Utslipp fordelt på sektorer – Klimavakten – Energi og Klima

Utslipp: Sektorer

Globale klimagassutslipp fordelt på sektorer.

28%

Globale utslipp fra kraft 2015

16%

Globale utslipp fra transport 2015

Kraftproduksjon er sektoren med størst utslipp av klimagasser globalt, fulgt av transport, direkte utslipp fra industri og landbruk. Produksjonen av elektrisk kraft førte til 13,6 milliarder tonn utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) i 2015, viser tall fra EU-databasen Edgar. Statistikken omfatter alle klimagasser – karbondioksid, metan, lystgass og fluorgasser. Totalt var de globale utslippene på 49,1 milliarder tonn i 2015.

Utslippene fra kraftproduksjon økte med 78 prosent fra 1990 til 2015. I samme periode økte transportutslippene med 67 prosent, direkte utslipp i industri med 56 prosent, andre sektorer inkludert landbruk med 39 prosent, mens utslipp fra bygninger hadde en liten nedgang på 2 prosent.

Det er ulike måter å dele inn utslipp fra sektorer på. De har hver sine fordeler og ulemper, og gir til sammen et mer detaljert bilde. Resten av artikkelen går gjennom noen alternative måter å beskrive utslipp fra sektorer på.

Utslipp etter energibruk

I figuren nedenfor fra Our World in Data er all energibruk slått sammen til én sektor og fordelt på undersektorene som bruker energien – uansett om den kommer i form av elektrisk kraft, olje, gass eller kull. Utslippene fra kraftproduksjon blir dermed fordelt på de forskjellige undersektorene som bruker kraften (tall i figuren er fra 2016). Regnet på denne måten står f.eks. industri for en større del av utslippene. Dataene i figuren inkluderer utslipp fra skog- og arealbruksendringer, i motsetning til hovedgrafen over.

Datagrunnlaget bak figuren kan lastes ned fra nettstedet Our World in Data.

De dominerende sektorene i energirelaterte utslipp er altså industri, bygninger og transport.

Inndelingen får frem størrelsesforholdet mellom de ulike undersektorene. Veitransport sto for eksempel for 11,9 prosent av globale utslipp, ti ganger så mye som utslippene fra luftfart. Jern- og stålproduksjon sto for de største industriutslippene med 7,2 prosent. Utslippslekkasjer fra energiproduksjon, som metan som lekker ut ved produksjon og transport av naturgass, står for 5,8 prosent.

Inndelingen viser godt hvilke utslipp som ikke stammer fra energibruk. I figuren er landbruk, skogbruk og arealendringer vist som én sektor, men landbruket står for den klart største delen av utslippene. Mye av utslippene fra landbruket er av andre gasser enn CO2, for eksempel metan fra drøvtyggere og risproduksjon, og lystgass fra gjødselspredning.

Industriutslippene som ikke kommer fra energibruk, står for 5,2 prosent av globale utslipp. Sement står for 3 prosent – dette er CO2 som frigis som biprodukt i produksjonsprosessen. I tillegg har sementproduksjon betydelige energirelaterte utslipp (inngår i «Other industry» i figuren).

Utslippsflyt

Et flytdiagram fra World Resources Institute gir en annen type innblikk i fordelingen av utslipp på sektorer og de ulike gassene. Her er det samme datagrunnlaget brukt som i figuren fra Our World in Data.

Figuren deler opp energibruken i flere kategorier. Her er to eksempler på hva som kan leses ut av figuren:

  • Jern- og stålproduksjon: Av sektorens 7,2 prosent av globale utslipp skriver 3,5 prosent seg fra kraft og varme. Dette er utslipp som oppstår i produksjon av elektrisk kraft som jern- og stålprodusenter kjøper fra kraftprodusenter. I denne måten å fremstille sektorutslipp på, tilskrives altså utslippene bruk av kraft. De resterende 3,7 prosent er direkte utslipp knyttet til bl.a. bruk av kull i produksjonsprosessen. Dette er globale gjennomsnittstall som dekker over store variasjoner.
  • Boligsektoren: Står for 10,9 prosent av globale utslipp, regnet på denne måten. Her er utslippene fordelt på 7 prosent utslipp fra kraftproduksjon og varme og 3,8 prosent direkte utslipp (fra forbrenning av fossil energi i bygget).

Sektor på tvers: Bygg og anlegg

Sektorer griper inn i hverandre på måter som ikke avdekkes i figurene over. Bygg- og anleggssektoren er et godt eksempel.

En analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA) finner at sektoren sto for hele 39 prosent av globale CO2-utslipp i 2017. IEA kommer frem til dette ved å bruke en videre definisjon: I tillegg til de direkte og indirekte utslippene fra boliger og næringsbygg som vi nevnte i forrige avsnitt, inkluderer byrået også sektorens utslipp knyttet til transport, produksjonen av byggematerialer og annet.

Dermed gir IEA bygg- og anleggssektoren ansvaret for noen av utslippene som er plassert under transport og industri i figurene fra WRI og Our World in Data ovenfor – de blir altså flyttet over til byggsektoren. Eksempelvis går mye av stål, sement og glass som produseres, til bruk i bygg.

Sektor på tvers: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

En annen sektor som skjærer på tvers av inndelingene vi har beskrevet til nå, er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

En studie av sektoren kommer til at den står for om lag 1,4 prosent av globale klimagassutslipp (Malmodin og Lundén 2018). Da er utslippene knyttet til forbruket av elektrisk kraft i en rekke deler av sektoren inkludert: Datasentre, mobil- og andre nettverk, alle brukerenheter som mobiltelefoner, PC-er, modemer osv (se illustrasjon). Den relaterte medie- og underholdningssektoren (f.eks. strømmetjenester) står ifølge samme studie for 1,2 prosent av globale utslipp.

Skisse av hvor utslippene fra IKT- og medie-/underholdningssektorene oppstår. (Kilde: Malmodin og Lundén 2018)

Utslippene som er regnet med i denne studien, er i figurene over fordelt på sektorer som industri (produksjon av utstyr), bygg (bl.a. datasentre), transport (frakt av utstyr fra produsent til salgsledd og forbruker).

Ifølge flere studier har energiforbruket og utslippene fra IKT-sektoren ligget omtrent flatt i flere år, til tross for økende bruk og digitalisering av samfunnet. En viktig grunn er at sektoren blir stadig mer energieffektiv. Det gjelder både datasentre, nettverksutstyr og brukerenheter.

Men enda større fremskritt blir nødvendig. Da mange samfunn stengte ned under starten på koronapandemien våren 2020, økte internett-trafikken globalt med 40 prosent på to måneder, drevet av vekst i videostrømming, videokonferanser, dataspillbruk og sosiale medier. Etterspørselen etter digitale tjenester er ventet å fortsette sin eksponentielle vekst i årene som kommer, med en ny dobling av internett-trafikk til 2022, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA).

En viktigere rolle for mobil datatrafikk fremover kan også drive opp energiforbruket. Sterkt økende bruk av strømmetjenester og dataspill og nye teknologier som maskinlæring, blockchain og 5G mobilnett vil kreve mer kapasitet i datasentre og nettverk.

En nyere studie (Lange et al 2020) påpeker at en visjon om at digitalisering kan redusere energiforbruket, ikke har blitt virkelighet. Effektiviseringsgevinstene mer enn spises opp av at sektoren blir stadig større, og at den gir mer økonomisk vekst, som igjen øker energiforbruket.

<2°C eies av

I samarbeid med