Historisk klimadom

Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa tirsdag 9. april for første gang dom i tre klimasøksmål. To av klimasøksmålene ble avvist – deriblant søksmålet som også var reist mot Norge. Men en gruppe eldre kvinner fra Sveits vant frem.

– Jeg er glad og overveldet. Dette er ikke bare en seier for oss i KlimaSeniorinnen. Det er en seier for hele Europa, sier Pia Hollenstein på telefon fra Strasbourg til Energi og Klima. Hun er klimaaktivist og styremedlem i KlimaSeniorinnen.

For to år siden var Hollenstein med i Energi og Klimas podkast og fortalte om hvorfor hun deltok i klimasøksmålet. Episoden kan lyttes til her: Klimasøksmål fra Sveits kan bli historisk

Pia Hollenstein, Foto: Privat

I dag hadde hun reist til Frankrike for å være til stede når Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa dommen i søksmålet som hun og andre kvinner i klimaorganisasjonen KlimaSeniorinnen hadde reist mot Sveits.
– Det er en historisk avgjørelse som kommer til å få betydning. Fredag skal de andre kvinnene i KlimaSeniorinnen feire seieren. Jeg velger å feire den med å gå på ski i fjellene hjemme i Sveits, sier hun.

Første klimasøksmål behandlet i EMD

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slo i dag fast at manglende handling kan innebære brudd på grunnleggende menneskerettigheter etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er første gang EMD avsier dom i en sak som handler om hvorvidt stater kan holdes ansvarlig for å ikke gjøre nok for å stanse menneskeskapte klimaendringer.

Jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden var i Strasbourg på vegne av NIM og skildret stemningen da dommen ble presentert:
– Det er masse eldre kvinner som er utrolig fornøyde og lykkelige.

– Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, uttaler Adele Matheson Mestad, direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NM).

Sveits ble dømt for brudd på retten til privatliv og for å ikke ha gjort nok for å bekjempe klimaendringene. Det var eldre kvinner i Sveits som tok saken til EMD etter å ha tapt søksmålet i alle nasjonale rettsinstanser.

– Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid, fortsetter Mestad.

EMD avsa dom i tre klimasøksmål 9. april. To av sakene ble avvist.

Dette er de tre klimasøksmålene:

Duarte med flere mot Portugal mot flere
Seks portugisiske statsborgere, født mellom 1999 og 2012, saksøkte 32 europeiske land, inklusiv Norge, for å ikke gjøre nok for å beskytte dem mot skadelige klimaendringer.

Domstolen mente vilkårene for å behandle saken ikke var oppfylt. Saken ble derfor avvist.

Carême mot Frankrike
Damien Carême, tidligere borgermester i Grande-Synthe, anklaget Frankrike for å ikke gjøre nok for å beskytte mot stigende havnivå. Når verden blir varmere stiger havnivået, fordi vannet utvider seg og fordi isen i polområdene smelter. Grande-Synthe er særlig utsatt for havnivåstinging.

Domstolen avviste saken blant annet fordi Carême ikke bor i byen lengre og han er dermed ikke direkte utsatt.

Klimaseniorinnen med flere mot Sveits
En gruppe eldre kvinner i Sveits saksøkte staten for å ikke beskytte dem mot hetebølger. Den globale oppvarmingen gjør at hetebølger kommer oftere, varer lengre og blir gjerne også mer intense. Eldre er særlig sårbare for hete. Kvinnene mener Sveits har unnlatt å oppfylle sine plikter under Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv)

Domstolen ga saksøkerne medhold i at myndighetene må beskytte sine innbyggere mot klimaendringene, blant annet ved å ha et karbonbudsjett.
Fordi Sveits ikke har nådd egne, fastsatte klimamål, og ikke har tilstrekkelige tiltak, krenker de grunnleggende menneskerettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8.