Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Hvordan kan Europa ruste seg for å unngå nye økonomiske sjokk i det grønne skiftet?
• Betinget optimisme for Tysklands Energiewende
• Norge og EU: EØS-utredningen; havbunnsmineraler og omdømme; risikabelt å satse på kvotekjøp i klimaavtalen med EU
• Oppdatert kalender: EØS-jubileum denne uken

Unngå nye sjokk med mer fremtidstenkning, flere utenlandskabler, utfasing av gassnett

Nyheten: En rapport skrevet av syv ledende europeiske energiøkonomer trekker lærdommer av energisjokket etter Russlands invasjon av Ukraina og foreslår grep for å sikre Europas energiforsyning og konkurransedyktighet.

Bakgrunn: Europa klarte seg gjennom krisen med kutt i forbruk, import av flytende gass og støttetiltak for industri og forbrukere, og hadde flaks med mildt vintervær. Men tiltakene fra 2022 vil ikke være tilstrekkelig selv på mellomlang sikt, skriver forskerne i rapporten som er gitt ut av det tyske Ifo-instituttet.

Dette er fem lærdommer energiøkonomene trekker frem:

• Integrerte markeder mot avhengighet: Overgang til ikke-fossile energikilder reduserer strategisk avhengighet og gir lavere strømpriser. Europa må få bedre integrerte kraftmarkeder og gassnett. Avhengighet på nye områder må unngås, for eksempel for metaller til det grønne skiftet eller hydrogen.
• Ikke ødelegg markedene: Det gjelder å unngå kortsiktige politiske tiltak som forvrenger markedssignalene. Markedet er best på å fordele knappe energiressurser. Landene må skaffe seg økonomisk handlingsrom til å trå til med støtte når det trengs. Det kan gjøres ved å fjerne fossil-subsidier og øke inntektene fra CO₂-prising.
• Planlegg gassutfasing: Både selskaper og husholdninger må bort fra naturgass som energikilde for å nå klimamålene. En bør begynne nå med å planlegge utfasing av gassnett, eller ombygging av deler av dem til å transportere hydrogen istedenfor naturgass. Storbritannia har alt begynt med dette.
• Opprett et «Foresight Office»: Mangel på fremtidstenkning førte EU inn i krisen da russisk energi ble utilgjengelig eller uakseptabelt å bruke. Et eget organ for fremtidstenkning må få en strategisk rolle. Oppdraget vil være å tenke fremover om potensielle kriser, overvåke globale trender og forutse risikoer. Organet ville også utvikle mekanismer som kan brukes i krisesituasjoner, som energikriser, forstyrrelser i forsyningskjeder, knapphet på råvarer eller storskala dataangrep.
• Bedre kommunikasjon: Ethvert tiltak må følges av en nøye planlagt kommunikasjonskampanje. Politikere må være ærlige på at overgang til fornybar krever store investeringer og at energiomstillingen gjør vondt i starten, men at dette gjøres for å sikre fremtidig velstand.

Vil du gå dypere? Rapporten går inn på en rekke andre problemer, som å sikre Europa nok råvarer til det grønne skiftet og betydningen av å utvikle en reell sirkulær økonomi i industrien. Mange vil nok merke seg en ganske hard kritikk av EUs «karbontoll» CBAM. Forskerne mener Europa ville vært bedre tjent med at en klimaklubb ble opprettet av G7- eller G20-landene, der klimapolitikk for industri ble harmonisert.

2030-målene: Betinget tysk optimisme

Nyheten: Tyskland er nå på sporet av å klare sitt eget klimamål for 2030. Men de sliter med EU-målene for transport- og byggsektorene – de ikke-kvotepliktige utslippene.

Bakgrunn: Tysklands utslipp gikk ned med hele 10,1 prosent i 2023 sammenlignet med året før, viser foreløpige tall fra miljødirektoratet Umweltbundesamt (UBA). Det ble produsert mindre kull- og gasskraft. I industrien senket en svak økonomi og høye energipriser etterspørselen etter energi og dermed utslippene.

Fremskrivninger fra UBA viser nå at Tyskland ligger an til å nå det nasjonale klimamålet på 65 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Dette forutsetter at planlagt politikk gjennomføres – særlig massiv utbygging av sol- og vindkraft og store utslippskutt i industrien.

