Erkjennelsen som ser ut til å bre seg i EU, er at unionen ikke kan utkonkurrere USA når det gjelder skattelettelser som virkemiddel i det grønne skiftet. EU kan heller ikke konkurrere med Kina når det gjelder statsstøtte. Det som er unikt for EU, er det indre markedet hvor reduksjon av handelshindre og fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital har vært en suksess. Nå skal dette utvides til flere områder og fordypes, men hvordan er de 27 stats- og regjeringssjefene mindre konkrete om. I tillegg vil det koste penger.

Holde seg grønn

Det er en nervøsitet i EU og blant medlemslandene for at økt oppmerksomhet rundt ønske om billig energi, konkurransekraft og mer industri – svekker inntrykket av at klimapolitikken fortsatt er viktig. Derfor understrekes det i sluttdokumentet at målet er at EU fortsatt skal lede an i det grønne skiftet.

EU-landene skal lage en ny «Konkurransekraftavtale». Målet med den er å styrke EU og medlemslandenes evne til å utligne gapet mellom EU og partnere og konkurrenter internasjonalt. I toppmøte-erklæringen pekes det på økonomisk vekst, produktivitet og innovasjon som områder der dette gapet må tettes. Det understrekes at små- og mellomstore bedrifter (SMB) må få nyte godt av det indre markedet. I dag er det bare 17 prosent av SMB- bedriftenes produksjon som krysser grensen til et annet EU-land.

Toppmøtet ber om at det jobbes raskt og konkret med å hamre ut hva en slik avtale skal inneholde.

Trenger penger

Mangel på kapital er et av problemene. I sluttdokumentet understrekes det at EU må få på plass en kapitalmarkedsunion.

Målet er å sørge for at kapital flyter lettere mellom medlemslandene. EU-toppmøtet ønsker at det skal bli lettere å utvikle grenseoverskridende spare- og investeringsprodukter, samt ordninger for pensjonssparing og andre langsiktige spareprodukter.

– Det er et paradoks at en betydelig del av sparepengene sendes ut av EU og ikke er mobilisert for å støtte det økonomiske grunnlaget for innovasjon og teknologisk utvikling her, sa EU-Rådets president Charles Michel til mediene under møtet.

Ifølge den tidligere italienske statsminister Enrico Lettas rapport om det indre markedet, ender årlig 300 milliarder euro av EU-borgeres sparepenger opp investert utenfor EU, mesteparten til USA.

Uenig om virkemiddel

Problemet er bare at EU er splittet i synet på hvordan man skal organisere en slik kapitalmarkedsunion.

Men alle ser behovet for å styrke private investeringer i de store utfordringene som tårner seg opp. Det er ikke nok statlige penger. Milliarder av euro trengs for investering i energinett for å få energimarkedet til å fungere eller i europeisk forsvarsindustri, for å nevne to nærliggende eksempler. De store medlemslandene, anført av Frankrike, ønsker slike reformer. Mens 12 av de mindre landene er skeptiske til en slik kapitalmarkedsunion.

EU-toppene vil på sitt møte i juni ha en tilbakemelding om fremdriften i arbeidet med kapitalmarkedsunionen.

På energiområdet reflekterer slutterklæringen fra toppmøtet den rapporten om reformer av det indre marked som Italias tidligere statsminister Enrico Letta presenterte.

Uro øker oljeprisen

Urolighetene i Midtøsten sender oljeprisen i været. Iran tjener bra på det. Det er seks år siden Iran eksporterte like mye olje som nå, mesteparten selges til Kina. Dermed flommer pengene inn i den iranske statskassen. Det gjør det mulig for Iran å omgå de sanksjonene som EU og USA har innført og som de vil forsterke.

For EU, som er avhengig av å importere olje, er økt oljepris dårlig nytt. EU er også i økende grad avhengig av import av LNG, flytende nedkjølt gass. Det er to store leverandører, nemlig USA og Midtøsten. LNG-import gjør EU mer utsatt for prissvingninger. Dette understrekes i Lettas rapport om det indre markedet som en av de to store utfordringene for EUs forsyningssikkerhet fremover.

Krever markedstiltak

EU-toppene understreker at det bør skapes «en ekte energiunion, ved å sikre tilførsel av rikelig, rimelig og ren energi, som tjener det doble målet om å forfølge europeisk energisuverenitet og klimanøytralitet.»

For å få til dette kreves det ambisiøs elektrifisering og «bruk av alle netto-null- og lavkarbonløsninger.» Den siste formuleringen er åpenbart en hilsen til de EU-landene som promoterer atomkraft som en del av løsningen for å oppnå klimanøytralitet.

Å få til en energiunion, som Lettas rapport ga en oppskrift på, betyr «betydelig utplassering av og investering i nett, lagring og sammenkoblinger.» Sagt annerledes: Det må samarbeides mer over landegrensene når det gjelder transport av energi og ikke minst å bygge lagre. Et område der også EU henger etter de målene det selv har satt seg, ifølge Lettas rapport.