Norges klimagassutslipp – Klimavakten – Energi og Klima

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

-2,3 %

Utslipp i Norge 2019 vs. 1990

Norges utslipp av klimagasser var i 2019 på 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 1,7 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 2,3 prosent.

Norges klimagassutslipp ble redusert med 3,4 prosent i 2019 sammenlignet med 2018. Utslippene har falt de siste fire årene.

Naboland og EU

Til sammenligning: Sveriges utslipp var i 2019 på 49,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter (foreløpige tall). Det er 30 prosent lavere enn nivået i 1990.

Klimagassutslippene i EU samlet var i 2019 24 prosent lavere enn i 1990 (foreløpige tall). Dette gjelder EU med 27 medlemsland. Dersom Storbritannia også regnes med, var utslippene ned 26 prosent i 2019.

Lavere utslipp i veitrafikk, luftfart, sjøfart og fiske

Nedgangen i utslipp i 2019 skyldtes særlig veitrafikken. Her ble utslippene redusert med 8 prosent sammenlignet med 2018. Det ble solgt mindre bensin og diesel, og andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte. Biodrivstoff utgjorde omtrent 15 prosent av alt flytende drivstoff som ble brukt til veitransport, viser tall fra Miljødirektoratet.

Klimafasiten for biodrivstoff er blandet. Tross kritikk over flere år sto palmeolje for 17 prosent av biodrivstoffet i 2019. Mesteparten ble importert fra Indonesia og Malaysia. Palmeolje regnes som et råstoff med stor risiko for negative klimakonsekvenser som følge av indirekte arealbruksendringer. Målet er å øke andelen avansert biodrivstoff, som lages av rester og avfall og regnes som mer bærekraftig. I 2019 var andelen nesten 40 prosent.

Utslippene fra annen transport, som dekker bl.a. sjøfart og luftfart, gikk ned med 7 prosent sammenlignet med 2018. Det var særlig nedgang i salg av marine gassoljer, anleggsdiesel og jetparafin.

Innen olje- og gassutvinning på norsk sokkel gikk utslippene ned med 2 prosent fra 2018 til 2019. Utslippene fra sektoren har falt de siste fire årene.

Utslippene gikk ned med 1,8 prosent i industrien i 2019.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn årlig i 1990 til 13,9 millioner tonn i 2019.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 15,9 prosent til 27,7 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industri og bergverk har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 38,4 prosent, mens andelen i 2019 var 23,3 prosent.

Mer utslipp av CO2 og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB inkluderer CO2 (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter i statistikken (se tekstboks).

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO2-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO2 er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO2 over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO2-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 19 prosent i perioden 1990–2018. Også HFK-gasser har økt siden 1990, mens utslipp av metan, lystgass, PFK og SF6 har blitt redusert.

Utslipp av CO2 sto i 2019 for 84 prosent av de norske utslippene, mot 69 prosent i 1990. Utslippene av CO2 falt imidlertid med 3,7 prosent i 2019 sammenlignet med året før.

Andre land har i motsetning til Norge klart å redusere sine CO2-utslipp siden 1990.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Sektorer med og uten kvotehandel

Norge deltar i EUs kvotehandelssystem. Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i kvotesystemet. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Miljødirektoratet har en gjennomgang av utslippsutviklingen for de kvotepliktige norske virksomhetene i 2019.

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.

<2°C eies av

I samarbeid med