Kraftkildene

Global kraftproduksjon fordelt på energityper.

28
 
%
Andel fornybar kraft 2021

Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2021 samlet 28 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge statistikk fra tankesmien Ember. Bare kull var en større kraftkilde med 36 prosent. Gasskraft sto i 2021 for 22 prosent, atomkraft for 10 prosent og annen fossil energi som olje 3 prosent.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Vannkraft står fortsatt for mest av den fornybare kraften med 15 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind til sammen passerte i 2021 for første gang 10 prosent, mens andre fornybarteknologier (bl.a. bioenergi) står for snaut 3 prosent.

Rekord for kullkraft i 2021

Etterspørselen etter elektrisk kraft gjorde et stort sprang i 2021. Selv om produksjonen av fornybar kraft økte takket være mer sol- og vindkraft, var dette bare nok til å dekke 29 prosent av den økte etterspørselen, skriver Ember i en analyse av verdens kraftproduksjon i 2021. Resten ble dekket av fossil energi, særlig kullkraft.

Produksjonen av kullkraft økte med hele 9 prosent i 2021 til et nytt toppnivå. Kina bidro sterkt med 14 prosent høyere kraftforbruk i 2021 enn før pandemien i 2019. Det var også sterk vekst i kullkraft i flere andre asiatiske land, som India, Pakistan og Filippinene. Også i USA , EU og Japan økte forbruket av kullkraft mye i 2021, men her lå det fortsatt under nivået fra 2019.

Kullveksten bidro sterkt til at kraftsektoren satte en ny utslippsrekord i 2021. Kraftsektoren står for rundt en fjerdedel av klimagassutslippene.

Utviklingen i 2021 reverserte mye av endringene under koronapandemien. I 2020 var fallet i kullkraftproduksjon det største noensinne. Dette var dels på grunn av at sol- og vindkraft overtok markedsandeler, dels på grunn av lavere etterspørsel etter elektrisk kraft i mange land under koronapandemien.

Kina var et unntak – der økte kraftbehovet, og tross rask utbygging klarte ikke Kina å dekke hele denne økningen i etterspørsel med fornybar kraft.

Nedstenging av økonomier rundt om i verden reduserte etterspørselen etter kraft betydelig i perioder under pandemien. Det rammet både kull-, gass- og kjernekraft. Produksjonen av fornybar kraft er derimot mindre avhengig av etterspørselsendringer. Langtidskontrakter, prioritert tilgang til kraftnettet og fortsatt installering av nye anlegg sørget for fortsatt vekst i fornybar.

Grønn omstilling – de raskeste landene

Det var også positive nyheter fra kraftsektoren i 2021. Produksjonen av solkraft vokste med 23 prosent og vindkraft med 14 prosent, for begge en høyere veksttakt enn på flere år.

Det er nå 50 land som får over 10 prosent av kraftforbruket sitt dekket av sol- og vindkraft. Danmark topper listen med 52 prosent, hvorav 48 prosent var fra vindkraft i 2021.

Overgangen fra fossil til fornybar energi i kraftsektoren må gå hurtig hvis FNs klimamål skal kunne nås. De tre landene som har klart å endre kraftsektoren sin mest i riktig retning siden 2019, er Nederland, Australia og Vietnam, skriver Ember (se figur).

Topp tre land i omstilling av kraftsektoren. (Kilde: Ember)

Nederland økte andelen vind og sol fra 14 til 25 prosent på disse to årene. Australia gikk fra 13 til 22 prosent og Vietnam fra 3 til 11 prosent.

Utbyggingen av vind- og solkraft må øke med 20 prosent i året frem til 2030 for at verden skal kunne klare å begrense oppvarming til 1,5 grader. Men kullkraft må også falle svært raskt – og i 2021 gikk altså utviklingen i feil retning.

Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft

I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.

IEA pekte i en studie publisert i mai 2021 på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 23230 TWh i 2020 til 60000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:

  • Global kraftproduksjon fra fornybar tredobles innen 2030 og åttedobles innen 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
  • Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
  • Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med 40 prosent vekst til 2040 og dobling til 2050.
  • Kullkraft uten karbonfangst faller med 70 prosent innen 2030.
  • Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen i 2030, og i 2040 er gasskraft 90 prosent lavere enn i 2020.