp som er innenfor og utenfor kvotesystemet for 2022:

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Metodespørsmål

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.