Vil Afrika tape det globale kappløpet om fornybar energi?

Solenergi vokser med stor fart, men ikke i Afrika – der har investeringene falt. Terje Osmundsen belyser årsakene til den negative trenden og hva som kan gjøres for å snu den.

Mann ser til venstre med solcelleanlegg bak seg.
Fra innvielsen av et solcelleanlegg nær Ouagadougou i Burkina Faso i november 2017. Afrika trenger nye insentiver for å få fart på utbyggingen av solenergi, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Ludovic Marin/Reuters/Pool/NTB)

Afrikas andel av verdens solenergi-investeringer falt til 0,41 prosent i 2021, og falt videre til under 0,4 prosent i 2022.

Men ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) nylig utgitte publikasjon Renewables 2022 står Afrika ved inngangen til en solenergirevolusjon, med en firedobling av den totale installerte solcellekapasiteten fra 7 til 25 gigawatt (GW) innen 2027.

Er spådommen troverdig, eller står kontinentet i fare for å bli verdens fossile «outlier»?

Faller langt etter resten av verden

La oss se på de faktiske tallene. Ifølge bransjeforeningen AFSIA (Africa Solar Industry Association) falt byggingen av ny solcelleenergi i Afrika fra 1,8 GW i 2019 til beskjedne 0,7 GW i 2021. Det tilsvarer omtrent 0,41 prosent av de totale 168 GW som ble installert globalt i 2021.

Om artikkelforfatteren

Terje Osmundsen er administrerende direktør og grunnlegger av Empower New Energy. Selskapet investerer i solkraftanlegg i afrikanske land. Osmundsen har vært viseadministrerende direktør i NHO og konserndirektør i solenergiselskapet Scatec.

Når det gjelder 2022, anslår AFSIA at Afrika kun installerte 0,9 GW solcelleenergi i 2022, tilsvarende ca 0,38 prosent av verdens totale solcelleinvesteringer i 2022. EU, for eksempel, installerte ca 41 gigawatt med ny solcellekapasitet (PV) i 2022, hele 50 ganger mer enn Afrika totalt.

Disse tallene føyer seg inn i et bredere og alarmerende mønster: I 2021, et år da verdens totale investeringer i fornybar energi steg med 9 prosent til rekordhøye 434 milliarder dollar, ble det i Afrika kun investert 2,6 milliarder dollar. Det er mindre enn 0,6 prosent av verdens totale investeringer, den laveste andelen siden 2011, ifølge BloombergNEF.

Dette til tross for at Afrika, som representerer 17 prosent av verdens befolkning, sies å ha 60 prosent av verdens solenergiressurser samt rikelige vann-, vind- og bioenergiressurser.

Får Afrika del i turboveksten?

Med dette bakteppet er det selvsagt oppløftende å lese den optimistiske prognosen fra IEA i «Renewables 2022». Verden er på vei inn i en periode med «turboladet» vekst i fornybar energi, sier IEA.

De viser til at målet om energiuavhengighet er forsterket i kjølvannet av Ukraina-krigen, noe som har resultert i et globalt kappløp mellom USA, EU, Kina og India om utbygging av fornybar energi.

IEA legger til grunn at også Afrika vil ta del i denne turboveksten de neste årene, og anslår at kontinentet de neste fem årene vil bygge tre og en halv gang mer solcellekapasitet enn det som er bygget så langt.

Dette er svært optimistisk, ikke minst sett i lys av at over 50 prosent av all solcelleenergi som er installert i Afrika, er resultat av to store, men nå avsluttede programmer: Det omfattende REIPP-programmet i Sør-Afrika og den store Ben-Ban solcelleparken i Aswan i Egypt.

Likevel anslår IEA at Egypt, Marokko, Nigeria, Kenya, Etiopia og Sør-Afrika vil firedoble sine solcelleinvesteringer fra 5 til 20 gigawatt innen 2027, og at resten av Afrika – der det foreløpig bare er installert 1,5 GW – vil klare å få finansiert og bygget en 8-dobling frem til 2027.

Hvorfor så vanskelig i Afrika?

Men skal Afrika klare å tiltrekke seg de 4–5 milliarder dollar som trengs årlig for å levere veksten anslått av IEA, må regjeringer og deres internasjonale partnere gjøre noe med barrierene som for tiden holder solenergiinvesteringer tilbake. Hvis ikke, vil Afrika fortsette å falle bakerst i det globale kappløpet, slik tilfellet var i 2021 og 2022.

