Kraftkildene

Global kraftproduksjon fordelt på energityper.

28

%

Andel fornybar kraft 2020

35

%

Andel kullkraft 2020

Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2020 samlet 28 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge oljeselskapet BPs energistatistikk. Bare kull var en større kraftkilde med 35 prosent, men produksjonen av kullkraft gikk ned med over 4 prosent i 2020 sammenlignet med 2019. Gasskraft sto i 2020 for 23 prosent, kjernekraft for 10 prosent og olje 3 prosent. Vannkraft står fortsatt for mest av den fornybare kraften med 16 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind er oppe i snaut 10 prosent, mens andre teknologier (bl.a. bioenergi) står for rundt 2 prosent.

Les temanotat fra Norsk klimastiftelse: Hvert tonn teller – en oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1).

I 2020 fortsatte den flerårige trenden hvor det bygges ut mer ny fornybar enn fossil kraftproduksjon. Les mer om dette i artikkelen om investeringer i fornybar energi og andre lavkarbonteknologier.

Koronakrisen ga mer fornybar

Fallet i kullkraftproduksjon i 2020 var det største noensinne. Dette var dels på grunn av at sol- og vindkraft overtok markedsandeler, dels på grunn av lavere etterspørsel etter elektrisk kraft i mange land under koronapandemien, skriver tankesmien Ember i en rapport. USA og EU sto til sammen for tre fjerdedeler av fallet i kullkraft, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Kina var et unntak – der økte kraftbehovet, og tross rask utbygging klarte ikke Kina å dekke hele denne økningen i etterspørsel med fornybar kraft. Dermed økte kullkraftproduksjonen med 1,7 prosent.

Les mer om Kina og kull i en egen artikkel.

Nedstenging av økonomier rundt om i verden reduserte etterspørselen etter kraft betydelig i perioder. Det rammet både kull-, gass- og kjernekraft. Produksjonen av fornybar kraft er derimot mindre avhengig av etterspørselsendringer. Langtidskontrakter, prioritert tilgang til kraftnettet og fortsatt installering av nye anlegg sørget for fortsatt vekst i fornybar.

Koronakrisen gjorde altså kraftmiksen grønnere. Trenden ser ut til å fortsette i 2021, ifølge IEA. Mer sol og vind gjør at fornybarandelen antakelig kryper oppover (se figur).

I artikkelen «Live-data: Strøm og CO₂» kan du se hvordan kraftmiksen er i en rekke land akkurat nå.

Asiatisk kull spiste opp fornybarvekst

I femårsperioden 2015-20 identifiserer Ember i en rapport disse hovedtrendene innen global kraftproduksjon:

Sol og vind mer enn doblet: Sol- og vindkraft har til sammen mer enn doblet sin andel til rundt 10 prosent.
Kullkollaps i etablerte industriland: I mange OECD-land har kullkraften nærmest kollapset i perioden. Produksjonen er nesten halvert i EU på de fem årene, og den har falt nesten like mye i USA (43 prosent).
Kullvekst i Asia: Men dette fallet ble nesten helt kompensert av sterk vekst i kullkraft i Kina, India, Indonesia og Tyrkia. På globalt plan var kullkraftproduksjonen bare 0,8 prosent lavere i 2020 enn i 2015.
Økt etterspørsel: Kraftforbruket økte med 11 prosent, og den nye fornybar-kapasiteten som ble bygd, klarte ikke å dekke alt dette. Dermed var fossil kraftproduksjon større i 2020 enn i 2015. Gasskraft økte med 11 prosent.

Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft

I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.

IEA har i en studie publisert i mai 2021 pekt på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 23230 TWh i 2020 til 60000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:

Global kraftproduksjon fra fornybar tredobles innen 2030 og åttedobles innen 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med 40 prosent vekst til 2040 og dobling til 2050.
Kullkraft uten karbonfangst faller med 70 prosent innen 2030.
Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen i 2030, og i 2040 er gasskraft 90 prosent lavere enn i 2020.