EUs system for handel med utslippskvoter var det første store internasjonale klimakvotesystemet som ble etablert. En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter.
Handelen i EUs kvotesystem (forkortet EU ETS) startet opp i 2005 og omfatter nå rundt 10 000 punktutslipp og 40 prosent av unionens klimagassutslipp (ca. 1,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i 2021). Norge har vært med i EUs kvotesystem siden 2008. Om lag halvparten av de norske utslippene er kvotepliktige.
Figuren nedenfor viser utviklingen i kvoteprisen siden 1. januar 2008. Prisen har økt mye siden midten av 2017, noe som har bidratt sterkt til store utslippskutt.
Siden desember 2020 har prisen på CO₂-utslipp nådd nye toppnivåer, blant annet knyttet til enigheten om et forsterket klimamål og klimalov i EU. I 2030 skal EUs klimagassutslipp være minst 55 prosent lavere enn i 1990. Innen 2050 skal EU nå netto nullutslipp av klimagasser.
Dekker økende andel av globale utslipp
Flere land og regioner har fulgt etter EU. Ved begynnelsen av 2024 var 36 systemer for handel med utslippsretter i drift, og de dekket til sammen 18 prosent av verdens klimagassutslipp.
Eksempler på andre kvotemarkeder er Kinas nasjonale kvotesystem, RGGI (11 østlige delstater i USA), California, Sør-Korea og Storbritannia. Kartet nedenfor viser hvor i verden det er etablert kvotemarkeder og hvor slike markeder er planlagt eller vurderes.
Inkluderes også andre systemer for prising av utslipp (som CO₂-skatter og -avgifter), ble om lag 24 prosent av globale utslipp dekket av en form for prising i 2024, ifølge Verdensbanken.
- Les mer: Globale utslipp av klimagasser.
Et tak på utslipp
I kvotesystemer setter myndighetene et tak på total tillatt mengde utslipp istedenfor å regulere utslippene fra hver enkelt fabrikk eller installasjon. Ved å handle med kvoter på et marked, koordinerer bedriftene seg imellom hvem som skal redusere utslippene og hvor mye. Myndighetene pålegger utslippskutt ved å senke taket på den totale utslippsmengden.
Individuelle utslippskvoter deles ut gratis eller auksjoneres. I klimakvotesystemene gir hver kvote rett til å slippe ut ett tonn CO₂ (eller andre klimagasser regnet om til CO₂-ekvivalenter). Hvis det er dyrt for en bedrift å kutte sine utslipp, kan den kjøpe kvoter og dermed i praksis betale en annen bedrift for å kutte ekstra. På denne måten gir kvotesystemet utslipp en kostnad og reduksjoner en verdi.
Kvotesystemer kombinerer styring og sikkerhet med fleksibilitet og usikkerhet, skriver forskerne Jørgen Wettestad og Lars H. Gulbrandsen i en bakgrunnsartikkel. Styringen består i at det totale antall kvoter bestemmes politisk; fleksibiliteten besørges av at selskaper og aktører kan kjøpe, selge eller spare kvoter. Sikkerheten består i at utslippsmålsettinger nås; usikkerheten gjelder til hvilken pris og hvor stort insentiv som egentlig gis til mer langsiktig omstilling og teknologiendring.
EU: Reformer og skjerpede klimamål
Kvotemarkedet er EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel. Sektorene som er inkludert i markedet, er kraftproduksjon og varme, energi-intensiv industri som stål, aluminium, sement, kjemi, papir med flere, samt luftfart. De øvrige delene av økonomien som byggsektoren, transport og landbruk er ikke med i kvotemarkedet og kalles ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp herfra reguleres med andre klimapolitiske virkemidler.
EU-toppmøtet vedtok i desember 2020 å skjerpe klimamålet for 2030. For at sektorene som er omfattet av kvotesystemet skal levere sin andel av utslippskuttene, var det nødvendig med nye reformer. EU-kommisjonen presenterte sine reformforslag i juli 2021. I desember 2022 kom EUs ministerråd (medlemslandene) og Europaparlamentet frem til enighet om å styrke og utvide kvotesystemet, og reformene ble vedtatt i april 2023. Hovedpunkter:
- Utslippene i kvotesystemet skal i 2030 være 62 prosent lavere enn i 2005. Taket på de totale utslippene senkes hurtigere – fra 2024 reduseres den samlede kvotemengden med 4,3 prosent per år.
- Skipsfart ble tatt inn som ny sektor i kvotesystemet fra 2024.
- Det opprettes et eget, nytt kvotesystem (ETS II) fra 2027 for sektorene bygg og veitransport. Disse sektorene vil bli regulert både med det nye kvotesystemet og nasjonale tiltak som i dag.
- Et sosialt klimafond opprettes fra 2026. Det skal bidra til at det grønne skiftet blir sosialt rettferdig.
EUs langsiktige mål om netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 betyr at kvotemengden må senkes videre etter 2030. Ifølge eksperter på kvotemarkedet innebærer de siste reformene at taket på utslipp senkes til null i 2040.
Global karbonpris?
På 1990-tallet så enkelte for seg at nasjonale og regionale kvotemarkeder ville vokse sammen til ett globalt marked. I dag forventer en heller forsiktig integrasjon mellom markeder på regionalt nivå og mulige koplinger mellom markeder på sikt, skriver Wettestad og Gulbrandsen.
«Historien om klimakvoter er foreløpig verken en rungende suksess eller en total fiasko. Prisene så langt har vært for lave til å gi kraftfulle insentiver til radikal klimaomstilling. Men fungerende markeder har blitt etablert og klimakvoter har satt klima høyere på dagsorden i bedriftene enn før,» skriver de.