Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

-4,7
 
%
Norges utslipp 2021 vs 1990

Norges utslipp av klimagasser var i 2021 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 2,4 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 4,7 prosent.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

I 2021 ble Norges klimagassutslipp redusert med 0,3 millioner tonn sammenlignet med 2020, en nedgang på 0,7 prosent.

I koronaåret 2020 ble Norges klimagassutslipp redusert med 1,7 millioner tonn eller 3,4 prosent sammenlignet med året før. Det var en mindre koronaknekk i utslippene enn mange andre land hadde. I 2021 økte imidlertid utslippene igjen i de fleste land. I EU samlet økte utslippene med 5 prosent.

Utslippene ned i olje- og gassproduksjon, opp i veitrafikk og industri

Olje- og gassindustrien, som er Norges største utslippskilde, hadde en nedgang i utslippene på 1 million tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 8,1 prosent. En hovedårsak var at Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest ble holdt stengt etter en brann der i 2020. Det kuttet utslippene derfra med 0,6 millioner tonn. Driften på anlegget ble satt i gang igjen i mai 2022.

Olje- og gassproduksjonen økte i 2021, men dette førte ikke til økte utslipp. Elektrifiseringen av driften på plattformer, der strøm fra land erstatter gasskraft, har begynt å gi utslag på utslippene, ifølge SSB. Produksjon av gasskraft offshore er den største enkeltposten i det norske utslippsregnskapet. Utslippene herfra var på 9 millioner tonn i 2021.

Utslippene fra sektorene veitrafikk, industri, energiforsyning og landbruk økte igjen i 2021, med økende aktivitet i økonomien etter koronapandemien.

  • Veitrafikk: Utslippene økte med 3,8 prosent til 8,7 millioner tonn. Det var høyere salg av diesel og lavere mengde innblanding av biodiesel. Men utslippene fra personbiler falt til sitt laveste nivå i perioden siden 1990, 4,16 millioner tonn.
  • Industri: Utslippene økte med 3 prosent. Produksjonen økte innen oljeraffinering, aluminium, ferrolegeringer. Utslipp fra treforedling økte på grunn av mer bruk av naturgass og fyringsolje.
  • Energiforsyning: Utslippene økte med 3,2 prosent. Denne sektoren inkluderer utslipp fra gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning.
  • Landbruk: Utslippene økte med 1,3 prosent. SSB tilskriver dette flere storfe og økt salg av mineralgjødsel.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn i 1990 til 12,1 millioner tonn i 2021.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 16 prosent til 25 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industri og bergverk har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 38 prosent, mens andelen i 2021 var 24 prosent.

Mer utslipp av CO2 og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB inkluderer CO2 (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter i statistikken (se tekstboks).

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO2-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO2 er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO2 over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO2-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 17 prosent i perioden 1990–2021. Også HFK-gasser har økt siden 1990, mens utslipp av metan, lystgass, PFK og SF6 har blitt redusert.

Utslipp av CO2 sto i 2021 for 84 prosent av de norske utslippene, mot 68 prosent i 1990.

Sektorer med og uten kvotehandel

Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i EUs kvotesystem. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Utslippene innenfor kvotesystemet var på 23,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021, ifølge Miljødirektoratet. Dette var en nedgang på 2,7 prosent fra 2020. De øvrige sektorene – transport, landbruk, avfall – er ikke med i kvotesystemet. Disse står for den andre halvparten av utslippene, og her økte utslippene med 2,3 prosent i 2021 og var tilbake på nivået i 2019, før pandemien.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over fordelingen av utslipp som er innenfor og utenfor kvotesystemet for 2021:

Direktoratet har også en gjennomgang av utslippsutviklingen for virksomhetene som var med i kvotesystemet i 2021.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Metodespørsmål

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.