Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2022 samlet 30 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge statistikk fra tankesmien Ember. Bare kull var en større kraftkilde med 36 prosent. Gasskraft sto i 2022 for 22 prosent, atomkraft for 9 prosent og annen fossil energi som olje 3 prosent.
Vannkraft sto fortsatt for mest av den fornybare kraften med 15 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind til sammen sørget i 2022 for 12 prosent av global kraft, mens andre fornybarteknologier (bl.a. bioenergi) sto for snaut 3 prosent.
Har fossil kraftproduksjon nådd toppen?
Etterspørselen etter elektrisk kraft steg på nytt i 2022 etter et stort sprang i 2021. Produksjonen av kullkraft økte noe med 1,1 prosent, og nådde dermed et nytt toppnivå. Selv om den globale kraftproduksjonen er renere enn noen gang, øker utslippene fordi totalforbruket går opp.
I 2023 kan det bli et lite fall i produksjonen av kraft fra kull, gass og olje, ifølge Ember. Det kan innvarsle en ny æra med nedgang i fossil kraftproduksjon, og dermed fallende utslipp fra kraftsektoren. Kraftsektoren står for rundt en fjerdedel av klimagassutslippene.
Ifølge en prognose fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil fornybar i 2025 for første gang stå for en større andel av global kraftproduksjon enn kullkraft. Lavkarbon kraft – fornybar og kjernekraft – vil dekke all vekst i etterspørsel etter kraft fra 2024 til og med 2026.
Stor dynamikk i sol og vind
Det er stor dynamikk i utbyggingen av sol- og vindkraft. I 2022 økte produksjonen av solkraft med 24 prosent og vind med 17 prosent. Veksten i sol og vind alene dekket 80 prosent av forbruksøkningen i 2022. Det er nå over 60 land som får over 10 prosent av kraftforbruket sitt dekket av sol- og vindkraft.
- Les om utviklingen i EU: I 18 EU-land står sol og vind for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen
Flere analysemiljøer venter sterk vekst i sol og vind utover 2020-tallet. I 2023 ble det installert rundt 510 GW med ny fornybar kraft i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det var ny rekord og hele 50 prosent mer enn i 2022. Solceller sto alene for tre firedeler av den nye kapasiteten.
- Les mer om globale klimagassutslipp i en egen artikkel. Se også artikkel om utslipp fordelt på sektorer.
Putin-effekten
2022 vil bli husket som et vendepunkt i omstillingen til renere kraftproduksjon. Russlands invasjon av Ukraina fikk mange land til å legge om energipolitikken: Høye priser på fossil energi og bekymringer for energisikkerhet får flere til å vende blikket mot fornybar energi.
Trenden mot elektrifisering ble også styrket – flere varmepumper, mer elektrisk transport, mer vekt på produksjon av grønt hydrogen. Dette vil igjen forsterke etterspørselen etter ren kraft.
- I artikkelen Live-data: Strøm og CO₂ kan du se hvordan kraftmiksen er i en rekke land akkurat nå.
Kina fortsatt kullavhengig
Kina har lenge stått for en stor andel av investeringene i fornybar kraftproduksjon – i 2022 nesten halvparten. Samtidig er landet fortsatt sterkt avhengig av kullkraft. Kull sto alene for 61 prosent av kraftproduksjonen i 2022. Sol og vind sto for 15 prosent og vannkraft 15 prosent.
- Les mer om Kina og kull i en egen artikkel.
Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft
I en fremtid i tråd med målene fra Paris-avtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.
Under klimatoppmøtet COP28 i desember 2023 ble landene enige om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030.
IEA har i studier, sist oppdatert i 2023, pekt på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 29000 TWh i 2022 til nær 77000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:
- Global kraftproduksjon fra fornybar nær tredobles fra 2022 til 2030 og er åtte ganger så stor i 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
- Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
- Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med dobling til 2040.
- Kullkraft uten karbonfangst halveres innen 2030.
- Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen fra 2030, og i 2040 er produksjonen av gasskraft bare 17 prosent av nivået i 2022.