Det ser verre ut med å innfri målene Tyskland har forpliktet seg til i EU med kutt i transport, bygg og landbruk, altså målene i innsatsfordelingsforordningen. Innen 2030 må Tyskland ha halvert de samlede utslippene fra disse sektorene sammenlignet med 2005-nivået. Transport er særlig problematisk. Tyskland står i fare for å måtte kompensere for manglende måloppnåelse med å kjøpe kvoter fra andre EU-land som overoppfyller sine mål, skriver Clean Energy Wire. Slike kvoter kan bli dyre.

• Hvordan går det egentlig med Energiewende? Lytt til podkast fra Energi og Klima.
• Kritisk revisjon: Tysklands føderale revisjonsmyndighet er sterkt kritisk til regjeringens gjennomføring (sammendrag på engelsk) av energiomstillingen i en fersk rapport. Revisorene kritiserer blant annet for langsom utbygging av landbasert vind og kraftverk som skal balansere variabel sol og vind, og at nettutbyggingen ligger langt etter tidsplanen. Klima- og økonomiminister Robert Habeck reagerte ganske bryskt på rapporten, og sa at han ikke kunne forstå kritikken.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Norge og EU: EØS-utvalget om Norges energisamarbeid med EU

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene (abonner på gratis nyhetsbrev og få artiklene hans i innboksen fortløpende). Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Tusenvis av selskaper i EU slipper nye bærekraftregler – gjelder også Norge

EØS-utvalget: Norge må avklare sitt energiforhold til EU: Dette er etter det Energi og Klima forstår en av beskjedene politikerne vil få når EØS-utvalget kommer med sin innstilling over påske.

Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS

Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge

Rapport: Risikofylt for Norge å satse på fleksibilitetsordninger

En forskningsrapport utgitt av Cicero analyserer konsekvensene for Norge av den store oppdateringen av klimaregelverket som EU har vedtatt (Fit for 55). Forskerne konkluderer med at det er «risikofylt for Norge å forvente å kunne bruke utstrakt av fleksible mekanismer for å oppfylle de ulike målene i klimaavtalen med EU.» Dette øker presset på regjeringen om å kutte utslipp hjemme og så raskt som mulig, slår rapporten fast.

EUs mange klimatiltak i Fit for 55 øker også tempoet for norske beslutningstakere i forvaltning og næringsliv. Hastigheten og omfanget gjør det krevende å følge med på, forstå og påvirke utviklingen. «Det er også utfordrende at Norge mangler en nasjonal politisk strategi for omstilling som landet kunne ha brukt til å møte endringene fra EU med. Generelt representerer EUs grønne giv derfor en demokratisk utfordring for Norge,» skriver forskerne.

• Rapporten ble debattert på et frokostmøte 19. mars, se opptak.

Barth Eide: Havbunnsmineraler «Norges mest krevende omdømmesak»

Stortingsvedtaket om åpning for å vurdere utvinning av havbunnsmineraler var et av temaene under møtet i Stortingets europautvalg 15. mars. Utenriksminister Espen Barth Eide kalte saken Norges mest krevende omdømmesak akkurat nå. Europaparlamentet har vedtatt en resolusjon som kritiserer stortingsvedtaket, og kritikken har vært skarp fra flere hold.

Saker på høring

Energidepartementet: Høring om EUs fornybardirektiv. Frist: 29. mars.

Miljødirektoratet: Høring om planer om Hesselø havvindmøllepark utenfor Sjælland i Danmark. Frist: 1. april.

Miljødirektoratet: Høring om forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Frist: 23. april.

Fra tankesmier og forskning: Velgerne ikke lei av ambisiøs klimapolitikk

Tilbakeslag, hvilket tilbakeslag? Et flertall av velgerne i Frankrike, Polen og Tyskland ønsker fortsatt mer ambisiøs klimapolitikk, ifølge en ny, stor undersøkelse som vi har omtalt i Energi og Klima. Det er imidlertid stort sprik mellom de ulike moderate partienes velgere i holdninger til konkrete klimatiltak. Forskerne bak studien mener at partiene ikke må hoppe på fortellingen om et «greenlash» mot klimapolitikken, og isteden fokusere valgkampen mot Europa-valget på hvordan miksen av klimapolitiske tiltak kan videreutvikles.

Nye data: Bedre oversikt med god visualisering

Energidata for EU og Norge: Eurostat slår til med en ganske imponerende samling grafikk og data om energiforbruk og -produksjon i EU-landene og Norge.

EUs grønne giv i én infografikk: Ikke mindre imponerende er jobben Jacques Delors Institute har gjort med å visualisere hele EUs grønne giv, Fit for 55-lovene og EUs klimapolitikk i én eneste infografikk.

Fit for 55 – oppdatert: Europaparlamentets tankesmie har en oppdatert orientering om Fit for 55-tiltakene.

