Globalt har vi også målt rekorder i lufttemperaturen i ti måneder på rad. Men der lufttemperaturene begynner å nærme seg tidligere verdier, ligger fortsatt havtemperaturene langt over de gamle rekordtemperaturene. Særlig i Nord-Atlanteren har denne tendensen vært påfallende, sier Tore Furevik, som er direktør for Nansensenteret, og som denne uken snakker om nettopp de høye havtemperaturene på Ocean Outlook-konferansen i Bergen (arrangementet er åpent for alle).

Vi snakker med

Tore Furevik er direktør ved Stiftelsen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Mye av årsaken til de ekstra høye temperaturene de siste månedene tilskrives El Niño, et værfenomen som sies å oppstå når temperaturen ved overflaten sentralt i Stillehavet er mer enn en halv grad høyere enn gjennomsnittet. El Niño forbindes med generelt høyere temperaturer spesielt på deler av den nordlige halvkule. Det motsatte fenomenet, La Niña, kjennetegnes ved lavere temperaturer (klimaforsker Lea Svendsen forklarer begge fenomenene her). Og i fjor gikk vi fra å ha vært i en La Niña-periode til å gå over i en El Niño-periode.

<2°C: – CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren øker, den globale oppvarmingen følger, og så får vi El Niño på toppen. Som altså kom på bakenden av tre år med La Niña, som bidrar til kjøling, og likevel ble det noen av de varmeste årene vi har registrert. Så egentlig var vel litt av denne ekstra oppvarmingen ventet?

Tore Furevik: – Det kan du si, men det som har vært overraskende, er hvor mye høyere temperaturen er blitt nå enn tidligere. Rekordene i seg selv er ikke så oppsiktsvekkende, men det voldsomme hoppet er virkelig det. Det skulle vært som om noen plutselig løp hundremeteren på 9,20, når verdensrekorden er 9,58. Noe av det forstår vi, og noe av det kan tilskrives naturlige variasjoner som El Niño, men ikke alt.

– Av det dere forstår, og utover El Niño, hva kommer det av?

– En ting er jo det du nevner – mengden drivhusgasser i atmosfæren øker. Det er nemlig ikke bare CO₂, vi ser også en økning av konsentrasjonen av metan, lystgass og ulike hydrokarboner, og noen av disse er mer potente drivhusgasser enn CO₂. Det er drivhusgassene som har stått for det meste av oppvarmingen.

Men vi ser også en tilleggseffekt av at luften er blitt renere. Mindre utslipp av partikler fra blant annet kullindustri, og mindre utslipp fra skipstransport. CICERO-forskere har konkludert med at rundt en tredel av oppvarmingen de siste 20 årene skyldes mindre avkjøling på grunn av at det er mindre av denne partikkelforurensningen. Så alt i alt tror jeg det meste av avviket kan forklares av disse tre hovedpunktene: Økt drivhuseffekt, mindre partikkelutslipp og El Niño som tilfører en ekstra boost på toppen.

Vulkanen og vanndampen

–  Men det kan vel ikke forklare hele dette hoppet?

– Ikke absolutt alt, og det er et par andre ting som bør nevnes. Men jeg tror dette er en veldig viktig forklaring som nok har vært underkommunisert, dette med at luften er blitt renere. Vi ser jo at det er spesielt områder som er tungt trafikkert av skipsfart som ser en ekstra boost i oppvarmingen i det siste. Og det skjer samtidig som vi har fått strengere krav til blant annet hvor mye svovel som er tillatt i marint drivstoff. Totalt sett er det ikke nok til å forklare mer enn et par hundredels grader, kanskje. Men regionalt kan det ha hatt langt større effekt. Og det er jo spesielt i enkelte havområder at vi ser denne påfallende temperaturøkningen.

– Men apropos andre ting som har påvirket: Jeg har jo lest mye om dette undersjøiske vulkanutbruddet fra et par år tilbake?

– Ja, det største undersjøiske vulkanutbruddet registrert i moderne tid skjedde på Tonga i januar 2022. Normalt venter vi at vulkanutbrudd bidrar til kjøling, litt av den samme effekten som partikkelforurensning. Men det spesielle her var at dette utbruddet sendte en enorm mengde vanndamp inn i atmosfæren. Og vanndamp er en drivhusgass. Normalt har vi kontroll på bidraget fra vanndampen som til enhver tid befinner seg i atmosfæren, der vannmolekylene befinner seg ganske kort tid.

Men dampen fra dette utbruddet nådde svært høyt opp – helt opp i stratosfæren. Og når partikler først kommer opp der, enten det er støv eller vanndamp, har det lang levetid. Dermed får også det en ekstra effekt på toppen av alt det andre. Igjen viser beregningene at det ikke er all verdens, opp mot fem hundredeler av en grad. Det er med andre ord en relativt liten del av dette temperaturhoppet vi snakker om. Men det betyr noe.

