Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2021 samlet 30 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge statistikk fra tankesmien Ember. Bare kull var en større kraftkilde med 36 prosent. Gasskraft sto i 2021 for 22 prosent, atomkraft for 9 prosent og annen fossil energi som olje 3 prosent.
Temanotatet Klimastatus 2023 gir et oppdatert overblikk over klimaendringer, utslipp og klimaløsninger.
Les hele notatet eller last ned pdf.
Vannkraft står fortsatt for mest av den fornybare kraften med 15 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind til sammen sørget i 2022 for 12 prosent av global kraft, mens andre fornybarteknologier (bl.a. bioenergi) står for snaut 3 prosent.
Har fossil kraftproduksjon nådd toppen?
Etterspørselen etter elektrisk kraft steg på nytt i 2022 etter et stort sprang i 2021. Produksjonen av kullkraft økte noe med 1,1 prosent, og nådde dermed et nytt toppnivå. Selv om den globale kraftproduksjonen er renere enn noen gang, øker utslippene fordi totalforbruket går opp.
Det er stor dynamikk i utbyggingen av sol- og vindkraft. I 2022 økte produksjonen av solkraft med 24 prosent og vind med 17 prosent. Veksten i sol og vind alene dekket 80 prosent av forbruksøkningen i 2022. Det er nå over 60 land som får over 10 prosent av kraftforbruket sitt dekket av sol- og vindkraft.
- Les om utviklingen i EU: I 18 EU-land står sol og vind for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen
Flere analysemiljøer venter sterk vekst i sol og vind i 2023 og utover 2020-tallet. Det internasjonale energibyrået (IEA) justerte i juni 2023 opp sine forventninger til utbygging av fornybar energi i 2023 kraftig til 440 GW.
I 2023 kan det bli et lite fall i produksjonen av kraft fra kull, gass og olje, ifølge Ember. Det kan innvarsle en ny æra med nedgang i fossil kraftproduksjon, og dermed fallende utslipp fra kraftsektoren. Kraftsektoren står for rundt en fjerdedel av klimagassutslippene.
- Les mer om globale klimagassutslipp i en egen artikkel. Se også artikkel om utslipp fordelt på sektorer.
Putin-effekten
2022 vil bli husket som et vendepunkt i omstillingen til renere kraftproduksjon. Russlands invasjon av Ukraina fikk mange land til å legge om energipolitikken: Høye priser på fossil energi og bekymringer for energisikkerhet får flere til å vende blikket mot fornybar energi.
Trenden mot elektrifisering ble også styrket – flere varmepumper, mer elektrisk transport, mer vekt på grønn hydrogenproduksjon. Dette vil igjen forsterke etterspørselen etter ren kraft.
- I artikkelen Live-data: Strøm og CO₂ kan du se hvordan kraftmiksen er i en rekke land akkurat nå.
Kina fortsatt kullavhengig
Kina har lenge stått for en stor andel av investeringene i fornybar kraftproduksjon – i 2022 nesten halvparten. Samtidig er landet fortsatt sterkt avhengig av kullkraft. Kull sto alene for 61 prosent av kraftproduksjonen i fjor. Sol og vind sto for 15 prosent og vannkraft 15 prosent.
- Les mer om Kina og kull i en egen artikkel.
Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft
I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.
IEA pekte i en studie publisert i mai 2021 på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 23230 TWh i 2020 til 60000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:
- Global kraftproduksjon fra fornybar tredobles innen 2030 og åttedobles innen 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
- Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
- Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med 40 prosent vekst til 2040 og dobling til 2050.
- Kullkraft uten karbonfangst faller med 70 prosent innen 2030.
- Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen i 2030, og i 2040 er gasskraft 90 prosent lavere enn i 2020.