Notert: Klimarisiko, bygninger, nordområdene

Systematisk undervurdering av klimarisiko: Vi mangler verktøy til å forstå klimakrisen. Derfor er det en fare for at vi undervurderer risikoen som klimaendringene representerer. Dette er en av konklusjonene som EUs miljøbyrå (EEA) i København trekker i sin første rapport om vurdering av klimarisiko, European climate risk assessment. Les Alf Ole Asks nyhetsanalyse av rapporten.

• All ny infrastruktur må kunne stå imot virkningene av klimaendringene. Det må prege all planlegging, slår EU-kommisjonen fast i en oppfølging av klimarisikorapporten.

Grønnere bygninger: Europaparlamentet vedtok 12. mars endringene i EUs bygningsenergidirektiv. Blant hovedpunktene: Subsidier til nye gasskjeler og annen fossil oppvarming vil bli forbudt fra 2025. Det langsiktige målet er å fase ut all fossil energi i oppvarming og kjøling innen 2040. Alle nye bygg skal være nullutslipp fra 2030, offentlige bygg fra 2028. Boligbygg skal ha solceller fra 2030. Ifølge Euractiv er det opprinnelige forslaget kraftig utvannet. Medlemslandene i EU må godkjenne direktivet formelt før det kan tre i kraft.

EU til stede på Grønland: EU har åpnet et eget kontor i Nuuk på Grønland. EU skal blant annet investere i utvinning av kritiske råmaterialer og utvikle energiindustri, som grønn hydrogenproduksjon.

Klimastrategi for nordområdene: Det tyske forsvarsdepartementet presenterte denne uken en ny strategi for forsvar og klimaendringer (engelsk). Forsvarsminister Boris Pistorius forventer økt militær aktivitet i Arktis, særlig fra Russland.

Danmark trenger strakstiltak: Tross fremskritt er Danmark fortsatt ikke på sporet av å klare klimamålet for 2030 (70 prosent kutt i utslipp sammenlignet med 1990-nivået), skriver det uavhengige Klimarådet i sin 2024-rapport. Rådet foreslår tiltak innen landbruk (innføre karbonavgift), transport og forbruk. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Russlands utslipp øker: Klimapolitikk er knapt nok til stede på den russiske presidentens radar. Landets utslipp øker, og det vil de fortsette med mot 2030, ifølge Climate Action Tracker.

Innflytelsesrike dansker: Morten Helveg Petersen og Niels Fuglsang er begge på en liste over de fem mest innflytelsesrike medlemmene av Europaparlamentet på energiområdet. Det er analysebyrået EU Matrix som har laget rangeringen. Der kan du også se hvem EU Matrix mener har mest å si på klima- og miljøfeltet.

Kalender: På dagsordenen fremover

20.-21. mars: Brussel: European Research and Innovation Days, konferanse.

21. mars: Stockholm: Klimatpolitiska rådet legger frem sin årlige rapport om Sveriges klimapolitikk.

21. mars: Brussel: EDF legger frem scenario for netto nullutslipp.

21.-22. mars: Brussel: 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Statsminister Jonas Gahr Støre er i Brussel. Møter EUs stats- og regjeringssjefer 22. mars. Norge og EU skal undertegne avtale om grønt industripartnerskap.

21.-22. mars: Brussel: EU-toppmøte. Forsvar, sikkerhet og Ukraina blant temaene på agendaen.

25. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes. Forslaget til klimamål for 2040 er en av sakene på dagsordenen.

26. mars: Brussel: Ministermøte i EU om et klimanøytralt samfunn i 2050.

2.-5. april: Brussel: Connecting Europe Days, konferanse.

9.-13. april: Paris: Festival of the New European Bauhaus.

10. april: EU-kommisjonen legger frem gjennomgang av dialogmøter den har hatt med industrien og organisasjoner om den grønne omstillingen.

10.-11. april: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

11. april: EØS-utredningen legges frem. Les vår artikkel om utvalget: Norge må avklare tydeligere hva slags energisamarbeid vi ønsker med EU.

17.-18. april: Uformelt EU-toppmøte. Økonomi og konkurransedyktighet på agendaen.

22.-25. april: Siste plenumsmøte i Europaparlamentet før valget.

23. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. mai: Brussel: EUs energiministre møtes.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

9. juni: Parlamentsvalg i Belgia.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

30. juni: Brussel: EUs medlemsland må levere endelig versjon av nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Midten av juli: Europaparlamentet stemmer over ny president til EU-kommisjonen.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no, EØS-utredningen).