Hvorfor er det så vanskelig å øke solenergiinvesteringene i Afrika?

Svaret kan kort oppsummeres i tre punkter; gjeldsoverheng, valutakrise og reguleringer.

Gjeldsoverheng: De fleste større sol- og vindkraftprosjekter som er blitt annonsert i Afrika de siste årene, står i stampe mens de venter på at regjeringene skal utstede betalingsgaranti. Investorer og långivere er som regel avhengige av slike garantier ettersom kunden, det offentlige eide strømselskapet, taper penger og lammes av stor gjeld. Men også landets myndigheter har stor gjeld, og har derfor ingen eller svært begrenset mulighet til å utstede en betalingsgaranti.

I 2022 er Afrika blitt særlig hardt rammet av den globale gjeldskrisen som har etterfulgt pandemien, Ukraina-krigen, renteoppgangen og valutakrisen. Statsgjelden til de afrikanske landene nådde hele 65 prosent av BNP i 2022, en fordobling siden 2010. Verdensbanken anslår at kostnadene ved å betjene denne gjelden vil øke med 30–40 prosent, noe som vil føre til at flere afrikanske land vil få betalingsproblemer i 2022.

Valutakrisen: I 2022 har de internasjonale kapitalmarkedene vært kjennetegnet av en «flukt mot dollar».

Flere land i Afrika er blitt spesielt hardt rammet. Verdien av det egyptiske pundet ble halvert fra 0,066 til 0,031 dollar i 2022, mens verdien av Ghanas cedi ble halvert fra 0,16 til 0,08 dollar. Nigerias valuta naira falt med over 25 prosent i verdi i 2022.

Slike dramatiske svingninger rammer spesielt de fattige landene, som fortsatt er avhengige av utenlandske investeringer for å finansiere fornybar energi. Internasjonale investorer trenger inntekter i hard valuta, mens energibrukerne trenger forsikringer om at prisen de betaler, er konkurransedyktig i lokal valuta. Resultatet er ofte en effektiv brems i sårt tiltrengte fornybarinvesteringer i Afrika.

Regulering og subsidier: Gitt de svekkede offentlige finansene, ligger det største uutnyttede potensialet i lokale solkraftanlegg for kommersielle og industrielle kunder. Men veksten i dette markedet bremses av reguleringer og subsidier. Med unntak av en håndfull land, er det ikke tillatt for private utviklere av solenergi å inngå kraftsalgskontrakter, såkalte PPA-er, med bedrifter og institusjoner. Såkalte leasing- eller leiekontrakter kan benyttes, men disse er ikke like fleksible som PPA-er.

I motsetning til utviklede økonomier har landene i Afrika ikke innført såkalt netto-måling, «net-metering». Det betyr at energibrukere som har investert i solcelleanlegg, ikke får noe betalt for å levere overskuddselektrisitet til nettet.

Endelig har en rekke land i Afrika fortsatt subsidierte priser på strøm og fossilt brensel, noe som gjør investeringer i solenergi og batterier mindre attraktivt enn det burde ha vært. Gjennomsnittsprisen på diesel var for eksempel rundt 1 dollar per liter i Afrika i 2022, mens den i Europa lå på rundt 2 dollar.

Markedsbasert incentiv kan snu trenden

Hva trengs for å snu trenden og lade en turbovekst i solenergi også som anslått av IEA?

Energireformer, gjeldssanering og valutastabilitet er helt klart viktig.

Men det som virkelig ville utgjøre en forskjell, er et markedsbasert incentiv til bedrifter og lokale strømforsyningsvirksomheter som investerer i solcelleanlegg og eventuelt batterier, som er vanlig i USA, Europa og Kina.

Dette kunne være i form av en karbonkreditt og bli et effektivt insentiv, spesielt for store energibrukere og mini- og mikrogrid-eiere til å erstatte bruk av dieselgeneratorer med solcelleanlegg og solcelledrevne batterier.

Ser vi noen år fremover, kunne en karbonkreditt for desentralisert fornybar energi i Afrika åpne et marked for lokalt produsert grønt hydrogen, eventuelt kombinert med brenselceller for bedrifter og lokale mikro- og mini-nett. Resultatet kunne bli en lenge etterlengtet økonomisk vekstperiode for Afrika, utløst av en bølge av investeringer i desentralisert, rimelig og fornybar energi.

Innlegget er også publisert i Bistandsaktuelt.