De globale investeringene i teknologier for det grønne skiftet summerte seg i 2024 til 2083 milliarder dollar, ifølge tall samlet inn av analysebyrået BloombergNEF (se figur). Det er ny rekord og en oppgang på 11 prosent fra 2023.

De store pengene har altså begynt å rulle til omstillingen fra fossil energi til et samfunn basert på lav- og nullutslippsteknologi.

Likevel er investeringsnivået for lavt. Betydelig mer kapital må stilles til rådighet for energiomstillingen hvis verden skal bevege seg mot netto nullutslipp og dermed innfri klimamålene i Parisavtalen, viser BloombergNEFs beregninger.

Verden må investere i gjennomsnitt 5600 milliarder dollar årlig i resten av 2020-årene for å være på sporet av netto null i 2050.

Det ble investert mest i de etablerte sektorene elektrisk transport, fornybar energi og kraftnett i 2024. I de øvrige sektorene til sammen, som kjernekraft, hydrogen og CCS, falt investeringene med 23 prosent i 2024.

Slik utviklet sektorene seg i 2024

  • Fornybar energi: 728 milliarder dollar (opp 8 prosent) investert, hovedsakelig sol- og vindkraft.
  • Elektrisk transport: 757 milliarder dollar investert, en økning på 20 prosent. Dekker elektriske biler, varebiler og busser samt lade-infrastruktur. Les mer om elektrifiseringen av transport i en egen faktaartikkel.
  • Kraftnett: Her ble det investert 390 milliarder dollar (opp 15 prosent).
  • Elektrifisert varme (varmepumper): Det ble investert 77 milliarder dollar i varmepumper til boliger globalt, en nedgang på 5 prosent.
  • Grønn industri: Grønt stål, sirkulærøkonomi, bioplast og grønn ammoniakk. Her ble det investert 28 milliarder dollar, halvparten av året før.
  • Karbonfangst og -lagring (CCS): Investeringer på 6 milliarder dollar, en halvering.
  • Energilagring: Investeringer i energilagring, dominert av batterier, var på 54 milliarder dollar, en stor økning på 36 prosent.
  • Hydrogen: 8,4 milliarder dollar, et fall på 42 prosent. Hydrogen kan spille en viktig rolle på flere områder i omstillingen, både i industrien, energilagring og transport, men storsatsingene lar vente på seg.
  • Kjernekraft: Her ble det investert 34 milliarder dollar, omtrent som året før.

Tallene inkluderer både store infrastrukturprosjekter (som havvind, hydrogen og kjernekraft og produksjonsanlegg) og forbrukerrettede produkter (som elbiler, varmepumper og småskala solenergi). Summene gjelder hovedsakelig investeringer i konkrete prosjekter, ikke kapital investert i selskaper.

Alle skal med?

Et mål for investeringene i fornybar energi må være en større regional bredde. Men dette har ikke gått riktig vei de siste årene. Fattigere land – fremvoksende økonomier og utviklingsland – mottar bare rundt 15 prosent av investeringene, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten World Energy Investment 2024.

I BloombergNEFs oversikt for 2024 står Kina, USA og EU for nesten tre firedeler av investeringene i teknologier for det grønne skiftet. Kina investerte klart mest i 2024 med 818 milliarder dollar, 39 prosent av de globale investeringene. Deretter fulgte EU (381 milliarder) og USA (338).

De resterende drøyt 25 prosent gikk til resten av verdens land. Dette inkluderer India med 47 milliarder dollar og Brasil med 37 milliarder.

Det er lyspunkter i utviklingsland, som for solenergi i India og Brasil. Men høye renter, uklare politiske rammevilkår og markedsløsninger, svekket økonomi i energiselskaper og høye kapitalkostnader holder investeringer nede i mange land. Særlig de fattigste landene er avhengig av bistand for å få fart på investeringene.

Les mer om investeringer i klimatiltak i utviklingsland: