Ekspertintervjuet: Dette styrer klimaet
Jorden vår er en liten, varm kule i et stort, kaldt univers. Så å si all energien som varmer opp jorden, kommer fra solen. Men den forklarer ikke alene hvorfor det er levelig her.
– I dag er gjennomsnittstemperaturen på jorden ca. 15 °C gjennom et år. Gitt avstanden til sola, burde den vært nærmere minus 18 °C. Vi har ingen forklaring på at det er så varmt her annet enn drivhuseffekten, sier professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen.
Korte bølger slipper inn, lange bølger slipper ut i rommet
Lyset fra solen er først og fremst kortbølget. Når det treffer og varmer opp jorden, stråler jorden tilbake langbølgete varmestråler ut mot verdensrommet.
Drivhuseffekten kommer av at noen gasser i atmosfæren kan fange opp eller absorbere slike varmestråler. Disse sendes ut igjen som nye varmestråler i alle retninger. Dermed unnslipper ikke alle varmestrålene jorden. I stedet varmer de opp omgivelsene.
Drivhuseffekten fungerer på en måte som et teppe: Hvis du sitter i et kaldt rom, er du som en ovn – du stråler ut varme og varmer opp luften rundt deg. Tar du et teppe på deg, stråler det varme tilbake til deg på innsiden, mens mindre varmestråler unnslipper. Jo tettere teppet er, jo varmere blir du.
Dette menes med «strålingspådrag»
Jo varmere noe er, desto mer varmestråling kommer fra det. Når du sitter under teppet i det kalde rommet, må det bli varmere under teppet før like mye varmestråler slipper ut i rommet som før. Vi kan si at teppet fungerer som et strålingspådrag, forklarer Sorteberg:
– Et pådragbetyr bare at man forandrer mengden energi i et system. Det er altså sola som er energikilden her, men drivhuseffekten sørger for at noe varmestråling ikke unnslipper atmosfæren. Når denne effekten øker, har vi et pådrag, som gjør at klimaet på sikt endrer seg.
