Klimavakten

Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2019 samlet 26 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge oljeselskapet BPs energistatistikk. Bare kull var en større kraftkilde med 36,4 prosent, men produksjonen av kullkraft gikk ned med 2,6 prosent i 2019 sammenlignet med 2018. Gasskraft sto i 2019 for 23,3 prosent, kjernekraft for 10,4 prosent og olje 3,1 prosent.

Temanotatet Klimastatus 2021 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.

Les hele notatet her.

Last ned notatet som pdf her.

Fallet i kullkraftproduksjon var det største på minst 30 år, ifølge en rapport fra tankesmien Ember. De peker på fire årsaker: Lav økning i etterspørsel på grunn av lav økonomisk vekst og mild vinter, økning på 15 prosent i kraftproduksjon fra vind og sol, overgang fra kull- til gasskraft i EU og USA, og oppstart av ny kjernekraft i Asia. Nedgang i kullkraft globalt kom til tross for økning i Kina.

Koronakrisen gir mer fornybar

Nedstenging av økonomier rundt om i verden i forbindelse med koronakrisen i 2020 reduserte etterspørselen etter kraft betydelig i perioder. Det rammet både kull-, gass- og kjernekraft. Produksjonen av fornybar kraft er derimot mindre avhengig av etterspørselsendringer. Langtidskontrakter, prioritert tilgang til kraftnettet og fortsatt installering av nye anlegg sørget for fortsatt vekst i fornybar mens de ikke-fornybare kraftkildene falt. Produksjonen av fornybar kraft økte nær 7 prosent, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en rapport. Koronakrisen gjorde kraftmiksen grønnere – andelen fornybar kraft økte til 29 prosent.

• Global Electricity Review fra tankesmien Ember gir oversikt over kraftproduksjon og -forbruk globalt og i enkeltland.

• I artikkelen «Live-data: Strøm og CO₂» kan du se hvordan kraftmiksen er i en rekke land akkurat nå.

Vannkraft fortsatt størst blant fornybar

Ser en på de ulike fornybar-teknologiene, er det fortsatt vannkraften som er størst. Vannkraft sto i 2019 ifølge rapporten REN21 for 15,9 prosent av global kraftproduksjon, vindkraft 5,9 prosent, solkraft fra solcellepaneler (PV) 2,8 prosent, biokraft 2,2 prosent, og andre fornybarteknologier 0,4 prosent. Vind- og solenergi har i realiteten bare blitt synlig på statistikken i løpet av de siste fem til ti årene.

• I 2020 fortsatte den flerårige trenden hvor det bygges ut mer ny fornybar enn fossil kraftproduksjon. Les mer om dette i artikkelen om investeringer i fornybar energi.

Sterkt fall i kullkraft nødvendig

I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.

IEAs scenario for en bærekraftig utvikling har som forutsetning at målene i Paris-avtalen nås, samtidig som alle mennesker får tilgang til energi og luftforurensning reduseres. I dette scenarioet vil kullkraft bare stå for 5 prosent av kraftproduksjonen i 2040. Gasskraft faller svakt frem til 2030 og kraftig det neste tiåret mot 2040, da den vil ha en andel på 12 prosent. Veksten kommer i vind, sol og annen fornybar energi, som vil stå for 72 prosent av global kraftproduksjon i 2040. Kjernekraft holder seg stabilt på 11 prosent i dette scenarioet, som er presentert i IEAs World Energy Outlook 2020.