Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2022 samlet 30 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge statistikk fra tankesmien Ember. Bare kull var en større kraftkilde med 36 prosent. Gasskraft sto i 2022 for 22 prosent, atomkraft for 9 prosent og annen fossil energi som olje 3 prosent.

Vannkraft sto fortsatt for mest av den fornybare kraften med 15 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind til sammen sørget i 2022 for 12 prosent av global kraft, mens andre fornybarteknologier (bl.a. bioenergi) sto for snaut 3 prosent.

Har fossil kraftproduksjon nådd toppen?

Etterspørselen etter elektrisk kraft steg på nytt i 2022 etter et stort sprang i 2021. Produksjonen av kullkraft økte noe med 1,1 prosent, og nådde dermed et nytt toppnivå. Selv om den globale kraftproduksjonen er renere enn noen gang, øker utslippene fordi totalforbruket går opp.

I 2023 kan det bli et lite fall i produksjonen av kraft fra kull, gass og olje, ifølge Ember. Det kan innvarsle en ny æra med nedgang i fossil kraftproduksjon, og dermed fallende utslipp fra kraftsektoren. Kraftsektoren står for rundt en fjerdedel av klimagassutslippene.

Ifølge en prognose fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil fornybar i 2025 for første gang stå for en større andel av global kraftproduksjon enn kullkraft. Lavkarbon kraft – fornybar og kjernekraft – vil dekke all vekst i etterspørsel etter kraft fra 2024 til og med 2026.

Stor dynamikk i sol og vind

Det er stor dynamikk i utbyggingen av sol- og vindkraft. I 2022 økte produksjonen av solkraft med 24 prosent og vind med 17 prosent. Veksten i sol og vind alene dekket 80 prosent av forbruksøkningen i 2022. Det er nå over 60 land som får over 10 prosent av kraftforbruket sitt dekket av sol- og vindkraft.

Flere analysemiljøer venter sterk vekst i sol og vind utover 2020-tallet. I 2023 ble det installert rundt 510 GW med ny fornybar kraft i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det var ny rekord og hele 50 prosent mer enn i 2022. Solceller sto alene for tre firedeler av den nye kapasiteten.

Putin-effekten

2022 vil bli husket som et vendepunkt i omstillingen til renere kraftproduksjon. Russlands invasjon av Ukraina fikk mange land til å legge om energipolitikken: Høye priser på fossil energi og bekymringer for energisikkerhet får flere til å vende blikket mot fornybar energi.

Trenden mot elektrifisering ble også styrket – flere varmepumper, mer elektrisk transport, mer vekt på produksjon av grønt hydrogen. Dette vil igjen forsterke etterspørselen etter ren kraft.

Kina fortsatt kullavhengig

Kina har lenge stått for en stor andel av investeringene i fornybar kraftproduksjon – i 2022 nesten halvparten. Samtidig er landet fortsatt sterkt avhengig av kullkraft. Kull sto alene for 61 prosent av kraftproduksjonen i 2022. Sol og vind sto for 15 prosent og vannkraft 15 prosent.

Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft

I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.

Under klimatoppmøtet COP28 i desember 2023 ble landene enige om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030.

IEA har i studier, sist oppdatert i 2023, pekt på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 29000 TWh i 2022 til nær 77000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:

  • Global kraftproduksjon fra fornybar nær tredobles fra 2022 til 2030 og er åtte ganger så stor i 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
  • Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
  • Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med dobling til 2040.
  • Kullkraft uten karbonfangst halveres innen 2030.
  • Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen fra 2030, og i 2040 er produksjonen av gasskraft bare 17 prosent av nivået i 2022.