Norges utslipp av klimagasser var i 2022 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge utslippsregnskapet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 2,4 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 4,6 prosent.

I 2022 ble Norges klimagassutslipp redusert med 0,4 millioner tonn sammenlignet med 2021, en nedgang på 0,8 prosent.

Utslippene fra innenriks luftfart økte i 2022, mens det var nedgang i industri, olje- og gassutvinning, energiforsyning og jordbruk.

Utslippsutviklingen i 2022

Olje- og gassindustrien, som er Norges største utslippskilde, hadde en liten nedgang i utslippene på 0,4 prosent i 2022.

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial (forkortet GWP). Fra og med 2022 har Statistisk sentralbyrå oppdatert GWP-verdiene i henhold til verdiene som ble brukt i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel. Det innebærer blant annet at Norges utslipp i 2021 er justert noe opp sammenliknet med utslippene som ble publisert i november 2022.

Olje- og gassproduksjonen økte i 2021 og 2022, men dette førte ikke til økte utslipp. Elektrifiseringen av driften på plattformer, der strøm fra land erstatter gasskraft, har begynt å gi utslag på utslippene.

Produksjon av gasskraft offshore er den største enkeltposten i det norske utslippsregnskapet med 8,3 millioner tonn i 2022. Her gikk utslippene ned med 0,6 millioner tonn (6,7 prosent).

Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest startet opp igjen i midten av 2022, noe som bidro til å trekke utslippene opp.

Flytrafikken økte, og nærmer seg nivået fra før pandemien. Dette bidro til at utslippene innen samlekategorien luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner økte med 3,2 prosent i 2022. Utslippene fra innenriks sjøfart økte også.

Tendenser i noen av de øvrige hovedsektorene i 2022:

  • Veitrafikk: Utslippene var nær uendret i 2022. Utslippene økte fra tungtransport, mens de falt fra personbilene. Salget av bensin faller som følge av den økende andelen elbiler på veiene. Ved utgangen av 2022 gikk 21 prosent av personbilparken på strøm. Dieselsalget økte på grunn av mer trafikk med lastebiler og busser, og andelen biodrivstoff ble redusert.
  • Industri: Utslippene falt med 1,3 prosent. Nedleggelse av oljeraffineriet på Slagentangen bidro til dette, mens mer produksjon av ammoniakk til kunstgjødsel trakk den andre veien.
  • Energiforsyning: Utslippene falt med 14,9 prosent. Denne sektoren inkluderer utslipp fra gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning. Nedgangen skyldtes i hovedsak avviklingen av gasskraftverket på Mongstad høsten 2022.
  • Jordbruk: Utslippene gikk ned med 2,3 prosent. SSB tilskriver dette færre melkekuer og mindre salg av mineralgjødsel.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn i 1990 til 12 millioner tonn i 2022.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 16 prosent til 25 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industrien har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 37 prosent, mens andelen i 2022 var 23 prosent.

Mer utslipp av CO₂ og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB, inkluderer CO2 (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter i statistikken (se tekstboks).

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO2-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 17 prosent i perioden 1990–2022. Også HFK-gasser har økt siden 1990. Utslipp av metan og lystgass er redusert. Utslipp av fluorgassene PFK og SF6 nærmer seg null.

Utslipp av CO2 sto i 2022 for 83 prosent av de norske utslippene, mot 68 prosent i 1990.

Sektorer med og uten kvotehandel

Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i EUs kvotesystem. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Utslippene i Norge innenfor kvotesystemet var på 23,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, ifølge tall fra Miljødirektoratet og SSB. Dette var en svak nedgang fra 2021. De øvrige sektorene – transport, jordbruk, avfall – er ikke med i kvotesystemet. Også her var det en svak nedgang fra 2021 til 2022.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over fordelingen av utslipp som er innenfor og utenfor kvotesystemet for 2022:

Utslipp og opptak i skog og areal

Utslippstallene fra SSB som er gjengitt over, gjelder menneskeskapte klimagassutslipp innenfor norsk territorium og norsk økonomisk aktivitet. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og arealbruksendringer er holdt utenfor. Denne sektoren omtales på norsk gjerne som arealbruksektoren og internasjonalt som «land use, land use change and forestry» (forkortet LULUCF).

Alle aktivitetene som hører inn under sektoren, har å gjøre med bruk av arealer på land som fører til endringer i vegetasjonsdekket. Som igjen kan føre til utslipp eller opptak av klimagasser.

Skogen i Norge tar opp og lagrer store mengder klimagasser – i 2021 var det 20,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Arealbruksektoren bidrar også med utslipp: I 2021 4,7 millioner tonn CO₂e.

Dermed hadde arealbruksektoren et netto opptak på 15,5 millioner tonn CO₂e. Det tilsvarte rundt 32 prosent av Norges utslipp i 2021, skriver Miljødirektoratet.

Utslippene skjer ved naturlig nedbryting av vekster, men også ved påvirkning fra menneskelig aktivitet. Avskoging – permanent fjerning av skog for å bruke arealet til et annet formål – gir store utslipp.

Hvert år avskoges om lag 60 kvadratkilometer med skog i Norge. Det tilsvarer arealet til 7000 fotballbaner. To tredjedeler av arealet går til utbyggingsformål: Det bygges veier, bolig- og hyttefelt, kraftlinjer og idrettsanlegg. Resten av arealet der skogen sto, går til jordbruksformål – omlegging til beite og nydyrking.

Beregninger fra NIBIO viser at avskoging forårsaker utslipp av rundt 3 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning var CO₂-utslippet fra personbiler på 4 millioner tonn i 2022.

Opptaket av CO₂ i skog varierer mye over tid, avhengig av blant annet skogplanting, alderen på skogen og hvor mye som hogges. Det forventes at opptaket av karbon vil falle frem mot 2050, for så etter hvert å øke igjen mot 2100.

Norge har meldt inn til FN under Paris-avtalen at utslippene skal kuttes minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Norge vil klare dette i samarbeid med EU gjennom en egen klimaavtale, som også innebærer at Norge er med på EUs regelverk for arealbruksektoren. Avtalen forplikter Norge til ikke å ha høyere utslipp enn opptak i forhold til et gitt referansenivå.

Utslippsregnskapet for skog og areal rapporteres årlig inn til FNs klimakonvensjon og Paris-avtalen.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Metodespørsmål

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.