Mindre sand fra Sahara

– Noe mer du vil nevne?

– Ja, et par ting til. For det første: Vær og vind. I alle fall i fjor sommer så vi at det såkalt subtropiske høytrykket, som normalt ligger over Azorene, var veldig svakt. Det førte til svakere passatvinder, altså de som går fra øst sør i Atlanteren, og fra vest i nord. Det betyr mindre oppblanding av kaldt vann i havet, og da får du en mer stabil havoverflate som lettere varmes opp.

I tillegg så vi også mindre støvtransport fra Sahara ut over Atlanterhavet i fjor. Dette er støv som normalt reflekterer solstråler og dermed gir mindre innstråling. Mindre støv gir dermed mer innstråling. Vi har med andre ord noen veldig overordnete, relativt forutsigbare fenomen som forklarer hoveddelen av den ekstra oppvarmingen. Og så kan det være disse ekstra faktorene som litt tilfeldigvis har slått inn akkurat nå. Så jeg ser ikke for meg at det er noen veldig betydelig, ukjent X-faktor som slår inn.

– Men gitt at det er såpass mye over normalen, og som du sa innledningsvis at det var overraskende hvor stort hoppet var – er dette noe som stemmer med modellene? Eller går oppvarmingen fortere enn vi egentlig hittil har skjønt?

– Nei, sammenlikner du 2023 med det klimamodellene gir, ligger faktisk dette fortsatt innenfor det modellen kan predikere som naturlige variasjoner. Men akkurat Nord-Atlanteren skiller seg litt ut der. Hadde du spurt for et år siden om vi 12 måneder senere ville se slike temperaturer som vi gjør nå, ville neppe noen svart «ja» på det.

Gruer seg til orkansesongen

– Dette med støvtransporten fra Sahara, kan det påvirke orkansesongen på noen måte? Jeg hører jo at det fryktes den vil starte tidligere, vare lenger og bli mer intens i år.

– Det viktigste da er den høyere temperaturen i havet. Energien i orkanene kommer fra fordampning av vann, kondens som kommer høyere opp i atmosfæren fungerer som en motor. Varmere vann betyr også at tropiske orkaner kan dannes over større områder, som tidligere har vært for kalde.

I tillegg: Når havet blir varmere, blir mer energi tilgjengelig, og da kan stormene bli sterkere enn før. Det vi også har sett de siste årene, er at tropiske orkaner har tiltatt i styrke mye raskere enn normalt, de går gjerne fra en kategori 1 til en kategori 3, 4 eller til og med 5 bare over noen få dager.

Til slutt venter vi færre orkaner i El Niño-år, og flere i La Niña-perioder. Utover sommeren venter vi å gå inn i en kaldere, motsatt fase, altså La Niña, som favoriserer en verre orkansesong. Samtidig venter vi at det tar tid før den høye temperaturen i vannet avtar. Det er en situasjon vi ikke har sett før, og som nok gjør at mange gruer seg litt.

– Men du går ut fra at dette er på hell?

– Ja, jeg vil nok ikke vinne masse penger om jeg tipper på at vi får lavere temperaturer mot høsten. El Niño-effekten avtar nå, så jeg vil tro havtemperaturene mot slutten av sommeren og utover høsten vil ligge litt lavere enn fjorårets. Samtidig tror jeg nok 2024 jevnt over vil bli varmere enn 2023 – vi ser ofte at det andre året i en El Niño-fase er varmere enn det første året.

Ukjent terreng

– Kommer vi til å merke alt dette her i Norge?

– Generelt har El Niño liten påvirkning på været i Nord-Europa. Det er mer tydelig påvirkning langs ekvator og i Det indiske hav. Der ser vi også tydelige utslag, som mye nedbør på Afrikas horn og i California. El Niño og La Niña har generelt lite å si i Nord-Atlanteren, samtidig har vi dette uvanlig varme vannet. Vi vil nok merke det, men det er vanskelig å si hvordan.

– Det er litt ukjent terreng, dette?

– Ja, som sagt har vi ikke sett en tilsvarende situasjon før, med så høye temperaturer i Atlanteren. Det er drivkraft for fordampning og mye av været, ikke bare tropiske orkaner. Dessuten har vi jo sett før at tropiske orkaner ender opp i lavtrykk som kommer inn over Vestlandet. Så disse høye temperaturene kan gi mye nedbør utover også her.

Og disse temperaturene påvirker ikke bare vær og vind. De påvirker alt som lever i havet. Marine hetebølger kan slå ut fauna, i alle fall den som er bunnfast, og ikke kan flytte på seg. Som koraller. Det vil også påvirke hvordan fiskearter beveger seg, algeoppblomstring, og så videre. Så situasjonen er alvorlig.